Arktis ikke lenger en motkraft mot klimaendringene, men en pådriver

Erosjon langs kysten viser omfanget av isfylt permafrost som ligger under varmere jordlag ved Teshekpuk Lake på kysten av Alaska. Foto: Brandt Meixell, US Geological Survey/Flickr
Permafrosten i Arktis har fanget og lagret klimagassen CO2 i titusenvis av år. Nå gjør klimaendringene at regionen i stedet kan ha blitt en kilde til CO2-utslipp – og dermed til ytterligere klimaendringer, ifølge ny studie. 

Forskere advarer om at et smeltende Arktis nå ser ut til å slippe ut mer CO2 i atmosfæren i løpet av vintersesongen, enn regionens planter greier å fange opp igjen hvert år. Studien er publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change, og er et resultat av samarbeid mellom mer enn 50 forskningsinstitusjoner. 

– Jo varmere det blir, jo mer karbon vil slippe ut i atmosfæren fra permafrostregionen, som igjen vil bidra til økt oppvarming, skriver medforfatter Brendan Rogers, klimaforsker ved Woods Hole Research Center.

– Det er bekymringsverdig at vår studie, som er basert på flere observasjoner enn noensinne tidligere, antyder at Arktis er en mye sterkere kilde til karbonutslipp om vinteren. Det er mulig vi ser en overgang fra et Arktis som årlig har fanget og lagret karbon, til et Arktis som er kilde til karbonutslipp - noe som er dårlige nyheter.

Enormt karbonlager

Permafrost er rett og slett frossen grunn: der temperaturen ikke overstiger null grader celsius på to sammenhengende år.

Litt over 20 prosent av landjorda helt nord på kloden har permafrost, og den strekker seg over store områder i Alaska, Canada, Grønland og Sibir. Også Svalbard har permafrost. 

Det er mulig vi ser en overgang fra et Arktis som årlig har fanget og lagret karbon, til et Arktis som er kilde til karbonutslipp
Brendan Rogers, klimaforsker ved Woods Hole Research Center.

I denne frosne grunnen ligger det lagret enorme mengder karbon - faktisk mer enn alle CO2-utslippene som menneskene har stått for med sin forbrenning av olje, kull og gass til sammen, ifølge NASA.

I titusenvis av år har denne CO2en vært beskyttet av lag med is, men nå fører global oppvarming til at permafrosten i store deler av Arktis begynner å tine. Og når den tiner, så begynner CO2 å sive ut fra bakken. 

Karbonutslipp fra permafrost har ikke vært inkludert i mange av klimamodellene som er brukt for å beskrive framtidens klimaendringer. 

Spår fortsatt økning

Den nye studien beregner at hvis verdens land ikke strammer inn klimapolitikken og fortsetter å øke sine klimagassutslipp i dagens takt, så vil utslippene fra verdens permafrost øke med hele 41 prosent innen 2100.

Hvis bruken av kull, olje og gass derimot kuttes i et moderat tempo, så vil utslippene fra permafrosten øke med 17 prosent. 

Skogbrann ved 71 grader nord i Sakha-republikken i Sibir, Russland, 12. august 2019. Foto: Pierre Markuse

Forskere over hele verden jobber nå for å anslå hva som påvirker permafrostens smelting. Store skogbranner, slik som de som herjet i Sibir i sommer, kan for eksempel fjerne et øvre, isolerende jordlag og slik gjøre permafrosten under mer utsatt for opptining.  

– Slike gjensidige påvirkninger er fortsatt ikke medregnet i flesteparten av modellene og vil utvilsomt øke anslagene for karbonutslipp fra regionene med permafrost, skriver klimaforsker Brendan Rogers.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: