Avviser at Tromsø sitter på en gjeldsbombe

Riksrevisjonen frykter en gjeldsbombe i nordnorske kommuner. I Tromsø er gjelda like stor som driftsinntektene uten at det bekymrer byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H).

Tromsø kommune har hatt et høyt investeringsbehov over tid, og vil fortsatt ha det i årene som kommer forteller byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H):

- Vi er en kommune i sterk vekst, og er nødt til å investere for å gi et godt tilbud til innbyggerne våre, sier han. 

Riksrevisjonen er mer bekymret for situasjonen. De har har undersøkt låneopptak og gjeldsbelastning i norske kommuner. Det siste tiåret har gjeldsnivået i norske kommuner økt med 16 prosentpoeng, og hver sjette kommune er sårbar for renteøkninger. 


Hver tredje kommune i Troms

Troms er ett av fylkene som trekkes fram med høy kommunegjeld. Her er mer enn hver tredje kommune i en utsatt posissjon. Fylkeshovedstaden Tromsø er en av dem. I 2013 utgjorde gjelda i Tromsø kommune 98 prosent av brutto driftsinntekter. 

Byrådslederen forteller at man har fått gjort en såkalt stresstest for å analysere risikoen ved en renteoppgang, og resultatet var ikke skremmende. Kommunen kan helt klart leve med et lite rentehopp, om renten øker med to prosent vil det gi kommunen en gevinst på to millioner kroner. 

- Det er fordi vi har sikret en del gjeld på faste avtaler, og i tillegg har vi endel renteinntekter på likviditetsmidler som er plassert, sier Hilmarsen, som også er opptatt av å få fram at den skattefinansierte delen av gjelden er mindre enn 98 prosent. 


Holder igjen på drift

Vissheten om at det står store investeringsprosjekter i kø gjør det viktig å være bevisst på pengebruken. 
- Vi har satt alt inn på å holde igjen på drift, slik at vi kan investere. Men, ser at utgiftsbehovet er økende i rettighetsbaserte tjenester som for eksempel helse og omsorg, barnevern og spesialundervisning. 

- På hvilke områder er det dere klarer å kutte? 

- Vi jobber kontinuerlig med å gjøre ting smartere og billigere. Vi tar bort unødvendig administrasjon, legger om til flere digitale tjenester for innbyggerne, og effektiviserer så mye som mulig. 



Kan gi forskjell i velferdstilbud

Riksrevisor Per-Kristian Foss har kanskje større grunn til bekymring for andre kommuner enn Tromsø. Han frykter at en renteøkning vil føre til store forskjeller i kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne. 
– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier Foss. 

Det er en analyse seniorrådgiver Jens Einar Johansen i KS støtter. Han mener hver kommune må analysere hvordan en eventuell renteøkning vil påvirke driften, slik Tromsø har gjort.
- De kan bygge seg opp et rentefond og på den måten lage seg en buffer. Før eller siden skal renta opp, men det har de sagt lenge nå uten at det har skjedd, så det med renteøkning er en potensiell risiko hver kommune må vurdere, sier Johansen. 

Men selv med lav rente er det betenkelig å ha høy gjeld, siden det begrenser den økonomiske handlefriheten, mener han. 



Moskenes har mest gjeld

Selv med en gjeld på 98 prosent av brutto driftsinntekter var Tromsø langt fra "verstingen" i Nord-Norge i 2013. Kostratallene viser at andre kommuner har langt høyere gjeld. I Sør-Varanger var gjelden på 123 prosent av bruttodriftsinntekte. De tre øverste på lista over forgjeldete nordnorske kommuner er Moskenes med 140 prosent, Vega med 133 prosent og Lyngen med 126 prosent. 

For Moskenes og Vega er det ekstra krevende at de heller ikke har noe disposisjonsfond. Moskenes hadde i tillegg et underskudd på drift. 

- Hvor er det disse kommunene kan kutte dersom renten stiger?

- Det vanligste er vedlikehold. Å skyve vedlikeholdet foran seg er en offentlig tradisjon. Vi ser at både kommuner, fylke og stat skyver vedlikeholdet foran seg til det blir et rehabiliteringsprosjekt. I tillegg kan man utnytte kommunens inntektspotensial bedre gjennom eiendomsskatt og høyere gebyrer for kommunale tjenester, sier Johansen. 


Stor prestasjon i Narvik

Hvorfor mer enn hver tredje kommune i Troms er på lista har han ingen god forklaring på, men trekker fram eksempler på at det er mulig å snu kursen. 

- Nordreisa er en kommune som satt hardt i det økonomisk, men som har klart å snu. Der var det til og med en Frp-ordfører som innførte eiendomsskatt. Narvik er et annet godt eksempel på at det er mulig, de var i en vanskelig økonomisk situasjon allerede før Terrasaken, og i løpet av sju år nå har de klart å snu situasjonen, det er en stor prestasjon, men har kostet innbyggerne mye, de har gjort harde prioriteringer, sier Johansen. 





Les hele rapporten fra Riksrevisjonen.