-Det handler om menneskeliv – og vi behøver orionflyene

Hele Sarinor handler om å berge menneskeliv, og et ønske om å være verdensledende på søk- og redning i nordområdene. Og for å være det, er orionflyene på Andøya en svært viktig ressurs for å redde menneskeliv.

 

Hele SARiNord handler om å berge menneskeliv, og et ønske om å være verdensledende på søk- og redning i nordområdene. Og for å være det, er orionflyene på Andøya en svært viktig ressurs for å redde menneskeliv.

-SARiNord er bygget opp av flere arbeidspakker, og den første handlet om et behov for en mer standardisert teknologi, og et standardisert innhold i alarmmeldinger. At meldingen blir forstått, sier prosjektleder og professor ved handelshøgskolen og Nordområdesenteret i Bodø og Frode Nilssen.

Som eksempel på en vanskelig alarmsituasjon forteller Nilssen om da en mann ringte og fortalte at det var en fiskebåt til sjøs uten mannskap.

- Og etter hvert som vi snakket, kom det fram at han var kapteinen på båten, at han lå i havet og ringte fra mobilen sin. Den gangen ble både mannen og båten reddet, forteller Nilssen.

I januar 2016 skal SARiNOR sette i gang den siste arbeidspakken (WP7) som handler om trening, planlegging og erfaringer fra faktiske redningsøvelser.

Hovedmålet er å komme med gode innspill til hvordan øvelser og trening kan forbedre planlegging, gjennomføring, og evaluering av SAR-operasjoner.

-Vi har mange aktører innen redningstjenesten i nord, både helikopterberedskap, militæret, Hovedredningssentralen (HRS) og ikke minst oljeselskaper med privat beredskap. Men en viktig ressurs i dette arbeidet, slik jeg ser det, er orionflyene, sier Nilssen.

 

Orionflyene – mer enn militær beredskap

Orionflyene kan raskt bistå i redningsaksjoner og har ifølge Nilssen vist seg å være en viktig funksjon innenfor søk og redning. En funksjon som kan gå tapt ved en nedleggelse.

I dag har Andøya flystasjon med sine Orion-fly hovedansvaret for å overvåke maritim aktivitet og hevde norsk suverenitet i nordområdene. I høringen i forsvarets fagmilitære råd i høst meldte forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen et ønske om å legge ned hovedflystasjonen på Andøya, fase ut oreonflyene og erstatte dem med satellitter, mindre fly og droner.

- Uten å overdrive, så har vi pekt på Orion som en stor ressurs i redningssystemet her nord. Flyene har lastemuligheter for livbåter, mat og annet nødvendig overlevelsesutstyr. Og de som jobber som operatører på disse flyene er noen av de dyktigste i Europa i å identifisere folk i havsnød, sier Nilssen.

Behovet for orionflyene, handler om mer enn militær overvåkning. Det handler ifølge Nilssen om SARiNORs hovedmål.

- En drone kan ikke redde menneskeliv på samme måte som  de bemannede P3 flyene, som kan ta betydelig nyttelast, slik redningspakkene som orionflyene kan utrustes med, sier han, og legger til at det høyst sannsynlig vil bli vanskelig å erstatte Orion-kapasiteten med droner i redningsarbeidet i nordområdene.

 

Samfunnsoppdrag utover det militære

Direktør Bent-Ove Jamtli ved hovedredningssentralen i Nord-Norge (HRS) støtter Frode Nilssen. Og mener Orion er særdeles viktig i nordområdene, særlig med tanke på rekkevidden flyene har i Barentshavet og Nordishavet.

- Orionflyene kan droppe overlevelsespakker til folk i nød, og er de eneste som kommer seg så langt ut til havs på kort tid. De er godt utstyrt og kan sette opp samband mellom mennesker i havsnød og oss på HRS, sier Jamtli.

Han mener Orion har et samfunnsoppdrag utover det militære, og at man behøver Orion på laget for å opprettholde en solid redningstjeneste i nordområdene.

- Jeg registrerer at forsvarssjefen har vurdert det militære oppdraget til orionflyene, og har konkludert med at Forsvaret kan erstatte det med droner, men slik jeg ser det, er det ikke samfunnsøkonomisk fornuftig om hver eneste etat skulle ha sine egne ressurser for å dekke alle behov, sier Jamtli 

I tillegg til det militære oppdraget orionflyene har, så inngår de også i den nasjonale redningsberedskapen.

- De er også en viktig ressurs i den nasjonale atomberedskapen som Statens strålevern har ansvaret for. Statlige ressurser skal dekke samfunnets behov, både for å beskytte, men også bidra til å legge til rette for fiskeri og annen næringsvirksomhet gjennom trygghet. Det er tross alt det vi lever av her i landet, sier Jamtli.

 

Et menneskelig aspekt

Et annet element som er viktig i forhold til Orion, er kapasiteten til å koordinere fly og helikoptre som deltar i en redningsaksjon for å ivareta flysikkerheten. Orion kan i tillegg forsterke signaler før de sendes videre, gjennom å opprette samband mellom de forskjellige redningsaktørene i en aksjon.

-Dette menneskelige aspektet, kan ikke en drone fylle. For et par år siden så var det en krabbetråler som var langt nord i Barentshavet, utenfor helikopter- og radiodekning. Og det var bare så vidt at vi fanget opp et svakt nødsignal via satellitt. Og det eneste som nyttet da, var å sende Orion, det var den eneste muligheten for å verifisere at det var snakk om en reell nødsituasjon, sier Jamtli.

Den menneskelige faktoren som omhandlet kontakt og formidling av beskjeder, ville ifølge Jamtli vært umulig for en drone å gjennomføre.

- Båten tok inn vann, og mannskapet på seks personer hadde stått på i tre døgn for å holde båten flytende, forteller Jamtli.

Uten Orion den gangen, så kunne det gått riktig galt.

- Mannskapet var veldig alene, og det var betryggende for dem at de ikke var overlatt til seg selv mer. Orion fikk opp moralen, og mannskapet fikk nytt håp i krisesituasjonen inntil Kystvakten, som lå 15 timer unna, nådde frem for å hjelpe, forteller Jamtli.

 

 Enestående i Arktis

 Et annet viktig element med orionflyene, er det bilaterale aspektet gjennom å bidra i redningsaksjoner på tvers av landegrenser.

 - USA har nå formannskapet i Arktisk råd, og gjennom redningsavtalen planlegges det nå en stor redningsøvelse i Alaska. Dette for å øve søk. Og skal vi vise at vi har kapasitet til å hjelpe til ved en større ulykke i havområdet nord for Alaska, så er dette kun mulig å gjennomføre med orionflyene, sier Jamtli.

Orion kan fly til Svalbard, laste på redningspakker, fly over Nordpolen og bidra i redningsaksjonen.

- Og deretter fly tilbake til Svalbard uten å lande i Alaska. Og denne flyvningen tar kortere tid enn å fly fra sentrale USA, sier Jamtli.

 Han mener at flyene er den eneste reelle ressursen i et arktisk redningssamarbeid, dersom det handler om USA, Canada eller Grønland.

 - Det at Norge har en bemannet tilstedeværelse er noe helt annet enn en ubemannet drone. Dette handler om store havområder, og det skal noe til for å håndtere situasjoner som kan oppstå i disse områdene, sier Jamtli.




Behovet for orionflyene, handler om mer enn militær overvåkning. Det handler ifølge prosjektleder og professor Frode Nilssen ved handelshøgskolen og Nordområdesenteret i Bodø, også om SARiNORs hovedmål. Som er å redde menneskeliv i nordområdene. (Foto: Christine Karijord)
Direktør Bent-Ove Jamtli ved hovedredningssentralen i Nord-Norge (HRS) mener Orion er særdeles viktig i nordområdene, særlig med tanke på rekkevidden flyene har i Barentshavet og Nordishavet. (Foto: SARiNOR)
Orion har en menneskelig kapasitet til å koordinere fly og helikoptre som deltar i en redningsaksjon for å ivareta flysikkerheten. (Foto: Luftforsvaret)
P3 Orion: P-3 Orion er et langtrekkende maritimt patruljefly. Flyet brukes hovedsakelig til overvåking og rekognosering, samt antiubåt- og andre maritime operasjoner. P-3 Orion kan også produsere informasjon til støtte for landoperasjoner, og har en stor rolle innenfor miljø- og ressursforvaltning. Videre er flyet en viktig bidragsyter til suverenitetshevding i norske farvann, samt søk- og redningstjeneste. P-3 Orion er utstyrt med høyelektronisk utstyr med kapasitet til å samle inn en rekke informasjonsformer, sammen med eventuelle våpen og redningsflåter. Forsvaret har i dag seks P-3 Orion-fly, som en del av 333 skvadronen under 133 luftving på Andøya. (Foto: Luftforsvaret) Kilde: Luftforsvaret

Nøkkelord