Arne O. Holm mener Bodø Glimts bragd svarer på 20 års nordområdeambisjoner

Vi kjente det i hver fiber tirsdag kveld, vi som var samlet rundt gressmatta på Aspmyra i Bodø. Høstmørket hadde lagt ei, til årstida å være, oppsiktsvekkende mild hand over byen nord for Polarsirkelen.

Den nordnorske hymnen «Å eg veit meg eit land» ljomet fra tribunene ut på en fotballarena som, da den ble åpnet i 1966, hadde alt annet en europeisk toppfotball i tankene.

Fotballens øverste etasje

Men tirsdag kveld skjedde akkurat det.

Som så ofte før med dette arktiske fotballaget skulle det også tirsdag kveld skrives historie. Med det engelske topplaget Tottenham Hotspurs på besøk tok laget, byen og landsdelen for første gang steget inn i internasjonal fotballs øverste etasje, UEFA Champion League.

På hjemmebane.

Nord for Polarsirkelen.

Jeg husker en annen historisk bragd tilbake i 1975. Stivpyntet i Glimts farger tok vi den lange reisen fra nord til hovedstaden og fikk være med på kampen hvor et nordnorsk lag for første gang ble Norgesmester. Mer uvirkelig faktisk, enn at laget nå møter det aller ypperste innenfor europeisk fotball.

En veldig god opplevelse

Det har ligget i kortene lenge.

Uvirkelig blant annet fordi det fram til et stykke ut på 70-tallet var forbud mot nordnorske fotballag i den øverste nasjonale liga.

Derfor var det neppe tilfeldig at Glimts trener, Kjetil Knutsen, i forkant av tirsdagens kamp gikk tilbake til 1975 når han ble bedt om å forklare den sensasjonelle reisen mot europeisk toppfotball. Han var selv bare syv år da det sensasjonelle skjedde.

Jeg deltar ofte på pressekonferanser, men de handler sjelden eller aldri om fotball. I politikkens verden handler slike som regel om å kritisere motstanderen. Ganske annerledes skulle det vise seg når pressemøtene utspiller seg på en fotballarena. For her brukte de respektive trenerne, Kjetil Knutsen og Tottenhams danske trener Thomas Frank, nesten hele den tilmålte tida til å skryte av hverandres lag.

Litt taktikkeri, selvfølgelig, men samtidig en ektefølt respekt for motstanderens mangeårige arbeidsinnsats. Og fjernt fra daglige nyhetssendinger med en amerikansk president som forteller hvor dypt og inderlig han hater sine motstandere.

Det var rett og slett en veldig god opplevelse.

Under kampen satt jeg omtrent der jeg brukte å sitte da Glimt tok sine første spede spark på reisen mot de neste måneders motstandere: Manchester City, Juventus, Atletico Madrid, Monaco og Galatasaray. Denne kvelden herjet de til tider med Tottenham.

De som herjet mest

De som herjet aller mest har spilt fotball i Bodø siden før de kunne knyte skoene selv.

Motstanderen, Tottenham, har knapt engelske spillere på laget.

Engelske aviser spekulerte dagen før kampen i Bodø om et mulig oppkjøp. En styrtrik investor skal ha budt 60 milliarder kroner for Tottenham. Det er penger nok til å løse mange av de utfordringer vi sliter med i nord, men ikke nok åpenbart, til å kjøpe en klubb som blir rundspilt nord for Polarsirkelen.

Og dermed er vi tilbake der jeg startet denne hyllesten.

Nordområdesatsingen har gjennom 20 år hatt som mål å stoppe fraflytting, øke bolysten, styrke kulturen og den nordnorske identiteten. I tillegg til å skape lønnsomme næringsprosjekter, øke tilbudet av lokale opplevelser, styrke innovasjonskraften og det internasjonal samarbeidet.

Alt sammen sitater fra regjeringens siste nordområdestrategi.

Fotballklubben Bodø Glimt svarer på alt og mere til.

Nå er det selvfølgelig ikke slik at fotball binder en hel landsdel sammen. På ingen måte. Fotball er like mye hat som kjærlighet.

Men alle, både næringsliv, politikk og andre fotballklubber kan ta til seg at laget fra Bodø har vist hva som er mulig å få til i nord, bare sulten og viljen er der.

Kampen endte uavgjort 2-2, et resultat som viser at fotball ikke krysser av på alle honnørord.

Rettferdighet er et av dem.