– Arktiske samfunn bør ha samme mulighet til utvikling som resten av verden

Det tre dager lange møtet dekket en rekke temaer som støttet opp under Islands overordnede målsetning med formannskapet, som har bærekraftig utvikling som hovedtema.
Det første digitale høynivåmøtet noensinne på tjenestemannsnivå i Arktisk råd ble nylig avholdt med over 170 delegater til stede. – Det er en sterkere følelse av bærekraftig utvikling i Arktis enn noe annet sted, sier ambassadør Einar Gunnarsson.

For første gang møttes representanter for de åtte arktiske statene og seks urbefolkningsorganisasjoner som er faste deltakere i Arktisk råd, så vel som rådets seks arbeidsgrupper og mer enn tretti observatører, til et høynivåmøte for tjenestemenn med mer enn 170 delegater til stede digitalt.

High North News har snakket med ambassadør Einar Gunnarsson, som leder tjenestemannsgruppen, for å høre hans tanker om bærekraftig utvikling i Nordområdene.

Einar Gunnarsson, Leder for tjenestemannsgruppen i Arktisk råd, Ambassadør for Arktis. (Foto: Arktisk råd)
Einar Gunnarsson, Chair of the Senior Arctic Officials; Ambassador Arctic Affairs. (Photo: Arctic Council)
Einar Gunnarsson, Leder for tjenestemannsgruppen i Arktisk råd, Ambassadør for Arktis. (Foto: Arktisk råd)

Er du en optimist eller en pessimist med tanke på bærekraftig utvikling i Arktis?

– Det er veldig tydelig at vi i Arktis merker konsekvensene av klimaforandringene mye sterkere enn alle andre steder på jorda. Tross alt varmes klimaet raskere opp her, dobbelt så raskt som andre steder i verden. Selv de mest optimistiske fremskrivningene for Arktis viser at vi vil måtte forholde oss til oppvarmingen i de kommende årene, sier Gunnarsson og fortsetter:

– Fra et arktisk perspektiv er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt, men om hvordan, vi forholder oss til det. Selv i de beste scenarioene vi ser på, med full etterlevelse av Parisavtalen, vil vi fortsatt måtte forholde oss til store forandringer sier han. Han legger til:

– I Arktisk råds arbeid er det et sterkt fokus på tilpasning og motstandsdyktighet. Men det svekker ikke forpliktelsen de fleste av oss kjenner på til å begrense skadene og redusere disse forandringene.

Arktis er som en forsterker  
Ambassadør Einar Gunnarsson, leder for Arktisk råds tjenestemenn på høyt nivå

Det sies at hvis globaliseringen skulle dabbe av, vil konsekvensene merkes dobbelt så hardt i Arktis. Hvordan kan vi finne en god balanse mellom globalisering og klimaendringer?

– Det medfører riktighet på så mange områder. Arktis er som en forsterker. Arktis er kanskje ikke den sterkeste motoren i verden, men alt som skjer andre steder i verden gir sterkere konsekvenser her. Fokus for Arktisk råd har alltid vært på bærekraft, og det betyr en balanse mellom tre søyler: miljøbeskyttelse, økonomisk utvikling og sosial utvikling. Vi kan ikke oppnå en bærekraftig utvikling hvis vi ikke har balanse mellom disse tre søylene, sier han og utdyper:

– Samfunnene i Arktis burde ha samme mulighet til å utvikle seg som resten av verden har. Jeg tror at det innenfor Arktis er en sterk følelse av både ansvaret og rettighetene som ligger hos arktiske samfunn. Det er sannsynligvis en sterkere følelse av bærekraftig utvikling i Arktis enn noe annet sted. Tross alt har innbyggerne i Arktis, særlig urbefolkningssamfunnene og urbefolkningen, vært nærmere på bærekraft og konsekvensene av utviklingen enn mange andre gjennom årene, sier han til avslutning.

Felles møte

Det tre dager lange møtet dekket en rekke temaer som støttet opp under Islands overordnede målsetning med formannskapet, som har bærekraftig utvikling som hovedtema.

Delegates at the first virtual Senior Arctic Officials' plenary meeting. 
Delegater på det første digitale høynivåmøtet.

Deltakerne diskuterte skritt som kan tas for å fremme grønne energiløsninger i Arktis, inkludert rettmessige og rettferdige prosesser.

Klima og løsninger for grønn energi

Arktisk råds arbeids- og ekspertgrupper presenterte sin fremgang innenfor prosjekter som skaffer grønn- og hybridteknologisk energi til lokalsamfunn som ligger utenfor den ordinære infrastrukturen, for at disse skal få mer pålitelig tilgang på kraft.

Lederen for handlingsprogrammet for forurensning i Arktis, Inger Johanne Wiese, la vekt på det ansvaret arktiske stater har til å lede an i overgangen til grønn teknologi, og la også vekt på hvor viktig det er å engasjere urbefolkninger, lokalsamfunn, forskere og industrien i prosessen.

I tillegg presenterte Islands meteorologiske institutt digitale høydemodeller for isbreene i Arktis og for overvåkning og modellering av ferskvannstilfanget i Polhavet, noe som tydelig viste de dramatiske forandringene som allerede skjer i det arktiske miljøet.

Det islandske formannskapet legger vekt på å fortsette både innsatsen innenfor modellarbeid som fant sted under USAs formannskap (2015-17) og Finlands vektlegging av meteorologisk samarbeid og tjenester (2017-19).

Russland overtar formannskapet

Russland vil overta formannskapet i Arktisk råd på ministerrådsmøtet i Reykjavik i mai 2021.

Russlands delegasjon la vekt på at ungdomssamarbeid også vil spille en viktig rolle under Russlands formannskap, og at alle kanaler innenfor Rådet bør være tilgjengelig for ungdom.

Videre ga den russiske representanten Nikolaj Kortsjunov en skisse for programmet og prioriteringene for formannskapet i perioden 2021-2023. Han bemerket at bærekraftig utvikling vil være et hovedfokus for det russiske formannskapet. Førsteprioritet vil ligge på den menneskelige dimensjonen, mens vektlegging av miljøet vil være andreprioritet og bærekraftig økonomisk vekst kommer på tredjeplass.

Engasjere ungdom

Møtet fulgte opp diskusjonene om ungdomsengasjement i tråd med hva representantene i Arktisk råd hadde bestemt på det forrige høynivåmøtet for tjenestemenn, som ble avholdt på Island. Mange land og faste deltakere hadde tatt med en ungdomsrepresentant i sine delegasjoner. Det var til sammen 15 kommende arktiske ledere som var med på det virtuelle møtet og bidro aktivt i diskusjonen om temaene som sto på agendaen.

Deltakere på den første ungdomssamlingen for ledere i Arktis i Rovaniemi, Finland i november 2019.

– Ungdommens engasjement vil også komme Arktisk råd til gode i fremtiden fordi ungdommen er morgendagens ledere og eksperter, sa Enni Similä, ungdomsrepresentant i det finske samerådet.

Forslag om å styrke ungdomsengasjementet ble godt mottatt av alle de arktiske landene og faste deltakerne. Forslagene omfattet blant annet formelle internship-programmer, fortsettelse og utvidelse av ungdomsrepresentasjon i delegasjonene, og etablering av en ungdomsgruppe som kan gi råd om fremtidige initiativer og handlinger.

Dette er begynnelsen på en reise, ikke slutten på en ferd.  
Ambassadør Einar Gunnarsson, leder for Arktisk råds tjenestemenn på høyt nivå

Havsøppel og plastforurensning

Plastforurensning av havmiljøet i Arktis har vært et prioritert område i løpet av det islandske formannskapet. Et av de viktigste resultatene av det vil være den første regionale handlingsplanen for havsøppel i Arktis, som skal presenteres på ministerrådsmøtet i mai 2021.

Arbeidsgruppen for beskyttelse av havmiljøet i Arktis (PAME) kom med en oversikt over planen, som vil presentere en rekke strategiske handlinger som blant annet tar for seg fiskerier og akvakulturaktiviteter, avfallshåndtering om bord på skip, strandrydding og internasjonalt samarbeid.

Handlingsplanen er en felles innsats fra Arktisk råds arbeidsgrupper, arktiske stater, faste deltakere og rådets observatører. Den vil også inneholde avsnitt om miljøovervåkning og implementering.

Utsatt symposium

Det islandske lederskapets spesialkoordinator for havforsøpling og plastforurensning, Magnus Johannesson, skisserte Rådets bredere innsats for å håndtere havsøppel og last, inkludert utvikling av retningslinjer for overvåkning, som utarbeides innenfor overvåknings- og vurderingsprogrammet AMAP (Arctic Monitoring and ASsessment Programme).

Videre informerte han delegatene om det internasjonale symposiet om den trusselen plast utgjør i Arktis og nær-arktisk havmiljø. Det skulle opprinnelig finne sted våren 2020, men har blitt utsatt til 2.-4. mars 2021 på grunn av pandemien.

Det vil i januar 2021 bli bestemt hvilket format symposiet skal ha.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord