Arctic Frontiers: Topptung konferanse griper an store spørsmål i et «glohett» Arktis

Verdens blikk er rettet mot nord, og årets Arctic Frontiers venter over 1100 deltakere fra titalls land.

Konferansen, som går fra 2. til 5. februar, samler stemmer innenfor både politikk og forvaltning, forskning, næringsliv og sivilsamfunn.

Headlinere er toppledere i Arktis og Europa: Grønlands utenriksminister, Canadas generalguvernør, EU-kommisjonens utenrikssjef, samt Norges statsminister og utenriksminister.

Kontekst

Drøftingene under Arctic Frontiers finner sted i ei tid med alvorstunge og presserende spørsmål i og utover Arktis, ikke minst knyttet til sikkerhetspolitikk og folkerett.

Blant annet har USAs Trump-administrasjon over det siste året skapt store bølger gjennom den arktiske regionen og omverdenen med sine forsøk på å true til seg kontroll over Grønland, i direkte strid med FN-pakten og Nato-pakten. 

Grønland er del av Natos ansvarsområde i Arktis, og her gjelder grønlandsk definisjonsmakt og Kongerikets Danmarks suverenitet, har vært kontrameldingen fra Nuuk og København – med støtte fra arktiske og europeiske allierte, samt EU.

– Brudd

Det hvite hus’ ekspansjonistiske utsyn og strategi for såkalt «gjenopprettelse av amerikansk overlegenhet på den vestlige halvkule» råker også Canada, som òg har tatt tydelig til motmæle mot Trump-administrasjonen siden sist vinter.

– Vi er midt i et brudd, ikke en overgang, konstaterte Canadas statsminister Mike Carney angående verdensordenen i en bemerkelsesverdig direkte tale sist uke i Davos.

 – Canadiere vet at vår gamle, komfortable antakelse om at vår geografi og alliansemedlemskap automatisk gir velstand og sikkerhet, ikke lenger gjelder, framholdt han.

Canadas nye utenriks- og sikkerhetspolitiske vei er prinsipiell og pragmatisk orientert, á la den arktiske staten Finlands verdibaserte realisme, understreket også Carney – og tok til orde for samhandling imellom mellomstore makter.

Et mulighetsrom

Det er løpende tøffe tak. Samtidig innrammes Arctic Frontiers av overskriften «Tidevannets vending» (‘Turn of the Tide’), som kan åpne tankeverdenen for mulige grep og endring til det bedre. 

– Bakteppet for årets konferanse er dystert, men årets tittel gir oss håp. Tidevannsskillet er et mulighetsrom, selv om det er kort. Vi kan påvirke hvis vi agerer med en kombinasjon av klokskap og tempo, sier Anu Fredrikson, direktør for Arctic Frontiers. 

– Arktis har blitt en geopolitisk «het potet», og den økende interessen merkes både i storpolitikken og på lokalnivå. Vi må sørge for at vi ikke bare blir pratet om, men med, framholder hun og fortsetter:

– Vi har potensiale til å forsyne verden med energi, proteiner og mineraler, og vi vokter over noen av de mest strategisk viktige land- og havområdene i dagens geopolitiske bilde.

Tingenes tilstand

Arctic Frontiers har tre hovedsesjoner som retter blikket mot det store bildet («Big Picture»).

Den første, «Tingenes tilstand i Arktis», finner sted tirsdag 3. februar. Her deltar sentrale aktører i og rundt den arktiske regionen:

• Vivian Motzfeldt, Grønlands minister (Naalakkersuisoq) for utenriks og forskning
• Mary Simon, Canadas generalguvernør og øverstkommanderende
• Espen Barth Eide, Norges utenriksminister
• Kaja Kallas, EU-kommisjonens høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident
• Christian Danielsson, statssekretær ved statsministerens kontor i Sverige
• Åsa Rennermalm, professor i geografi ved Rutgers University, USA, og president for kryosfæreseksjonen i det globale fellesskapet Advancing Earth and Space Sciences 

Ifølge konferansearrangøren vil denne sesjonen gripe an dagens realiteter i Arktis: Endrede relasjoner mellom arktiske stater, press på etablerte samarbeidsformer og økt vektlegging av nasjonale prioriteringer, forsvar og sikkerhet.

Reisverk for framtida

Onsdag 4. februar tar politiske ledere og urfolksrepresentanter opp tråden rundt det store bildet i sesjonen «Oppbygging av Arktis».

Sentrale stikkord er infrastruktur, samfunnsberedskap og lokal forankring.

På scenen deltar:

• Jonas Gahr Støre, Norges statsminister
• Silje Karine Muotka, president for Sametinget på norsk side av Sápmi
• Cecilie Myrseth, Norges næringsminister
• Natan Obed, president i Inuit Tapiriit Kanatami, en inuittisk interesseorganisasjon i Canada
• Baiba Braže, Latvias utenriksminister
• Benjamin Haddad, EU-kommisjonens ministerdelegat for Europa 
• Samu Paukkunen, visedirektør ved Finsk utenrikspolitisk forskningsinstitutt (FIIA)

Sesjonen vil ta for seg hvordan investeringer i transport, energi, digital infrastruktur og samfunnstjenester må skje i tett dialog med lokalsamfunnene, melder konferansen.

Økonomiske strømninger

Onsdag ettermiddag følger hovedsesjonen «Økonomienes flo og fjære» – som retter fokus mot hvordan økt proteksjonisme, sikkerhetspolitiske hensyn og endrede handelsmønstre påvirker åpne og ressursbaserte arktiske økonomier.

Deltakerne er:

• Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge
• Ben Mallott, president i Alaska Federation of Natives
• Whitney Lackenbauer, professor ved Trent University, Canada
• Miki Jensen, direktør i Innovation South Greenland
• Joanna Kuntonen-van’t Riet, leder for bedriftskontakt i AA Sakatti Mining Oy, finsk datterselskap til det multinasjonale gruveselskapet Anglo American
• Rebecca Chartrand, Canadas minister for nordlige og arktiske anliggender

Denne sesjonen er ment å kaste lys over hvordan arktiske samfunn arbeider for å styrke økonomisk robusthet, diversifisere næringsgrunnlaget og tiltrekke investeringer på egne premisser.