Jonas Gahr Støre er bekymret for økt spenning i Arktis

– Det er ingen motsetninger mellom det å opprettholde et sanksjonsregime og ha god politisk kontakt med Russland. For selv i tider der det drar seg til i den globale spenningen er det rom for å ta initiativ til nye samarbeidsprosjekter, sier Støre til High North News.

Fem år siden Krim-annektering

Det er gått fem år siden den russiske annekteringen av Krim, der Russland med militærmakt tok en del av et annet europeisk land i fredstid.

Det internasjonale svaret på den russiske invasjonen av Ukraina var resolutt og unisont. En nær samlet vestlig allianse med EU og USA i spissen vedtok strenge økonomiske sanksjoner og politisk kontakt ble frosset.

Det russiske motsvaret var importnekt på en rekke vestlige landbruks- og fiskeriprodukter, noe som rammet blant annet norsk fiskerieksport og finsk meierisektor hardt.

Krim-annekteringen ble et nytt tidsskille i internasjonal politikk.

Forholdet mellom Moskva og Washington har vært anstrengt lenge, og tidligere i vinter ble det klart at både USA og Russland trekker seg fra nedrustningsavtalen INF – en avtale som ble signert av Sovjetunionen og USA i 1987 for å fjerne mellomdistanseraketter med atomstridshoder.

USA sier nå åpenlyst at landet vil demme opp for større russisk og kinesisk innflytelse i regionen.

Blant annet skal utenriksminister Mike Pompeo delta på Arktisk råds møte i Rovaniemi i Finland i mai – samtidig som den amerikanske marinen planlegger flere overflatefartøyer gjennom arktiske farvann denne sommeren.

Frykter Arktis kan bli mindre fredelig

Det var utenriksminister Støre som i sin periode klarte å finne en løsning på delelinje-spørsmålet i Barentshavet, en sak Norge og Russland hadde forhandlet om i 40 år.

Og Arktis har lenge vært trukket fram som en del av verden der stormaktene har klart å samles rundt forhandlingsbord.

Arbeiderparti-lederen sier nå at vi bør ha en uro for at også Arktis kan bli et mindre fredelig sted i framtiden. Støre er langt fra fornøyd med hvordan dagens norske regjering har håndtert sitt forhold til Russland de siste årene.

– Der stormakter samles blir det gjerne økt spenning. Det har aldri skjedd i menneskets historie at felles interesse for ressurser og transportruter ikke har ført til økt spenning. Da er det opp til statene selv å hindre dette. Vi kan ikke legge til grunn at det skal bli uorden og konflikt i denne regionen, tvert imot – vårt mål, sammen med våre naboer må være å leve opp til målet om «høye nord – lav spenning», sier Støre, som kritiserer dagens regjering for å føre en altfor passiv politikk overfor Russland.

– Norge kan være aktive i det bilaterale forholdet med Russland, selv om det er krevende i internasjonal politikk. Jeg merker meg at Finland, som er medlem av EU og en del av sanksjonsregimet, har en langt mer aktiv dialog med Russland enn det Norge har. Jeg mener regjeringen ha vært passiv og tilbakeholden i naboskapsdimensjonen, og nordområdene har falt på listen over prioriterte strategier, sier Støre.

– USAs utenriksminister Mike Pompeo kommer til Rovaniemi og Arktisk råds møte i mai. Washington sier at han drar til Finland for å vise at Arktis er viktig for USA. Hvordan tolker du USAs «plutselige» interesse for Arktis?

– Jeg synes at det er helt naturlig at USAs utenriksminister deltar i Arktisk råd. Det er mer oppsiktsvekkende at han har behov for å si det. USA er en arktisk stat og grenser til havområdene i Arktis. Det vil være direkte skadelig for USAs interesser å være fraværende på disse møtene, sier Støre.

Frykter Arktis kan bli mindre fredelig

Det var utenriksminister Støre som i sin periode klarte å finne en løsning på delelinje-spørsmålet i Barentshavet, en sak Norge og Russland hadde forhandlet om i 40 år.

Og Arktis har lenge vært trukket fram som en del av verden der stormaktene har klart å samles rundt forhandlingsbord.

Arbeiderparti-lederen sier nå at vi bør ha en uro for at også Arktis kan bli et mindre fredelig sted i framtiden. Støre er langt fra fornøyd med hvordan dagens norske regjering har håndtert sitt forhold til Russland de siste årene.

– Der stormakter samles blir det gjerne økt spenning. Det har aldri skjedd i menneskets historie at felles interesse for ressurser og transportruter ikke har ført til økt spenning. Da er det opp til statene selv å hindre dette. Vi kan ikke legge til grunn at det skal bli uorden og konflikt i denne regionen, tvert imot – vårt mål, sammen med våre naboer må være å leve opp til målet om «høye nord – lav spenning», sier Støre, som kritiserer dagens regjering for å føre en altfor passiv politikk overfor Russland.

– Norge kan være aktive i det bilaterale forholdet med Russland, selv om det er krevende i internasjonal politikk. Jeg merker meg at Finland, som er medlem av EU og en del av sanksjonsregimet, har en langt mer aktiv dialog med Russland enn det Norge har. Jeg mener regjeringen ha vært passiv og tilbakeholden i naboskapsdimensjonen, og nordområdene har falt på listen over prioriterte strategier, sier Støre.

– USAs utenriksminister Mike Pompeo kommer til Rovaniemi og Arktisk råds møte i mai. Washington sier at han drar til Finland for å vise at Arktis er viktig for USA. Hvordan tolker du USAs «plutselige» interesse for Arktis?

– Jeg synes at det er helt naturlig at USAs utenriksminister deltar i Arktisk råd. Det er mer oppsiktsvekkende at han har behov for å si det. USA er en arktisk stat og grenser til havområdene i Arktis. Det vil være direkte skadelig for USAs interesser å være fraværende på disse møtene, sier Støre.

Mener sanksjonene bør bestå

Den siste tiden har flere personer tatt til orde for at man må revurdere sanksjonene overfor Russland.

Folkeretts-ekspert Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo sa til High North News forrige uke at sanksjonene kun har hatt negative konsekvenser, mens tidligere statsminister og Høyre-veteran Kåre Willoch vil ha en utløpsdato på sanksjonene.

Tidligere Moskva-ambassadør Øyvind Nordsletten sier også at Norge må føre en dialog for å se hvordan man på sikt kan lette sanksjonsregimet.

Støre sier at et samlet Storting støtter regjeringens sanksjonslinje overfor Russland, og han advarer om at det vil være «særdeles uklokt» av Norge å ensidig oppheve sanksjonene.

– Det er nå fem år siden Russland annekterte Krim. De vestlige sanksjonene som ble iverksatt overfor Russland skulle straffe Putin for hans brudd på Folkeretten. Har disse sanksjonene fungert som planlagt?

– Sanksjoner er et kjent og noen gang nødvendig virkemiddel mellom stater. Og det er virkemiddel som skal virke som et negativt signal. Men sanksjoner virker jo negativt også andre veien, ved at de begrenser handel og samarbeid. Russland har svart med mottiltak. Så disse sanksjonene har store økonomiske og politiske konsekvenser både for Russland og for oss.

– Det er en jobb for diplomatiet for at man kommer videre. Jeg er skeptisk til dem som mener at Norge alene skal oppheve sanksjonene. Det vil være en uansvarlig opptreden av et land som er nabo med Russland og som trenger fortrolighet og forutsigbarhet av våre allierte. Men Norge kan være en stemme inn i en debatt om hvordan vi kommer videre.

– Folkerettsekspert Geir Ulfstein sier at man kun har sett negative konsekvenser av disse sanksjonene?

– Det er det som er sanksjonenes logikk. Ingen tror at sanksjoner fører til mindre spenninger. Regjeringen har full støtte i Stortinget for denne linjen. Dette handler ikke bare om Krim, men det pågår altså en krig i Øst-Ukraina der tusenvis av mennesker er drept, og der Russland yter betydelig militær støtte til opprørerne.

– Dette må løses politisk, for det er kun slik vi kan få spenningen ned. Dagens situasjon lover ikke godt, man må ha en felles politisk holdning og forståelse mellom USA og EU i tilnærmingen overfor Russland.

– Hva mener du med det?

– Den amerikanske administrasjonen spriker i sitt syn på Russland. President Trump snakker varmt om Putin og har samtaler med ham som det er helt uklart hva handler om. Samtidig så har du en kongress som har innført harde sanksjoner overfor Russland, sanksjoner som går langt utover de sanksjonene som EU og Norge er med på. Utviklingen går i gal retning.

– Hva kan gjøres for å få utviklingen på rett vei igjen?

– Det vil være en krevende arbeidsvei, og det må handle om diplomati. Politikere og diplomater må møtes og vi må i gang med tillitsskapende tiltak. Veien ut av slike fastlåste situasjoner kommer sjeldent som en stor nyhet fra en dag til en annen. Dette er diplomatiets ansvar, og den norske regjeringens ansvar gjennom de kanaler som fremdeles er åpne – gjennom Barents-samarbeidet og Arktisk råd.

– De kalde vindene kommer ikke fra nord

– Når det drar seg til i nord er det sjeldent at temaet er forholdet mellom Norge og Russland. De kalde vindene i nord kommer ikke fra nord, men fra andre steder. Nå kommer de fra Ukraina. Samtidig er det vanskelig at Russland har beveget seg i en retning av mer autoritært styresett, der man bryter menneskerettigheter og slår hardere ned på sivilt samfunn.

– Kan man argumentere med at din jobb som utenriksminister fra 2005 var langt enklere, og at Russland framstår langt mer uforutsigbar og aggressiv i dag enn da du håndterte forholdet til Russland?

– Det var ikke enkelt den gangen heller. Det krevde stor innsats, analyse, forberedelser og tillitsbygging. Men det er helt riktig at vi den gang hadde et vindu i internasjonalt politikk, som vi kaller det. Russland pekte den gang mot mer åpenhet, mens spiralen i dag går i negativ retning med mindre kontakt og samarbeid.

– Men min tid var ikke fri for spenninger. Midt i innspurten av delelinjeforhandlingene med Russland bryter krigen i Georgia ut. Og det er klart at det førte til en del av spenningen. Husk at i august 2008 var Russland i konvensjonell krig med et av sine naboland med litt over fire millioner innbyggere. Halvannet år etterpå inngikk Russland en av de mest moderne folkerettsavtalene, med en annen liten nabo, denne gangen med Norge, der vi sammen fant fram til en felles grense i Barentshavet – der vi i praksis delte det omstridte havområdet i 50/50. Der viste Russland to ansikter.

– Hvordan hadde norsk russlandspolitikk sett ut med ditt parti i regjering?

– Det er et hypotetisk spørsmål, som jeg i respekt for ansvarsdelingen mellom regjeringen og Stortinget, ikke vil konkludere på. Det er regjeringen som sitter på det totale bildet her. Men Norge kan ha en aktiv profil på bilaterale møter med en nabo også i en tid der vi har internasjonale spenninger. Her mener jeg regjeringen kunne gjort mer, bilateralt og innen Barents-rammen og det arktiske.

– Det er noe varig i norsk russlandspolitikk, kombinasjonen av å være en nabo som alltid vil være der med felles grense og delt eierskap til ressurser i havet. En annen del handler om vår tilhørighet i Nato-alliansen og en sikkerhetsforankring med våre nordiske, europeiske og transatlantiske allierte – som jeg mener er en nødvendighet med tanke på at vi er naboer med en stormakt. Politikkens håndverk handler om en god kombinasjon av de to.

– Hvordan tolker du det at både statsminister Erna Solberg og utenriksministeren drar til det arktiske toppmøtet i St. Petersburg i april?

– Dette er en av de få møteplassene i Russland politikere fra øst og vest har til å komme sammen. De plassene er det få av. Jeg mener det er viktig med flere politiske møteplasser sammen med Russland, og ikke bare tosidige. Dette vil være en god ramme for politisk dialog med Russland.

– Er det på tide at Solberg reiser til Russland nå?

– Ja, sier Støre.

– De kalde vindene kommer ikke fra nord

– Når det drar seg til i nord er det sjeldent at temaet er forholdet mellom Norge og Russland. De kalde vindene i nord kommer ikke fra nord, men fra andre steder. Nå kommer de fra Ukraina. Samtidig er det vanskelig at Russland har beveget seg i en retning av mer autoritært styresett, der man bryter menneskerettigheter og slår hardere ned på sivilt samfunn.

– Kan man argumentere med at din jobb som utenriksminister fra 2005 var langt enklere, og at Russland framstår langt mer uforutsigbar og aggressiv i dag enn da du håndterte forholdet til Russland?

– Det var ikke enkelt den gangen heller. Det krevde stor innsats, analyse, forberedelser og tillitsbygging. Men det er helt riktig at vi den gang hadde et vindu i internasjonalt politikk, som vi kaller det. Russland pekte den gang mot mer åpenhet, mens spiralen i dag går i negativ retning med mindre kontakt og samarbeid.

– Men min tid var ikke fri for spenninger. Midt i innspurten av delelinjeforhandlingene med Russland bryter krigen i Georgia ut. Og det er klart at det førte til en del av spenningen. Husk at i august 2008 var Russland i konvensjonell krig med et av sine naboland med litt over fire millioner innbyggere. Halvannet år etterpå inngikk Russland en av de mest moderne folkerettsavtalene, med en annen liten nabo, denne gangen med Norge, der vi sammen fant fram til en felles grense i Barentshavet – der vi i praksis delte det omstridte havområdet i 50/50. Der viste Russland to ansikter.

– Hvordan hadde norsk russlandspolitikk sett ut med ditt parti i regjering?

– Det er et hypotetisk spørsmål, som jeg i respekt for ansvarsdelingen mellom regjeringen og Stortinget, ikke vil konkludere på. Det er regjeringen som sitter på det totale bildet her. Men Norge kan ha en aktiv profil på bilaterale møter med en nabo også i en tid der vi har internasjonale spenninger. Her mener jeg regjeringen kunne gjort mer, bilateralt og innen Barents-rammen og det arktiske.

– Det er noe varig i norsk russlandspolitikk, kombinasjonen av å være en nabo som alltid vil være der med felles grense og delt eierskap til ressurser i havet. En annen del handler om vår tilhørighet i Nato-alliansen og en sikkerhetsforankring med våre nordiske, europeiske og transatlantiske allierte – som jeg mener er en nødvendighet med tanke på at vi er naboer med en stormakt. Politikkens håndverk handler om en god kombinasjon av de to.

– Hvordan tolker du det at både statsminister Erna Solberg og utenriksministeren drar til det arktiske toppmøtet i St. Petersburg i april?

– Dette er en av de få møteplassene i Russland politikere fra øst og vest har til å komme sammen. De plassene er det få av. Jeg mener det er viktig med flere politiske møteplasser sammen med Russland, og ikke bare tosidige. Dette vil være en god ramme for politisk dialog med Russland.

– Er det på tide at Solberg reiser til Russland nå?

– Ja, sier Støre.