Corona-virus i nordområdene kan få store konsekvenser

Illustrasjonsfoto: Norilsk, by i Sibir. Foto: Arkivfoto
Hva vil skje om coronaviruset kommer til mindre bosetninger i nordområdene? Forsker og lege Jon Øyvind Odland er tydelig på at risikoen er der, og at en potensiell spredning kan skje raskt.

Coronaviruset har med stormfart smittet mennesker i Kina, med noen færre smittetilfeller i andre land. Mens det for øyeblikket rapporteres om nesten 65.000 smittede og nærmere 1.400 dødsfall, hvorav flesteparten i Kina, kan man ikke utelukke at smitten kan treffe andre steder.

Hva som kan skje hvis viruset treffer nordområdene er ikke sikkert. Forsker og lege Jon Øyvind Odland er ikke sikker på om viruset kan komme til Arktis og nordområdene, men mener sjansen fortsatt er stor. Selv om forskjellen på en millionby i Kina og små landsbyer i nord er stor, er faren for smitte er fortsatt der. Én av grunnene til det er det tette inneklimaet.

- Det som er unikt med Arktis og urfolk,  er at man bor veldig spredt. Men inneklimaet er veldig tett. Det er få mennesker og isolerte bosetninger. Men får du et virus inn i den bosetningen, er det så tett inneklima at sjansen for at du smitter hele befolkningen er kjempestor, vel så stor som en vanlig norsk by som for eksempel Bodø, sier Jon Øyvind Odland.

Det er få mennesker og isolerte bosetninger. Men får du et virus inn i den bosetningen, er det så tett inneklima at sjansen for at du smitter hele befolkningen er kjempestor.
Jon Øyvind Odland, lege og forsker
Lege og forsker Jon Øyvind Odland. Foto: Elizabeth Åsjord Sire

Jon Øyvind Odland har reist mye i Russland, Grønland og andre steder hvor kulden holder folk innendørs. Da han besøkte hovedstaden i Republikken Sakha i Russland, Jakutsk, merket han selv hvor lite tid man tilbringer utendørs.

- Første gang jeg reiste til Jakutsk var det -45 grader, så jeg kledde meg for -45 grader. Jeg tror jeg var ute av huset fem minutter på formiddagen, og fem minutter på ettermiddagen. Resten av tiden var jeg i et veldig varmt hus, hvor det ikke var ventilasjon eller sirkulasjon. Hvis det da kommer et virus inn hvor de sitter tett og jobber tett, er spredningen for virus vel så stor som de som går ute i et tropisk klima der folk befinner seg ute i frisk luft hele tiden, fortsetter han.

Helsevesenet i nord og sør må ha full beredskap

Uten full beredskap i helsevesenet overalt, kan potensiell smitte fort spre seg. Jon Øyvind Odland tror beredskapen nå er dårlig fordi de ikke er vant med epidemier, men påpeker at dette også er et nasjonalt og regionalt ansvar. Selv om øvre myndigheter kommer med anbefalinger, er det helsevesenet på stedet som har det største ansvaret. Samtidig er det ikke så enkelt når avstandene er så store. Fra Tsjukotka i øst til Moskva tar det ni timer, og om man må sende en prøve til Moskva, kan det ta flere dager. I mellomtiden kan smitten bre seg med lynets fart.

- Det vil være vanskelig å lage en universell beredskap for et helt slikt område. Det må man gjøre regionalt og lokalt. Å følge beredskapsrutiner slavisk kan også forhindre at mange blir smittet.

Vinterturisme med mange turister fra Kina har også økt sjansen for potensiell smitte, selv om de nå kan ha reist hjem igjen. Selv om det ikke foreligger sikker informasjon om inkubasjonstid, tror man at mennesker som er smittet av coronaviruset kan gå mellom 2 og 14 dager fra de er smittet til de merker symptomer.

- Du kan reise mange ganger rundt kloden på 14 dager, og turister forflytter seg veldig kjapt. Turismen i nordområdene er de siste ukene gått ned drastisk fordi det er veldig mange kinesiske turistgrupper som er en stor del av de som besøker nordområdene.

Turismen i nordområdene er de siste ukene gått ned drastisk fordi det er veldig mange kinesiske turistgrupper som er en stor del av de som besøker nordområdene.
Jon Øyvind Odland, lege og forsker
Midnatsol
Hurtigruten MS Midnattsol i isdekket hav. (Foto: RV Navigator/Flickr.com under CC BY 2.0)  

Sette i verk sikringstiltak

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har sagt at det kan ta mellom ett og halvannet år før en vaksine er klar. Derfor må man bare vente, og behandle symptomene. Kommer det en lungeinfeksjon, må man behandle det som kommer på toppen av viruset. Å forhindre smitte og behandle komplikasjoner er det eneste man kan gjøre dersom noen har fått viruset. I nordområdene er det aller viktigste å forebygge smitteoverføring.

- Det kan hende man må isolere og stoppe turiststrømmen i enkeltområder. Man skal overhodet ikke blande inn fremmedfolk med hushold eller skoleklasser eller hva det måtte være. Og så er rene hygienetiltak, som for eksempel håndvask, viktige.

Samtidig må man være veldig oppmerksom på om noen blir syk eller får influensalignende symptomer.

- For å hindre spredning er det viktig å isolere mennesker som begynner å vise symptomer. Selv om alle kan snufse litt i blant, er det ikke verdt å ta noen sjanser når muligheten for smitte er så stor. Men det har også store konsekvenser for dagliglivet til folk, for alle kan jo gå ute og snufse en vinterdag, avslutter han.

De samme forholdsreglene gjelder 

Folkehelseinstituttet (FHI) samarbeider med andre land i Europa, særlig i Norden. De er også med i internasjonale smittevernnettverk der det utveksles mye informasjon mellom ulike land, hvor land kan sende inn spørsmål og få svar fra andre. Informasjon til befolkningen om hvilke forholdsregler de må ta er helt essensielt. På FHIs hjemmeside finnes det informasjon om hvordan man kan forebygge smitte og når man burde oppsøke helsehjelp. Blant annet skriver de at god hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med coronavirus.

Lege Helena Niemi Eide fra Folkehelseinstituttet jobber med smittsomme sykdommer og sier at mye av de samme forholdsreglene gjelder for nordområdene som andre steder.

Lege Helena Niemi Eide fra Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet.

- Av det jeg kjenne til er, det ikke noe spesielt med nordområdene i forhold til andre steder. Lignende problemstillinger finner man på tvers av kontinenter, forteller Helena Niemi Eide.

Tiltakene vil kunne endre seg etter hvor mange tilfeller som kommer, men generelt vil rådene være de samme. Skulle mange bli smittet, vil det naturlig nok ikke være hjemmekarantene som er det beste tiltaket. 

- Generelt er det større fare for smitte ved nærkontakt til noen som har fått påvist sykdommen. De som bor i samme husstand vil ha høyere risiko for å bli smittet om én av de får viruset.

De som bor i samme husstand vil ha høyere risiko for å bli smittet om én av de får viruset.
Helena Niemi Eide

- Det er de samme forholdsreglene som gjelder hos de som lever tett som hos andre. Man må være nøye med hånd- og hostehygiene, og prøve å holde seg litt unna de andre. Sykdommen smitter hovedsaklig ved dråpesmitte, som spres ved hosting eller at du har fått det på hendene og tar deg selv i øynene eller ansiktet. Hvis man merker noe, kan det gå fint å isoleres på et eget rom. Dette gjelder også for de som har vært i nærkontakt med personer som merker symptomer, avslutter hun.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: