Bokomtale: Deler erfaringer fra 40 år med polarliv: – Nøler du kan det være over

Kjell Reidar Hovelsrud
Svalbardveteran og hundeelsker: Kjell Reidar Hovelsrud har et nært og kjært forhold til hundene, noe som han også skriver om i boka "Svalbard - På livet løs". Foto: Privat.
Kjell Reidar Hovelsrud (72) har levd et eventyrlig polarliv med opplevelser de fleste av oss bare kan drømme om og satt livet til flere ganger. – De sier jeg har flere liv enn en katt!

I sin siste bok «Svalbard – på livet løs» trekker forfatter og fangstmann Kjell Reidar Hovelsrud en rød tråd fra isbjørnfangst, polarliv og klima gjennom over 40 år med levd polarliv, til i dag.

Hovelsrud har levd et eventyrlig liv med opplevelser de fleste av oss bare kan drømme om. 40 år med ekspedisjoner, forskning, fangst og turoperatørvirksomhet har lagt grunnlaget for både foredragsvirksomhet og rådgivning for polare ekspedisjoner.

Men den slags erfaring kommer ikke gratis:

Kjell Reidar Hovelsrud
Veteran: Kjell Reidar Hovelsrud har levd polardrømmen i over 40 år. Foto: Privat.

– De sier at katter har ni liv, men at jeg har 12, humrer svalbardveteranen.

Grønlandshunder i beste Bærum

Fra pensjonisttilværelsen på Hønefoss har Hovelsrud nå skrevet sin fjerde bok fra Svalbard, spekket med historie og dramatikk. Leseren tas med inn i en verden der det meste kan ta livet av deg, det være seg isbjørner, usikker is, skiftende vær, isende kulde eller rett og slett klimaendringene.

Det hele startet da han som tenåring fra beste Bærum dro til fjells for å grave seg ned og bo i en snøhule.

– Tja, jeg kom hjem fra Svalbard en dag, med et knippe grønlandshunder. Det gjorde seg ikke noe særlig i Bærums tettbebyggelse. Så jeg flyttet til skogs først på syttitallet, sier Hovelsrud, som tidlig var medlem av den lokale trekkhundklubben.

14 måneder i isolasjon

Det ble mange turer med slede for å frakte skadde turgåere ned fra marka. Unggutten lyttet så det knakte da erfarne og hardbarka medlemmer av klubben fortalte fantastiske historier fra fangstlivet på Svalbard. Lengselen etter eventyr i isødet vokste seg sterk, og da han var 20 år gikk drømmen i oppfyllelse.

Bedøvelse av isbjørn
Stø hånd: Et feilsteg, og det er over. Forskningsprosjektet med merking av isbjørn på Svalbard førte til at bjørnen ble totalfredet i 1973. Foto: Privat.

Hovelsrud befant seg på Edgeøya som feltassistent og skulle fange isbjørn for første gang. Som en del av en liten gruppe fangstmenn og forskere, sto han nå høyst frivillig overfor 14 måneder i isolasjon uten mulighet for å kontakte omverdenen. De hadde riktignok med seg en liten sender, men den fungerte ikke lenger enn til juletider.

Forskningsprosjektet på slutten av 1960-tallet var medvirkende til at isbjørnen ble totalfredet i 1973.

– Østlendinger som vi var, hadde ingen av oss overvintret i polare strøk eller opplevd mørketiden før, forteller Hovelsrud.

Og de kjente hverandre knapt

På livet løs

Bok: Svalbard - På livet løs
"Svalbard - På livet løs" av Kjell Reidar Hovelsrud.

Boka har han kalt «Svalbard – på livet løs». Og han tuller ikke. Møtene med isbjørn og de ekstreme elementene er mange og dramatiske. At Hovelsrud overlevde skyldes evnen til å tenke klart og hurtig, samt forutse de neste ti sekundene.

– Klart jeg var redd da jeg befant meg inne i fangsthytta på Mushamna alene sammen med et rovdyr på et halvt tonn. Jeg trodde hjertet skulle komme ut igjennom brystet. Man må ha evnen til å ta valg der og da, for nøler du er det snart over.

– Klart jeg var redd da jeg befant meg i fangsthytta alene sammen med et rovdyr på et halvt tonn.
Forfatter av boka "Svalbard - på livet løs", Kjell Reidar Hovelsrud

Men jevnt over redd har han egentlig aldri vært. Det handler om å ta unna utfordringene og løse et problem av gangen når det uforutsette skjer – for det gjør det på Svalbard.

Gjennom isen

Leseren tas med på ski- og sledeturer alene i isende kulde – turer som egentlig skulle være på noen timer, men som ble en kamp for livet med uvær, åpne sår på beina og til slutt uten mat og drikke, hvor en enslig rein ble redningen.

Mushamna, Svalbard.
Fangsthytta på Mushamna bygde Hovelsrud selv, av drivved fra Sibir. Foto: Privat.

Vi leser beretninger om seks meter høye bølger, med Hovelsrud i en liten gummibåt i full drift mot polhavet. Og vi holder pusten på sju meters dyp når beltebilen han kjører alene i mørketiden går igjennom isen som lukket seg over ham.

– Jeg skulle egentlig hatt med meg hunden min, og da hadde jeg nok druknet for redde ham, for det var bare små sekunder om å gjøre. Det var virkelig flaks, sier Hovelsrud nøkternt.

Pelskledde barn

Hundene, ja. Spenningsboken glir over i en kjærlighetshistorie om en ung mann og en flokk grønlandshunder som deler alt. Hovelsrud gjør alt for hundene, fordi de gir alt tilbake.

Kjell Reidar Hovelsruds grønlandshunder, Svalbard.
Pelskledde barn: Kjell Reidar Hovelsruds grønlandshunder var og er høyt elsket. Foto: Privat.

– Det er betingelsesløs kjærlighet. De hundene gjør alt for deg. Drar sleden i timevis, jakter sammen med deg og redder deg fra isbjørn, om de må. Grønlandshundene er utrolig hardføre og mentalt sterke.

Litt som sin eier, kan man tenke seg. For selv om polarlivet har vært dramatisk, bærer ikke den erfarne fangstmannen med seg traumer. Det som skjer, det skjer.

– Ting skjer underveis, og du håndterer det og går videre, kommenterer Hovelsrud tørt.

Fangsthytte av drivtømmer

Frykten kan han føle på overfor de trofaste, pelskledde barna sine. Som da hundene lå ute i vinterstormen med orkan byger og sterk kulde i flere dager uten mat , fordi det ikke var mulig å komme seg til dem. Da været la seg, fant Hovelsrud til sin skrekk hundene under et lag med is. Han og partneren hakket løs hundene med flatsiden av øksen en etter en, og tinte dem opp inne i den vesle hytta.

Ekspedisjonslivet på Svalbard.
Drømmen: Hovelsrud var bare 20 år da drømmen om Svalbard gikk i oppfyllelse. P Foto: Privat.

Sist gang Hovelsrud var på øya, var i 2016. Han disponerer fangststasjonen  i Mushamna nord på Spitsbergen,  som han bygde av drivtømmer fra Sibir. Denne solgte han til Sysselmannen på Svalbard mot bruksrett. Rett som det er kommer turister innom for å ta hytta og mannen i nærmere øyesyn. Og den erfarne fangstmannen byr på historiene fra et rikt liv.

– Hvorfor ville du skrive denne boka?

– Det handler om å formidle budskap om de gamle ekspedisjonene og opp til i dag. Hvordan gammel kunnskap har formet dagens polfarere og hvordan klimaet har endret landskapet, stort sett til skade for både folk og dyreliv. Av den grunn har jeg også lagt vekt på bidrag fra noen av landets fremste forskere som forteller om klimautfordringene på Svalbard. Boken gjør også opp status for hav- og landpattedyr nå og i et fremtidsperspektiv, forklarer forfatteren.

Farlige klimaendringer

Det sies at den lille delen av året som kalles sommer i Arktis, bare regnes som en pustepause med dårlig sledeføre. Når sola varmer, forsvinner nattefrosten i damp, snøen råtner og blir ubrukelig.

Snøstorm på Svalbard
Tatt av vinden: På Svalbard kan det meste ta livet av deg. Det gjelder å være mentalt påkoblet til en hver tid. Foto: Privat.
De hundene gjør alt for deg.
Forfatter av boka "Svalbard - på livet løs", Kjell Reidar Hovelsrud

Fjordisen fylles av overflatevann og båtliv blir utfordrende. Men når kulda er tilbake, da smiler det arktiske mennesket. Nå kan livet begynne igjen.

Tenk deg så at denne pustepausen utvides. At bjørnen ikke kan bruke isen til jakt og at sommerbeitet til reinen ises ned. For å nevne bare noe.

Derfor handler boka også om klima.

– De økonomiske konsekvensene blir enorme for dem som bor i Arktis. Vi ser også økt trafikk via Nordøstpassasjen ettersom isen smelter. Alt henger sammen, sier Hovelsrud.

Det er den røde tråden i boka. At vi må kjenne hele historien for å ta gode valg for framtiden.

Rådgiver for polfarere

– Har du noe ugjort?

– Ikke egentlig, nei. Jeg ble en gang tilbudt et fangstområde i Canada, men takket nei grunnet prosessen med fangsthytta i Mushamna. Men det hadde vært noe for meg, mimrer Hovelsrud.

I fangsthytta på Svalbard.
Trange kår: Polarlivet byr ikke akkurat på vid intimsone. Foto: Privat.

Han har vært rådgiver for flere av de mest kjente polekspedisjoner i nyere tid og en rekke andre som har lagt ut på polferder. Det er andre tider.

– For 40 til 50 år siden kom ingen og hjalp deg om uhellet var ute. Du måtte stole blindt på deg selv, fullstendig isolert fra omverdenen.  Klart det er tøft i dag også, men vi var nok pionerer for vår tid. Forskjellen mellom da og nå er enorm, med tilgang til satellitt og nett som kan gi detaljer om ekspedisjonsdeltagernes situasjon daglig, sier Hovelsrud.

Helikopterhjelp er som regel ikke langt unna om ekstreme situasjoner skulle oppstå.

– Vi tenkte knapt på risikoen ved ekspedisjonslivet vi utførte i Arktis. Det var en helt annen tid. En tid det er viktig å formidle til den yngre garde i dag.  Vi må også ha med oss fortiden for å kunne forstå fremtiden, sier den pensjonerte fangstmannen ettertenksomt.

Heldigvis overlevde han et eventyrlig liv og er her for å fortelle den fantastiske historien.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: