Tanker fra NEX'en

Nordland er et utfordrende og kostnadskrevende fylke å ferdes i. Foto: Linda Storholm
Erna og Siv vrir stadig tommeskruene litt hardere til for levekårene her langs kysten, og selv den stødigste båt kan få landligge "når ho Erna kjem me han", skriver Marius Meisfjord Jøsevold – leder i Nordland SV – i denne kronikken.

Det er fredags ettermiddag, og undertegnede har nettopp sammen med min sønn bordet Nordlandsekspressen på tur til Nesna. Det har vært to fine vinterferiedager i Bodø, med både badeland og flymuseum, lekebutikk og Burger King. Slike ting far og sønn gjerne gjør noen ganger i året når tid, anledning og vær tillater det.

Åtte minutter på fire, åtte minutter før båten skal gå får vi beskjed over høyttalerne om at den beryktede båten "Fjordprinsessa" ikke kommer til å gå til Træna og Selvær idag på grunn av været. I Bodø er det blankstilla og skyfri himmel, men jeg vet jo av erfaring at Helgelandskysten er lang, og at været, det kan ingen gjøre noe med. 

Allikevel klarer jeg ikke fri meg for tanken, her jeg sitter, med en sønn som har koblet øretelefonene til Ipaden, at jeg er priviligert. Priviligert som bor der noen fortsatt skulle tru at vi Nordlendinger kunne bu. At jeg ikke bor på Træna eller Selvær, som da ville kunnet bli frarøvet muligheten å komme hjem til farmor og farfar, hjem til å kunne åpne nye leker og møte gamle venner for å vise de fram. 

Vi runder Støttrota, og sjøen blir tyngre. Vi duver godt, men Steigtind pløyer seg fram med 29,6 knop, og godt mannskap, og jeg er sikker på at jeg er hjemme til kvelds. Til leggetid og til ny dag i morgen.

Ruterotet på Helgeland er vel dokumentert gjennom utallige innlegg i aviser og på Facebook. Noen har fått mye kjeft, og noe har sikkert vært både usaklig og ufortjent. Og derfor skal jeg la det ligge nå. Det som jeg nå er bekymret over er framtida til mange i Nordland i det vi legger til kai på Støtt.

Om ikke veldig lenge skal den såkalte kommuneproposisjonen legges fram. Her skal framtida for samferdselen i Nordland legges. I det forrige statsbudsjettet ble det klart at Regjeringen i kommende økonomiplanperiode ønsker å tilgodese Nordland fylkeskommune med 360 millioner mindre i økonomiplanperioden. På grunn av god jobbing fra flere, ikke minst fra Venstre og KrF, fikk vi etter forhandlinger ca 20 millioner ekstra. Men alle vet at engangspenger er nettopp det, engangspenger.

Det er nå jobben må gjøres og kampene må tas. Vi nordlendinger står han som regel a', selv om Erna og Siv stadig vrir tommeskruene litt hardere til for levekårene våre her langs kysten. Men selv den stødigste båt kan få landligge når ho Erna kjem me han. Stormen på Helgeland har definitivt ikke lagt seg, men min største bekymring i det vi stevner mot Ørnes er at de gode stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene i Nordland ikke har skjønt hva det dreier seg om.

Jeg frykter at både Svendsen og Ellingsen, Henriksen og Ebbesen ikke har den nødvendige gjennomslagskraften til å vinne kamper i eget parti og i egen regjering. Og da blir de som Peer Gynt, som protesterer for all verden, men blir lykkelig med på ferden. Min ferd går videre fra Ørnes, i visshet om at skal kursen bli en annen, bølgene mindre og farvannet smulere for folk langs kysten, ja da må disse askegrå representantene for Nordlands befolkning få tydelig beskjed. 

Det vi alle bør spørre oss, fram mot både høsten og 2017 er: trenger vi ikke politikere og talspersoner som gir oss alle, muligheter til både gode vinterferieopplevelser og gode liv. Pr idag er det lite som tyder på at Høyre og FrP fra Nordland har det som skal til for å gi fedre og sønner, mødre og døtre langs kysten, de samme mulighetene i framtida som vi har idag.

 

Nøkkelord