Arktisk klimakunnskap hjem i TV-stua

Tempelfyorden, Svalbard, Norwegian Territory. Photo courtesy of HBO

Av: Anne Husebekk, rektor ved UiT og Karin Andreassen, direktør ved CAGE

Klimaendringene er dramatiske. I Arktis skjer oppvarmingen over dobbelt så raskt som lenger sør, og det er viktig at UiT Norges arktiske universitet (UiT) forsker på årsaker til og virkning av klimaendringene samtidig som det forskes på hvordan vi kan tilpasse oss de forandringen som vil komme. Senter for Arktisk gasshydrat, miljø og klima- CAGE forsker på utslipp av klimagassen metan, og det var derfor filmregissør Leila Conners kontaktet forskere ved CAGE da hun samme med filmprodusent Leonardo DiCaprio ønsket å formidle kunnskap om klimaendringene.

11. juni ble dokumentaren «Ice on Fire» gjort tilgjengelig på strømmetjenesten HBO. Dokumentaren setter forskerne i hovedfokus, og ifølge DiCaprio har teamet bak filmen «ønsket å gi en stemme til forskere som befinner seg i frontlinjen i kampen mot klimaendringer. Filmen viser hvordan vi kan slå tilbake mot klimaendringer, ved hjelp av dedikerte forskere».

CAGE er et senter for fremragende forskning knyttet til fagmiljøet i geovitenskap ved UiT. Forskerne undersøker hvordan metan frigjøres fra isgass, gasshydrater på og under havbunnen og hvilken effekt utslippene har på metanmengden i atmosfæren og fremtidens klima. Disse studiene gjorde DiCaprio interessert i forskerne ved CAGE og deres forskningsresultater.

Siden preindustriell tid (ca 1770) har mengden metan i atmosfæren steget nærmest eksponentielt, og en anslår at 60 prosent av dagens utslipp kan knyttes til menneskeskapt aktivitet, som forbrenning av olje og gass, utslipp fra søppel og jordbruk.  Det er viktig å undersøke om den sterkt stigende konsentrasjonen av metan i atmosfæren stammer fra menneskeskapte utslipp alene, eller om klimaendringene har ført til økte metanutslipp fra naturlige kilder. Metangassen, som ligger lagret som gasshydrater under permafrosten og i havbunnen, er en langt kraftigere klimagass enn karbondioksid. Forskningen til CAGE har påvist hundrevis av gassfylte domer på havbunnen sør for Svalbard og flere hundretalls dype kratere som vitner om at det har vært kraftige metanutblåsninger fra slike domer da isen trakk seg tilbake fra området etter siste istid, for ca. 12-15 000 år siden. Et viktig spørsmål er om vi i fremtiden kan forvente nye utblåsninger av de gjenværende gassdomene. Havet adsorberer mye metan, men kan mettes slik at metan slippes ut i atmosfæren. I tillegg vil storskala metanutblåsninger fra relativt grunne havdyp trolig nå atmosfæren om de skjer raskt og mengdene er store. Prosessene knyttet til lagring og frigjøring av metan er viktige å forstå ettersom det kan ligge store mengder metan under dagens isdekker på Grønland og i Antarktis. Utblåsninger fra disse kan få store klimakonsekvenser med akselererende global oppvarming og stigning i havnivået. I dag ligger de største metanlagrene under stabilt trykk i dyphavet, men på kontinentalsoklene og i kystnære strøk der det er grunnere, kan temperaturendringer føre til utblåsning av metan fra gasshydrat-domer.

Mye forskning gjenstår for å forstå omfang, hastighet og prosesser knyttet til utslipp av metan fra arktiske områder til atmosfæren. Det må utvikles bedre metodikk for kvantifisering av metangasslagre i arktis. Noen mikrober «spiser» metan og kan fungere som «filtre» som hindrer metangassen i å nå atmosfæren. Forskerne utvikler bedre modellsystemer av metangassutslipp for å forstå hvilken effekt disse har på miljø, klima og økosystemer.

CAGE vil fortsette å lede an i dette viktige arbeidet. I 2018 hadde senteret 50 forskningsdøgn på skip, og høydepunktet var jomfruturen med det nye forskningsskipet Kronprins Haakon i oktober. Skipet legger til rette for forskning i isdekte havområder i arktis, og vil bidra til nye og spennende forskningsmuligheter. Et eksempel på dette er bruken av ÆGIR 6000 ROV, et fjernstyrt undervannsfartøy som brukes til detaljert kartlegging av havbunnen også i isdekte områder.

CAGE bidrar med kunnskap til å forstå dramatiske endringer i våre egne nærområder. UiT Norges arktiske universitet har som mål å utvikle kunnskap om årsaker til og effekter av klima- og miljøendringer. Innsatsen til forskerne ved CAGE er av betydning for å nå denne målsetningen.

Ta deg tid til 88 minutter med faglig påfyll om vår tids største utfordring og arbeidet som gjøres av dyktige forskere i nord og verden over for å møte klimautfordringene. Snurr film!

Tags