100-årsjubileum for Fjodor Abramov: - De kritiserte ham for å si sannheten. Ledelsen likte det ikke, men leserne støttet ham alltid

Fjodor Abramov og kona Ludmila Krutikova i Verkola, Arkhangelsk fylke, i 1976. Fotografert av Rudolf Kusjerov. Foto gjengitt med tillatelse fra Fjodor Abramov-museet.
29. februar er det 100 år siden den russiske forfatteren Fjodor Aleksandrovitsj Abramov (1920-1983) ble født. Abramov var en forfatter og litteraturkritiker som med sine tekster nærmest legemliggjorde Nord-Russlands sjel.

«Vi kom alle fra landsbyen. Landsbyen er vårt opphav, våre røtter.»

Fjodor Abramov er et kulturelt ikon i de russiske nordområdene. Han er mest berømt for å ha vært en av de fremste representantene for «landsbyprosa», og han skrev romaner og historier inspirert av sitt liv i landsbyen Verkola i Arkhangelsk fylke. Å lese Abramov gir leseren et enestående innblikk i kulturen og samfunnet i det russiske Nord. Hans tekster hjelper oss å forstå de russiske nordområdenes historie. Hans litterære mål er å gi et sannferdig bilde av livet i en nordlig russisk landsby. Og hans historier setter dagens utvikling i Russland i perspektiv.

Arkhangelsk fylke, Russland. Foto: Wikimedia Commons

Folket i Nord

I sin fersk TEDx-talk ‘Prejudices about the Arctic’ [Fordommer om Arktis] gjør Alexandra Middleton et poeng av at det som mangler i verdens forståelse av sosial og økonomisk utvikling i Det høye nord, er den menneskelige dimensjonen. I globale medier domineres historier om Arktis av klimaendringer, ressursutvinning og geopolitiske spenninger. Men å forstå Arktis krever også at man forstår utfordringene, mulighetene og livene til folk som lever i og nær polområdene.

Middleton sier det er spesielt at regjeringer til land som befinner seg langt unna Arktis forsøker å øve innflytelse på nordområdene uten å gjøre regning med den lokale befolkningen og dens interesser. I dag må regjeringer ta hensyn til demografi-, fattigdom- og utdanningsspørsmål samtidig som de forholder seg til nasjonal politikk som handler om shipping og råvareindustrien.

De geografiske kjennetegnene i de russiske nordområdene påvirker sysselsetting og lønnsnivå. Befolkningsnedgangen som følger av dette er et særlig problem som får langsiktige følger.

Bestemødre i Verkola, Arkhangelsk fylke, august 1986. Foto med tillatelse fra Dimitri Devjatkin.

Som en konsekvens ser man at Abramovs ideer og verk, som utforsker sjelen til de utholdende nordboerne i Russland, fortsatt er relevante – nesten 40 år etter at han døde.

Gikk mot strømmen

Abramov kom fra bondebakgrunn og studerte ved det statlige universitetet i Leningrad da krigen brøt ut og han avbrøt studiene. Han vervet seg som skytter. Han fullførte studiene i 1951 og underviste i Leningrad frem til 1960.

Ikke lenge etter Stalins død publiserte Abramov et essay som kritiserte den idylliserte gjengivningen av den russiske landsbygda i litteraturen på 1940- og 1950-tallet. Essayet «Folk i kollektiv-landsbyen i etterkrigstidens litteratur» fra 1954 kritiserte 'sminkingen av virkeligheten' i verkene som omhandlet livet på landsbygda. Abramov etterlyste beskrivelser at landsbylivet som var styrt av litterær sannhet og upartiskhet. Dette essayet ble imidlertid fordømt av den russiske forfatterforeningen så vel som av kommunistpartiets sentralkomite.

Det å skrive om derevenshchiki (landsbyboere) var ikke mulig før etter Stalins død.  
Vladimir Golstein, Professor ved Brown University 

- Det å skrive om derevenshchiki (landsbyboere) var ikke mulig før etter Stalins død, sier professor Vladimir Golstein ved Brown University til High North News. – Derevenshchikiene sto for den eneste anstendige prosaen i denne perioden ettersom de hadde litterær frihet.

Landsbyene i Sovjetunionen var underlagt grusomme tiltak, noe som førte til opprør. Det er først i dag at vi er i ferd med å lære om det fulle omfanget av Antonov-, Tambov- og Bashkir-opprørene. På tjuetallet forsøkte forfattere som Sergej Jesenin og Boris Pilnyak å beskrive dem, men skrivingen om dette temaet svant hen og måtte vike for idylliske beskrivelser av landsbygda.

Landsbybeboere ikledd tradisjonelle antrekk spiller russisk folkemusikk. Arkhangelsk fylke, august 1986. Foto gjengitt med tillatelse fra Dimitry Devjatkin.

Historier fra Nord

Den kunnskapen Abramov hadde om situasjonen for russiske landsbybeboere førte til at han skrev flere historier og bøker om nordlige russeres åk. Han ga ut sin første roman «Brødre og søstre» i 1958.

Fjodor Abramov i Verkola, Arkhangelsk fylke, fotografert av Rudolf Kucherov. Foto gjengitt med tillatelse fra Alexandra Abramova ved Fjorod Abramov-museet.

Boken beskriver familier som jobber på kollektiv-bondegårder og de tunge takene de måtte gjennom. Da han ble bedt om å si noe om motivasjonen bak boka, svarte Abramov at han ønsket å beskrive den store bragden til kvinner som jobbet på gårder. Deres anstrengelser for å støtte krigsinnsatsen var like krevende som soldatenes anstrengelser ved fronten.

«Brødre og søstre» fikk skryt fra litteraturkritikere. Det kan være at mottakelsen av boka fikk drahjelp av tøværsperioden under Khrustsjov. Manuset ble refusert av to ledende tidsskrifter før det ble publisert i Neva.

I 1963 publiserte Abramov et annet essay, «Rundt omkring», som inneholdt kanskje hans sterkeste kritikk av den sovjetiske kollektivfarm-politikken. Abramov kritiserte Stalintidens lov som nektet bønder å få innenrikspass, noe som i praksis begrenset landsbyboeres bevegelsesfrihet. Han var også kritisk til restriksjonene som ble lagt på landbruket og førte til at bøndene fikk en uforholdsmessig liten andel av fortjenesten fra jorda. Abramov angrep ikke kollektiviseringen spesielt i dette essayet, men han lot det skinne gjennom at systemet med kollektivfarmer hadde blitt påtvunget bondestanden. Dette førte til at han ble avskjediget fra redaksjonen til det litterære tidsskriftet Neva.

De kritiserte ham for å si sannheten. Ledelsen likte det ikke, men leserne støttet ham alltid.  
Alexandra Abramova, direktør ved Fjodor Abramov-museet

- De kritiserte ham for å si sannheten, sier Alexandra Abramova, direktør ved Fjodor Abramov-museet. - Ledelsen likte det ikke, men leserne støttet ham alltid.

Dagens Nord-Russland

Abramov selv «kom fra landet» og skapte oppriktig oppmerksomhet om hverdagsslitet i de russiske nordområdene. I dag kan man trekke paralleller til befolkningen i det nordlige Russland som kritiserer Moskvas politikk i nord.

Fjodor Abramovs grav i Verkola, Arkhangelsk fylke. Foto med tillatelse fra Dimitry Devjatkin.

I etterkrigstida kritiserte Abramov ubalansen i det som skulle være delt fortjeneste. I dag klages det over de samme sosioøkonomiske temaene. Russiske nordboere sier at råmaterialer hentes ut av deres region og selges utenlands, men mesteparten av fortjenesten ender opp i Moskva.

Arkhangelsk fylke, som andre områder i det russiske Nord, lider under utbredt arbeidsledighet og mangel på infrastruktur og utdannelse. Alexandra Abramova fortalte High North News at unge folk fortsatt forlater byen for å jobbe eller studere, og de vender ikke tilbake.

Landbruks- og skogsvirksomhetene i nord på sytti-, åtti- og nittitallet ble ødelagt i perioden med perestroika. Det er dog en viss modernisering som foregår. – Skogindustriselskaper har nytt utstyr og ansetter unge folk. Det bygges et moderne treforedlingsanlegg i regionhovedstaden, sier Abramova.

Arkhangelsk har flere ganger vært arrangørby for «Arctic: Territory of Dialogue» [Arktis: Dialogområde], et internasjonalt forum for å diskutere sosioøkonomisk utvikling i Arktis. Flere tusen ledere innenfor politikk, vitenskap og næringsliv har samlet seg i Arkhangelsk for å diskutere temaer som for eksempel energiutvinning, shipping og turisme.

Det finnes imidlertid også sosioøkonomiske temaer som lokale nordboere mener ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Mot slutten av 2019 protesterte naturvernere og miljøaktivister mot anlegningen av et enormt søppeldeponi i Arkhangelsk.

Les også

Det har i årevis vært lokal opposisjon mot regjeringens planer om å sende mer enn to millioner tonn søppel i året fra Moskva til Sjies jernbanestasjon i Arkhangelsk fylke. President Vladimir Putin har som svar på protestene sagt at det er nødvendig å ta beboernes mening i betraktning når man fatter avgjørelser. I det store og hele er det klart at Russlands nordområder har en lang historie med lokale aktivister. Som i andre deler av verden har også Russland en motsetning mellom by og land.

Sosialistisk realisme

Sovjetunionen beskrives noen ganger som et sted hvor det var offisiell undertrykking av frie og kritiske ytringer, og hvor disse ikke var sosialt akseptert. Til tross for tilbakeslagene mot noen av Abramovs kritiske tekster mottok Abramov statlige utmerkelser og ble forfremmet til avdelingsleder for sovjetisk litteratur ved det statlige universitetet i Leningrad i 1956. Senere i livet ble han sekretær for den samme forfatterforeningen som hadde refset ham.

Abramov er det perfekte eksempel på endringene i grensene for hva som ble godtatt av fortellinger om det sovjetiske systemet. Abramov var medlem av kommunistpartiet fra 1945, og han var verken anti-sovjetisk eller anti-russisk. Han trodde at bare en sannferdig beskrivelse av samtidens kollektivfarmer i litteraturen ville fremme sosialisme. Ved å vise hverdagens sorger og gleder for den nordlige russiske bondestanden ble Abramov en populær figur innenfor den sosialist-realistiske litterære tradisjonen.

Arven etter Abramov

Han kan sammenlignes med forfattere verden over med sosialt engasjement og bevissthet. Den amerikanske forfatteren John Steinbeck skrev anerkjente romaner som beskrev fattigdommen i USA under den store depresjonen og den økologiske miljøkrisen i sentrale områder av Nord-Amerika på 1930-tallet. Steinbeck fikk nobelprisen i litteratur, men klaget likevel over trakassering fra myndighetene. Steinbecks eldste sønn skrev at forfattere som hever stemmen på vegne av dem som ingen stemme har vil bli naturlige fiender av det politiske status quo. Den internasjonale tradisjonen med sosial kritikk i litteraturen går århundrer bak i tid.

Abramovs tekster satte kritisk oppmerksomhet på sosiale temaer i Sovjetunionen helt i begynnelsen av perioden etter Stalin. Selv om han senere skulle komme til å skjems over det, var Abramov involvert i forfølgelsen av «kosmopolittiske» professorer gjennom å publisere artikler som angrep en rekke Sovjetiske akademikere i 1949.

Abramov var en karismatisk person som var elsket av både sin familie og av bøndene i en fjerntliggende landsby ved Russlands nordlige bredder. Skoler og gater i Verkola, Arkhangelsk og St. Petersburg har i likhet med en asteroide blitt oppkalt etter ham. I mai 2019 oppkalte president Putin flyplassen i Arkhangelsk etter Abramov. Hans bøker er fortsatt populære blant russiske lesere. Og guvernøren i Arkhangelsk fylke har erklært at 2020 skal være Fjodor Abramovs år.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: