Arktiske urfolksledere: Vi stengte aldri ned

Edward Alexander
Edward Alexander er medleder i US Gwich'in Council International (GCI), som er en permanent deltaker i Arktis råd. Hans organisasjon har også fortsatt arbeidet sitt, uten å vite hva som blir resultatet av jobben de har gjort. (Foto: Trine Jonassen)

Anchorage (High North News): Selv om Arktisk råds arbeid ble satt på pause som følge av krigen i Ukraina, har urfolksarbeidsgruppene fortsatt å jobbe. Nå er bekymret for hull i klimadata fra Russland og velferden til sine russiske familier.

– Russland utgjør en stor del av Arktisk og all data fra Russland stoppet opp da Arktisk råds arbeid ble satt på pause og dermed også kontakten med våre brødre og søstre i Russland, sier Gunn-Britt Retter, leder av Samerådets avdeling for Arktis og miljø, som representerer samer fra Finland, Russland, Norge og Sverige.

Usikkerheten er – og har vært – monumental.

– Vi vet ikke hvilke hull det vil være i dataene. Vi aner ikke hva som har skjedd med klimaet i Russland i løpet av krigen, sa Retter da hun deltok på Arctic Encounter-konferansen i Anchorage, Alaska, under temaet Arktisk råd og urfolks identitet i et Arktis i endring.

Likevel holdt Samerådet arbeidet i gang under krigen mens de ventet på å få kontakt med sine russiske partnere, samtidig som det fokuserte på feltarbeid.

Samerådet samarbeider med arktiske stater, arbeidsgrupper, og andre faste deltagere om sirkumpolare forhold med jevnlige bidrag til arbeidsplaner for lederskapet i Arktisk råd. 

Det stoppet fullstendig.
Edward Alexander, medformann for US Gwich'in Council International

– Vi håper at dette kan bidra til arbeidet som foregår i Arktisk råd. Men det er vanskelig å vite hvordan det vil se ut etter krigen. Vi fortsetter likevel, uavhengig av den geopolitiske situasjonen.

Stoppet ikke

Edward Alexander er medleder av US Gwich'in Council International (GCI), en permanent deltaker i Arktisk råd. Hans organisasjon har også fortsatt uten å vite hva som vil bli resultatet av arbeidet deres.

Urbefolkningslederen fra Alaska – en høyreist mann – er den stolte bæreren av en vest utsmykket med intrikate perlebroderier som ligner dyrefotspor, toppet med noen imponerende bjørneklør rundt halsen.

Han forklarer at GCI også fortsatte å jobbe gjennom pausen. 

– Vi stoppet ikke og prosjektene ble ikke satt på pause, bortsett fra alt som var interaktivt mellom USA og Russland. Det stoppet fullstendig, forteller Alexander High North News.

Han sier til HNN at GCI ledet ett slikt prosjekt – et sirkumpolært brannprosjekt – som ble stoppet.

Arctic Encounter-debatt: Lori Townsend - Alaska Public Media, Edward Alexander - Gwich’in Council International, Gunn-Britt Retter - Samerådet, Nicole Wojciechowski - Inuit Circumpolar Council, Liza Mack - Aleut International. (Foto: Trine Jonassen)

– Men vi kunne fortsatt gjøre internt arbeid. Vi kan ikke arbeide med Russland, men vi kan arbeide med dokumenter, jobbe med forståelse, gjøre juridiske analyser, forklarer Alexander.

Lært en lekse?

– Men vi må fremdeles presentere dette arbeidet til arbeidsgruppen på et tidspunkt og spørre om det er korrekt og om vi kan gå videre i denne retningen sammen.

– Forhåpentligvis vil vi ha et sterkere Arktisk råd når dette er over. Jeg tror at alle har lært en lekse. Det fins ingen militær løsning på problemene i nord. Vi ønsker diplomatiske løsninger. Vi kriger ikke mot våre venner for å løse problemer. Vi snakker og inngår kompromisser, oppfordrer Alexander.

Han er spent på det kommende norske lederskapet etter Norges annonsering av programmet nylig.

– Norge har inkludert urfolk gjennom hele programmet. Det engasjementet er kritisk, sier Alexander og roser det norske Arktisk råd-teamet.

Nesten alle av oss har folk i det russiske Arktis.
Høvding Gary Harrison, US Arctic Athabaskan Council

– Det norske teamet har vært veldig imøtekommende når det gjelder å ta kontakt og å snakke med oss om deres prioriteringer, men også lyttet til oss om hva som er viktig for oss. Og det gjenspeiles i dokumentet.

– Jeg håper at mye av arbeidet som er gjort under pandemien og krigen får fokus og bli ferdigstilt tidlig under det norske leder skapet, og jeg håper at rådet vil se nærmere på noen av disse prosjektene, sier medlederenn i CGI.

Bak jernteppet

Høvding Gary Harrison fra Chickaloon Native Village og US Arctic Athabaskan Council er dypt bekymret over urbefolkningen i Russland, som bor bak det nye jernteppet.

– Nesten alle av oss har folk i det russiske Arktis. Vi vil vite hvordan de har det. Vi har for eksempel hørt at russiske myndigheter kaller urfolk inn i militæret og det bekymrer oss, sier høvding Harrison.

I løpet av krigen har Athabaskan Council mottatt blandede meldinger om urbefolkningen i det arktiske Russland.

De seks arktiske urfolksorganisasjonene som har permanent deltakerstatus i Arktisk råd

  • Samerådet
  • Inuit Circumpolar Conference (ICC)
  • Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON)
  • Aleut International Association (AIA)
  • Arctic Athabaskan Council
  • Gwich'in Council International

– Offisielle kanaler sier at alt er i orden, men vi hører det motsatte gjennom uoffisielle kanaler og vi hører om avhoppere, sier høvdingen med en bekymret mine.

Forrige november rømte to russiske menn over Beringstredet fra Sibir for å unngå å bli innkalt. Mennene er medlemmer av urbefolkningen i Sibir.

Bekymret

Edward Alexander deler høvdingens bekymring.

– Vår uttalelse for et år siden inkluderte vår bekymring for urbefolkningen i Russland. Vi er redde for at de blir rekruttert av det russiske militæret og  utnyttet i krigen. Og vi er redd de ikke kan fortelle åpent om krigen.

Militariseringen av landområdene deres er også en kilde til bekymring.

Chief Gary Harrison
Høvding Gary Harrison av Chickaloon Native Village og US Arctic Athabaskan Council er dypt bekymret for urbefolkningen i Russland. (Foto: Trine Jonassen)

– Vi er veldig bekymret for krigen sett fra et bredere perspektiv, altså for hvordan den endrer diskusjonen til Arktisk sikkerhet istedet for fredsbygging og diplomati. Så vi ønsker ikke bare fravær av konflikt, men fredsbygging også, stadfester Alexander.

Nato inn i miksen

Sikkerheten i nordområdene er spent. På torsdag aksepterte alle 30 Nato-land Finlands Nato-søknad, noe som styrker forsvarsalliansen i nord.

Med det nye tillegget vil Nato ha større innflytelse over Arktis. Det gjør Arktis råd enda viktigere, i følge Gunn-Britt Retter i Samerådet.

Edward Alexander er enig.

– Når vi tenker på tøffe problemstillinger innen sikkerhet, uavhengig om det er innen Nato eller USA eller Canada – eller i Russland – om det ikke sitter  urfolk ved bordet, kommer det til å ha negative virkninger eller implikasjoner for urfolk. Så Nato burde inkludere oss i deres diskusjoner, sier Alexander.

– Nato burde forsikre seg om at de har samtykke fra urfolket i Arktis, slik at ting blir gjort på en etisk måte. Og også på en måte som fremmer et bedre forhold for langsiktig sikkerhet. Hvis de virkelig er interessert i folks sikkerhet, så burde snakke med folket, stadfester Alexander.

Han påpeker at man ikke kan beskytte et område uten å snakke med urfolket som bor der.

Vi må finne tilbake til noen av de tingene som Arktisk råd gjør best.
Høvding Gary Harrison, US Arctic Athabaskan Council

– Hva er Natos plan fremover for å inkludere urfolk og våre sikkerhetsbekymringer? spør Edward Alexander.

Etter krigen

Hva bør Arktisk råd å fokusere på når det er tilbake til normalen?

– Jeg vet ikke med Arktisk råd, men det første jeg ønsker å gjøre er å snakke med urbefolkningen i Russland og forhåpentligvis se at de har det bra, sier høvding Gary Harrison lavmælt mens han titter over brilleglassene.

– Etter det må vi finne tilbake til noen av de tingene som Arktisk råd gjør best, som er å jobbe med urfolkkunnskap slik at vi alle kan få en bedre fremtid, konkluderer Chickaloon-høvdingen med hentydning til klimakrisen som allerede påvirker Arktis.  

Men aller viktigst, å holde dialogen åpen.

– Når ting er tilbake til normalt så vil vi kunne fortsette arbeidet i rådet og kanskje utgjøre en forskjell for Arktis. Kanskje dialog kan hjelpe oss ut av denne situasjonen, avslutter høvding Gary Harrison.

Fremdeles med en bekymret mine.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.

Les også:

Nøkkelord