Ambisiøs nordområdestrategi fra Forskningsrådet

Melkøya i Finnmark, hvor gass fra Snøhvitfeltet prosesseres og kjøles ned til LNG. Vi trenger mer samfunnsvitenskapelig forskning innenfor energiområdet, skriver direktør Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret. (Foto: Joakim Aleksander Mathisen)
Vi trenger et nasjonalt samfunnsvitenskapelig forskningssenter for å utvikle kunnskap som kan bidra til å sikre økonomisk og miljømessig bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i nord, og Nord universitet tar gjerne ansvar for å utvikle dette, skriver direktør Frode Mellemvik i denne kronikken om Forskningsrådets reviderte nordområdestrategi.

Norges Forskningsråd la for kort tid siden fram sin reviderte strategi for nordområdeforskning. Den overordnete visjonen er at "Norge er en ledende forskningsnasjon i og for nordområdene". En slik visjon viser at Forskningsrådet ønsker å satse.

Forskingsrådet har vært dyktige på å utvikle strategier for forskningen i nordområdene knyttet til regjeringens overordnete nordområdestrategi. Regjeringens gjeldende nordområdestrategi, fra 2017, har tittelen "Mellom geopolitikk og samfunnsutvikling". Det fremtredende nye i den strategien var "det regionale perspektivet" med opprettelsen av f.eks. det regionale nordområdeforumet. Blant målene som nevnes i forskningsrådets strategi, er derfor kanskje det viktigste og også det vanskeligste; "å utvikle kunnskap som bidrar til at Nord-Norge blir en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region hvor det er godt og attraktivt å bo". Dette siste har ikke vært nevnt så klart i noen av de to tidligere strategiene til forskningsrådet, og er meget ambisiøst, særlig når en vet at vi trenger mange flere folk i nord for å ta vare på de mulighetene som ressursene i landsdelen gir.

I den reviderte strategien er det åtte prioriterte områder. Selv om mine kommentarer er knyttet mest til energiområdet, er det viktig at den samfunnsvitenskapelige forskningen blir mer fremtredende innen alle disse åtte områdene.

Energi og samfunnsvitenskapelig forskning

Innenfor energiområdet trenger vi mer samfunnsvitenskapelig forskning. F.eks. trenger vi kunnskap om ringvirkninger og konsekvenser av de petroleumsbaserte aktivitetene. Selv om noe er kjent, trenger vi fortsatt studier av petroleumsaktivitetens virkning på utviklingen regionalt og i lokalsamfunn. Dette gjelder ikke minst nå når det foregår en intens aktivitet i Barentshavet. Vi trenger også studier av kunnskapsoverføring fra petroleumssektoren til f.eks. den fornybare energiindustrien. Vi trenger også studier av ringvirkninger lokalt og regionalt av den fornybare energiindustrien. Vi trenger kunnskap om interessemotsetninger, og om hvordan disse kan håndteres knyttet både til hele energiområdet og mange av de andre næringene som er i sterk utvikling i nord.

Energiressursene i nord er store. Vi trenger kunnskap om hvordan Norge best kan ta vare på verdien av de fornybare- og petroleumsressursene i nord. Det bør utvikles kunnskap om mulighetene som ligger i "kortreist gass"-konseptet, dvs. å anvende gass fra nord i industriell sammenheng lokalt. Det bør også utvikles kunnskap om hvordan anvendelse av energi kan bidra til utvikling av bærekraftige samfunn i nordområdene, bla. gjennom å skape innovative lønnsomme energiløsninger for smart (by) utvikling, jfr. for eksempel det som nå skjer i Bodø knyttet til "Ny by Ny flyplass". Det bør også forskes på hvordan tverrsektorielt samarbeid mellom f.eks. energi, transport og finanssektoren kan bidra til reduserte utslipp.

Mer kunnskap om Russland

Vi trenger også å utvikle mer kunnskap om Russland. Dette omfatter kunnskap for å forstå Russlands potensiale som eksportør og konkurrent innen energiområdet, om vilkår og muligheter for norske investeringer i russisk petroleumssektor og om petroleumssektorens betydning for utviklingen i Russland.

Det er viktig at nordområdestrategien følges opp i en handlingsplan som viser hvordan strategien kommer inn i de ulike program og virkemidler som forskningsrådet rår over. Generelt skjer nordområdeforskningen innenfor fagområdene matematikk, naturvitenskap og teknologi. I 2015 utgjorde den samfunnsvitenskapelige forskning bare omtrent 10 prosent av nordområdeforskningen. Dette er i økning og i handlingsplanene må dette økes betydelig.

Styrk forskningsinstitusjonene i Nord-Norge

Videre er det viktig at det i handlingsplanene legges opp til å styrke forskningsinstitusjonene i Nord Norge. I forskningsrådets første nordområdestrategi fra 2006 var visjonen: "Norge er i 2020 en ledende forskningsnasjon i nordområdene, en respektert forvalter av ressursene i nord og Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region". Når det gjelder ledende forskningsnasjon og respektert forvalter, tror jeg det er mye som tyder på at vi i 2020 nærmest er der. Når det gjelder at Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region, er det nok et stykke igjen før vi er der.

For å realisere strategiens mål om å "bidra til at Nord-Norge blir en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region hvor det er godt og attraktivt å bo", må en betydelig del av nordområdeforskningen skje i institusjoner som er lokalisert i nord. Vi trenger et nasjonalt samfunnsvitenskapelig forskningssenter for å utvikle kunnskap som kan bidra til å sikre økonomisk og miljømessig bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i nord. Nordområdesenteret og de sterke samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene knyttet til Nord universitet tar meget gjerne ansvaret for å utvikle dette, og på den måten være med på å realisere forskningsrådets ambisiøse og viktige nordområdestrategi.

Frode Mellemvik er direktør ved Nordområdesenteret på Handelshøyskolen, Nord Universitet.

Tags