Ny rapport: Vil ha gründerstipend til "alle" for å få opp antall nyetableringer i nord

Kriss Rokkan Iversen (f.h.) og Kjersti Eline Tønnessen Busch i SALT applauderes av næringsminister Monica Mæland. Årets gründerkvinner. Foto: Martine Røiseland, Nærings- og fiskeridepartementet
"SALT", ved gründerne Kriss Rokkan Iversen (f.h.) og Kjersti Eline Tønnessen Busch, leverer kunnskap om og for kysten. Spesialkompetanse på det nordnorske marine miljøet og et brennende engasjement for formidling er god butikk. SALT er en av flere caser som er trukket frem i rapporten "Entreprenørskap i Nord-Norge". Foto: Martine Røiseland, Nærings- og fiskeridepartementet
De siste 20 årene har det dukket opp en lang rekke nye nordnorske foretak med stor suksess på både nasjonale og internasjonale markeder. Men få blir virkelig store. 

- Et nordnorsk «gründerstipend» vil supplere andre tiltak uten å ha til hensikt å «plukke vinnere», foreslår konsulentselskapet Menon Economics, som har sett nærmere på entreprenørskapet i Nord-Norge.

De mener landsdelen har et stort potensiale som ikke er tatt ut. Det kommer fram i den omfattende rapporten "Entreprenørskap i Nord-Norge". 

Ifølge rapporten sysselsetter bedrifter som i dag er yngre enn 10 år, over 50 000 personer i Nord-Norge. Det vil si at hver tredje sysselsatt i nordnorsk næringsliv jobber i en gründerbedrift.

Flere har suksess

De siste 20 årene har det dukket opp en lang rekke nye nordnorske foretak med stor suksess på både nasjonale og internasjonale markeder. 

For eksempel Brønnøy Kalk,som sender kalkstein ut i hele Europa til en verdi av 130 millioner i året. Eller Letsea på Dønna, som tester havbruksløsninger for over 300 millioner i året. Gifas i Gildeskål gjør det samme og selger også for over 300 millioner i året. Og Momek i Mo i Rana selger årlig avanserte verkstedstjenester for nær 100 millioner. Finnmark Rein selger nøye merket reinkjøtt for 130 millioner i året.  

Det finnes mange slike bedrifter i her i nord, men svært få har blitt virkelig store. I Nord-Norge er det bare Consto som har klart  å omsette for en milliard i løpet av noen få år, påpekes det i rapporten, der det spørres: 

- Er det vanskeligere å lykkes i Nord-Norge enn andre steder, eller handler det om mangel på kompetanse og vilje?

I Nord-Norge har det gjennom de siste 15 årene (2001-2016) blitt etablert 101 bedrifter per 1000 innbygger. Det samme tallet for hele landet er 141, eller 40 prosent høyere. Nord-Norge henger med andre ord langt etter mht. entreprenørskap her i landet. Figur 2-1 Antall nyetableringer per 1000 innbyggere (samlet for årene 2001-2016) Kilde: SSB

Det etableres mange færre bedrifter per 100 innbyggere i Nord-Norge i forhold til landet for øvrig.

- Hovedårsaken finner vi i sammenhengen mellom entreprenørskap og befolkningstetthet. Byfolk er oftere gründere enn folk i mer grisgrente strøk. Dette er naturlig, siden byene er preget av et større, mer variert og mer dynamisk næringsliv og et større lokalt kundegrunnlag, forklares det i rapporten, som videre understreker at:

- Det er fullt mulig å løsrive seg fra dette mønsteret. Selv innen landsdelen er det store variasjoner i gründerviljen.

Distriktskommuner på gründertoppen

På Nord-Norge-kartet fremgår det nemlig at selv om de fleste byregionene har relativt høye nyetableringsrater, blir de slått av av enkelte distriktskommuner:

Porsanger, Gratangen, Vega, Kautokeino og Moskenes har høyere nyetableringsrater enn de fleste bykommunene.

Befolkningsrike kommuner som Rana, Vefsn (Mosjøen) og Hadsel (Stokmarknes) har samtidig langt færre nyetableringer enn det man skulle forvente ut fra demografien.

- Det er med andre ord fullt mulig å tenke seg et Nord-Norge som er langt mer gründerpreget enn det vi ser i dag, påpeker konsulentselskapet. 

Flere nyetableringer, men langt fra nok

Antallet nyetableringer i landsdelen har gradvis har økt siden årtusenskiftet, fra om lag 2700 i 2001 til over 4000 i 2016, men denne trenden er den samme i stort sett hele landet.

- Det er derfor lite som peker i retning av at Nord-Norge er på vei til å ta igjen resten av landet på dette området, skriver Menon Economics.

Figuren  viser andelen foretak som fortsatt er aktive ett år etter oppstart og andelen som er aktive 5 år etter oppstart. Litt over halvparten av bedriftene i Nord-Norge har overlevd det første året, mens kun en tredjedel har overlevd etter fem år. Kilde: SSB

Med rundt 4000 nye foretak i året er det grunn til å forvente at entreprenørene bidrar sterkt til sysselsetting i landsdelen.

De fleste dør eller forblir små

Men, å overleve som nyetablert bedrift er vanskelig. To av tre bedrifter i Norge dør før det har gått fem år, ifølge rapporten Entreprenørskap i Nord-Norge, der konsulentselskapet Menon Economics har fulgt alle nyetablerte foretak i Nord-Norge fra 2006 til 2016.

Konklusjonen er at se fleste dør eller forblir små, men at noen få vokser seg store.

Likevel pekes det på at de senere årene har vist en positiv trend for vekstselskaper i Nord-Norge.

Klatrer mot toppen

I 2018 klatret de nordnorske fylkene markant på Dagens Næringslivs kåring av gaseller, som er en betegnelse på vekstselskaper.

Bildet er nå snudd opp ned fra situasjonen for ti år siden.

  • I 2011 havnet Finnmark, Nordland og Troms på henholdsvis 12.,14. og 18. plass.
  • I 2017 hadde Finnmark klatrer til 2. plass, Troms har klatret 15 plasser til 3. plass og Nordland klatret 10 plasser til 5. plass.

- At Nord-Norge nå fostrer frem flere gaseller viser at landsdelen har et godt grunnlag for økonomisk vekst, heter det i rapporten. 

Gaselleselskapene fra 2017 kommer fra ulike deler av næringslivet, men sjøbaserte selskaper dominerer.

Det finnes ingen garanti for at en oppstartbedrift vil overleve og bidra med verdiskaping og arbeidsplasser til Nord-Norge. De fleste vil feile eller dø. Men skal vi skape mer dynamikk i næringslivet og nye sterke bedrifter, må vi ha flere oppstartsbedrifter med potensial å ta av. Nord-Norge trenger med andre ord mer entreprenørskap, konkluderes det i rapporten.

Tre tydelige anbefalinger

Som ikke har oppskriften på hvordan man skal få økt verdiskaping gjennom entreprenørskap, men som likevel kommer med tre tydelige anbefalinger:

  1. Et lite gründerstipend til entreprenører som når ut til de fleste med vekstambisjoner. Tanken er å få flere til å starte. Fylkeskommunene kan ta ansvar for å skille de gode prosjekter fra de dårlige i utvelgelsesprosessen.
  2. Rette mer innsats mot de som faller ut av videregående skole. De skoletrøtte kan skape mye gjennom entreprenørskap, de må bare vite hvordan.
  3. Opprettelse av en ekspansjonsgaranti for banklån som finansierer vekstplaner utenfor Nord-Norge i litt mer modne bedrifter. Det trengs for å stimulere nordnorske entreprenører til å ta risiko i mer ukjente markeder.

Rapporten avslutter med å vise til den verdenskjente økonomen professor Josh Lerners ord i boka «Boulevard og Broken Dreams», om hvorfor offentlige tiltak for å skape vekst gjennom entreprenørskap så ofte feiler.

"Å finne de beste entreprenørene er som å stikke et periskop ned i en gryte med chili-con-carne for å finne store bønner. Du ser ingen ting fordi du ikke har kompetanse til å skille de gode fra de dårlige ideene." 

- Et nordnorsk «gründerstipend» vil supplere andre tiltak uten å ha til hensikt å «plukke vinnere». Det skal bidra til at underskogen av unge bedrifter får bli større, hevder rapportskribentene. 

Tags