Verdens største krigsskip flekser muskler i Norden

Read in English.

Et amerikansk jagerfly av typen F-18 Super Hornet gjør seg klar for operasjoner idet High North News' journalist entrer flydekket på verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford.

Det amerikanske hangarskipet opererer på en ukjent lokasjon i Nordsjøen denne dagen. HNN har fått bli med et US Navy-fly av typen C-2 Greyhound på en 1,5 timers flytur fra Oslo. 

Med bakhodet mot cockpit under hele flygningen og ingen vindu, brygger det opp til en interessant tur for de som lett blir reisesyke. Like før landing må også journalisten ty til et stivt og konsentrert blikk framover (les bakover), og tankene går til den kommende landingen på hangarskipet med bremsekrok- og vaier.

Crewet roper om å gjøre seg klar. Transportflyet treffer dekk og bremseutstyret deselererer flyet til et fullstendig stopp på få sekunder. X antall g-krefter er i sving mens vi trykkes bakover i setene.

Så, rett ut på det enorme flydekket. 

Jagerfly på alle kanter

Én etter én freser de med jetmotorene. Det blåser med innslag av varme og lukta av drivstoff. Aktiviteten er overveldende. 

På høyttaleren overdøver en stemme støyen fra flydekket med informasjon om hvem som tar av og lander.

Som en kommentator under en fotballkamp. Men, med et alvorligere bakteppe. 

Enda en F-18 beveger seg mot rullebanen og er straks i luften sammen med de andre. 

Noen av jagerflyene flyr ut av syne, noen flyr sammen over skipet, mens andre setter kursen mot flydekket for å gjennomføre en av de vanskeligste manøvrene som finnes innenfor luftfart; nemlig det å lande på et hangarskip.

Ved landing senker piloten en bremsekrok og sikter seg inn mot en av tre bremsevaiere av stål som strekker seg over flydekket. 

Piloten gir full gass idet flyet treffer dekket. Dette gjøres i tilfelle bremsekroken ikke hekter seg og flyet må lette igjen. 

En flytende by

USS Gerald R. Ford er et atomdrevet hangarskip som ble satt i tjeneste i 2017. På sitt bredeste punkt på flydekket måler bredden hennes hele 78 meter og innehar kapasitet til over 75 fly. Skipets lengde er på 333 meter. 

Om bord er kaffebar, frisør, posttjeneste, bibliotek, skipets butikk og fem treningssentre. 

"Den flytende byen" har ankommet Nordsjøen etter et havnestopp i Oslo og en lengre tids treningsperiode utenfor kysten av Nord-Norge. 

Til High North News understreker USS Gerald R. Fords kaptein, David Skarosi, at skipets trening i nordområdene har vært "ekstremt viktig".

Operasjoner i nordområdene

– Det er en gave for oss å komme opp til nordområdene. Det er noe vi ikke gjør så ofte og er en unik mulighet for å lære hvordan vi driver operasjoner i denne regionen, sier Skarosi. 

Som HNN tidligere har omtalt, gjennomførte hangarskipet, som er flaggskipet i Carrier Strike Group 12, nylig flere uker med samtrening sammen med norske avdelinger i nordområdene.

Blant annet opererte norske militære fartøy og fly med amerikanske destroyere og støttefartøy i Barentshavet. 

Under oppholdet har den norske og amerikanske aktiviteten blitt fulgt av russiske fartøy og fly, opplyste Forsvaret. 

– Rutinepreget. Normal. Trygg. Profesjonell. Ikke noe av betydning, svarer Skarosi når vi spør om den russiske responsen på aktiviteten i nord. 

Er det noen store forskjeller for hangarskipet i det å operere i nordområdene? 

– Nei, egentlig ikke. Det er kaldere. Stort sett er det en normal dag for oss. 

Hvordan har samarbeidet med det norske Forsvaret vært?  

– Helt fantastisk. Fra det operative hovedkvarteret (FOH) til liaisonoffiserene som var om om bord, til den maritime rådgiveren; ekstrem profesjonalitet hele veien. Det er helt fantastisk å operere med de, svarer kapteinen. 

Nato-aktivitet

Tilbake i Nordsjøen denne dagen skjer mange av flyoperasjonene i forbindelse med Neptune Strike, en Nato-aktivitet for økt maritim årvåkenhet (Enhanced Vigilance Activity), som arrangeres for tredje gang i år. 

Under Neptune Strike tar Nato operasjonell kontroll over en hangarskipgruppe, samt andre maritime kapasiteter fra en rekke allierte, til støtte for avskrekking og forsvar av alliansen.

Aktiviteten, som ikke omtales som en militærøvelse i seg selv, involverer rundt 10,000 soldater, piloter og marinesoldater fra 13 allierte land og 20 fartøy. Operasjonene foregår blant annet i Nordsjøen og Østersjøen. 

Og i horisonten skimtes flere andre fartøy. Den franske fregatten Bretagne, de amerikanske destroyerne USS Mahan og USS Winston Churchill er blant de skipene som opererer med hangarskipet i Nordsjøen. 

Operasjonene foregår mens russiske krenkelser i luftrommet til Nato-land stadig rapporteres.

Neptune Strike er imidlertid planlagt måneder i forveien og kommer ikke som en reaksjon. 

Hangarskipets luftvinge

– Dette hangarskipet kan gjøre mange ting på en gang. Vi har spesifikke oppdrag for Neptune Strike. I mellomtiden gjennomfører vi også separate flyvninger rundt skipet, primært i forbindelse med trening. Hver pilot har et pensum de må trene til for å møte kvalifikasjonene, forteller kaptein David Dartez, som er sjef for Carrier Air Wing Eight.

Luftvingen tilhører USS Gerald Ford med flere F-18 Super Hornets-skvadroner, en skvadron av EA-18 Growler, overvåking- og varslingsfly av typen E-2D Hawkeye, to helikopter-skvadroner, samt luftbåren logistikkstøtte. 

Dartez understreker at aktiviteten under Neptune Strike bidrar til bedre operasjonelt samarbeid mellom de allierte nasjonene. 

– Vi må innovere for å få trent på samme måte og se på nye problemstilinger, sier han og fortsetter:

– I utgangspunktet kommer vi alle med egne kapasiteter. [Vi ser på] hvordan vi kan samkjøre disse. Dette er en stor test for vår kommunikasjon, for å se et felles bilde, og hvordan dette kan hjelpe oss når vi alle starter med en felles forståelse. 

Viktige partnerskap

Nede på hangardekket, mens flyene tar av over oss, møter HNN kontreadmiral Paul Lanzilotta. Han er sjefen for hangarskipsgruppen Carrier Strike Group 12.

Også han trekker fram partnerskapene og samspillet mellom styrkene, når HNN spør om det viktigste med Neptune Strike.

– Når vi styrker våre relasjoner gjør det oss til en sterkere allianse. 

Som sin kollega, kaptein Skarosi, var Lanzilotta nylig i nordområdene i forbindelse med treningen der, og besøkte blant annet Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.

– Vi har jobbet mye sammen med Norge og jobber tett med FOH i Bodø. Vi lærer om hvordan kan vi kan støtte hverandre og de beste måtene å jobbe sammen på. 

Lanzilotta framsnakker viktigheten av å trene med de amerikanske destroyerne og luftvingen i Barentshavet.

– Det viser at vi er kapable til å operere med Norge langs hele den norske kystlinjen, understreker han. 

– For meg, med en karriere som marineflyger og flyvåpenpilot, er det interessant å se miljøet der oppe; hvordan sjøen er i nord; hvor fort det kan bli tåkete rett utenfor kysten. Det var veldig interessant å operere, og praktisere våre prosesser for å operere fly i dette miljøet. 

– Vi er ikke her bare på papiret

Etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA har debatten rundt landets tilnærming til Europa vært preget av usikkerhet. 

På spørsmål fra pressen rundt USAs engasjement i regionen og hva USS Gerald Fords oppvisning signaliserer, understreker kontreadmiralen at USA stadig er mer engasjert med sine allierte. 

– Jeg er utplassert i Europa. Jeg synes ikke vi trekker oss tilbake, jeg synes vi er svært engasjert. Og vi liker det sånn, sier han og avslutter: 

– Vi er faktisk her, ikke bare på papiret. Vi er beordret hit av våre beslutningstakere, og alliansen vår vil at vi skal være her for å operere sammen.