Sterk kritikk mot nye miljøregler på Svalbard: Vil utsette nytt regelverk

Miljødirektoratet la fram forslag til nytt miljøregelverk på Svalbard i januar. Flere nærings- og reiselivsaktører har reagert på prosessen og på forslag om innstramminger rundt ferdsel og friluftsliv på øygruppa. (Foto: Arne O. Holm).

Regjeringen bør utsette innføring av større inngripende miljøregelverk til svalbardmeldinga skal behandles neste år. Det mener stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP), som får støtte av Visit Svalbard-leder Ronny Brunvoll.

I et representantforslag til Stortinget denne uken tar flere stortingsrepresentanter fra FrP til orde for at regjeringen skal utsette innføring av det nylig foreslåtte miljøregelverket på Svalbard. Representantene mener dette bør samkjøres med behandlinga av stortingsmeldinga om Svalbard (Svalbardmeldinga) som er varslet lansert i 2024 og som vil vise kursen for svalbardpolitikken framover.

Miljødirektoratet la i midten av januar 2023 fram sine tilrådninger til endringer i svalbardmiljøloven og tilhørende forskrifter.

I representantforslaget, som skal behandles i Energi- og miljøkomiteen, peker FrP-politikerne Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen på at endringsforslagene fra direktoratet har skapt sterke reaksjoner fra reiselivsnæringen og lokalbefolkning i Longyearbyen.

Hovedpunkter i Miljødirektoratets tilråding etter høringsrunden:

Ilandstigning i verneområde: Turistvirksomheters ilandstigning blir foreslått regulert i verneområda på Svalbard, slik at ilandstigning her kan skje på 43 kartfestede områder i samband med turistvirksomhet. Høringsforslaget blir opprettholdt, og det blir lagt til et ilandstigningsområde på Sjuøyane basert på innspill fra høringa.

Isbjørn: I høringa ble det foreslått et forbud mot å oppsøke isbjørn og en avstandsgrense til isbjørn på 500 meter. Miljødirektoratet tilråder at forslaget blir opprettholdt og at et forbud mot unødig forstyrring av isbjørn blir presisert.

Hvalross: Det var foreslått et forbud mot motorferdsel i sjø nærmere enn 300 meter fra liggeplass for hvalross. Miljødirektoratet tilråder en ny og redusert avstandsgrense på 150 meter fra liggeplass og maksimal fartsgrense på 5 knop 300 m fra liggeplassen.

Passasjeravgrensing i verneområde: Det blir foreslått at skip som seiler i verneområdene maksimalt kan ha 200 passasjerer ombord. Miljødirektoratet tilråder at forslaget blir opprettholdt.

Isbryting: I høringa ble det foreslått et forbud mot bryting av fastis og is som er i ferd med å legge seg. Etter innspill fra høringsinstansene tilråder Miljødirektoratet at forbudet mot isbryting skal avgrenses til bare å gjelde fastis.

Motorferdsel på sjøis: I høringa ble det foreslått et forbud mot motorferdsel på sjøis etter 1. mars på utvalgte fjorder for tilreisende og fastboende, med flere unntak, bla. for å vareta behovet for å komme seg mellom område og til hytter. Miljødirektoratet tilråder at forslaget blir opprettholdt.

Droner: I høringa ble det foreslått et forbud mot bruk av droner i verneområde og et forbud mot bruk av droner ved fuglefjell. Sysselmesteren kan gi tillatelse til bruk av droner m.a. i samband med vitskaplege undersøkelser. Disse forslaga blir opprettholdt. 

Bengt Rune Strifeldt (FrP) representerer Finnmark på Stortinget. (Foto: Stortinget)

Sterk kritikk

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendte Miljødirektoratet forslag til endringer i svalbardmiljøloven på høring, der høringsfristen var 1. mai 2022. Her kom det inn totalt 99 høringsinnspill. 

I januar 2023 la Miljødirektoratet fram sin tilrådning til departementet.

Som HNN tidligere har omtalt, protesterte flere lokale aktører før jul mot forslagene og ønsket at saken ble sendt tilbake.

– Ut ifra de tilbakemeldingene vi har fått fra organisasjoner og næringsliv på Svalbard kommer det fram at mange opplever at prosessen ikke har vært god nok. Det er mange som er bekymret for at tiltakene vil innføres uten at man konsekvensutreder dem på en bedre måte, sier stortingsrepresentant for Finnmark og medlem av Næringskomiteen Bengt Rune Strifeldt (FrP) til High North News.

 

Om endringene innføres vil det skape store vanskeligheter for videre drift av reiselivsnæringen på Svalbard.

Konsekvenser for Svalbards reiselivsnæring

Svært mange reiselivsbedrifter og næringsorganisasjoner mener at Miljødirektoratets forslag har alvorlige mangler. Disse mener at utredningsinstruksen ikke er fulgt, at det ikke er gjort tilstrekkelig konsekvensanalyser, og at tallgrunnlaget er feil. Det hevdes også at reiselivsnæringene ikke har blitt involvert, skriver stortingsrepresentantene og tilføyer: 

Samtlige næringsaktører fremsetter sterk kritikk mot forslagene, og mener at om endringene innføres vil det skape store vanskeligheter for videre drift av reiselivsnæringen på Svalbard. Det fremheves at det er særlig ekspedisjonscruise som vil rammes, mens de store konvensjonelle cruisefartøyene ikke rammes i samme grad. 

I representantforslaget vises også til forslaget om ny feltsikkerhetsforskrift – hvor blant annet krav om guidesertifisering og innskrenkninger i fastboende sin rett til ferdsel har skapt reaksjoner.

Representantene trekker videre fram de større endringer som foreslås i miljøregelverket. Dette gjelder blant annet forbud mot å gå i land i alle vernede områder for turistvirksomheter, med noen unntak, og forbud mot motorferdsel på sjøis etter 1. mars på Billefjorden, Tempelfjorden og Van Keulenfjorden for både tilreisende og fastboende. I tillegg tilrår Miljødirektoratet endringer i svalbardmiljøloven § 30a slik at det blir forbudt å oppsøke isbjørn, samt et krav om å holde en avstand på minst 500 meter fra isbjørn.

"Isbjørnen er allerede svært godt beskyttet gjennom eksisterende lovverk, og en innstramming virker ikke å være miljøfaglig begrunnet samtidig som forslaget sannsynligvis blir vanskelig å etterleve og kontrollere", skriver de. 

Daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard
Daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard mener også at myndighetene bør sette bremsene på når det gjelder innføringen av nytt miljøregelverk på Svalbard. (Foto: Privat).

– Har oppfattet poengene fra lokalt næringsliv

– Det representanten Strifeldt foreslår er helt i tråd med det vi også står for. Jeg finner det besynderlig om myndighetene velger en «bits and pieces»-tilnærming til forvaltningen av Svalbard, når de nå likevel skal legge det langsiktige løpet for øygruppen for de neste 8-10 årene. Når man i tillegg vet hvor omstridte forslagene fra Miljødirektoratet er, sier daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard til High North News. 

Han viser til at 95 prosent av alle de nesten 100 innspillene i høringsrunden var negative og/eller hadde innvendinger.

Det er etter mitt syn fornuftig å sette bremsene på og se helhetlig på dette.

Brunvoll deltok nylig på arrangementet  «Svalbard-dagen» i Oslo, som primært var rettet mot offentlig forvaltning. Han forklarer at budskapet der var større åpenhet, reell medvirkning, samt helhetlig styring av Svalbard, hvor alle reguleringer og konsekvensene av disse ses og vurderes i sammenheng.

– Vi oppfattet stor forståelse for dette – nå er det tid for å sette handling bak forståelse, sier Brunvoll og legger til: 

– Strifeldt kjenner Svalbard godt, og vi er svært tilfredse med at han har oppfattet poengene fra lokalt næringsliv så eksakt. Det er ikke sånn at Svalbard-naturen står og faller ved en utsettelse og den tiden det tar med å se forslagene helhetlig i sammenheng med den nye meldingen. Jeg mener bestemt at gevinsten ved å gjøre som Strifeldt foreslår vil komme så vel naturmiljø som norsk svalbardpolitikk, lokalt næringsliv og lokalbefolkning til gode.

– Bør utsette inngripende tiltak

– Når man nå skal lage en ny svalbardmelding bør også miljøregelverket og feltsikkerhetsforskriften sees i sammenheng for å få en helhetlig tankegang og en stø kurs framover, poengterer stortingsrepresentant Strifeldt. 

Samtidig mener altså stortingsrepresentantene at regjeringen må konsekvensutrede forslagene til endringer i miljøregelverk, og dokumentere innvirkningen endringene vil medføre på feltene: næringsvirksomhet, bosetting, utnyttelse av Svalbard, bruk av naturen, og konkret miljøeffekt/gevinst.

"Det vil være naturlig om endringer i svalbardmiljøloven som kan ha store konsekvenser for næringsaktører, herunder reiseliv, på Svalbard vil behandles i en helhetlig melding. Endring av miljøregelverket på Svalbard som kan få store konsekvenser for næringslivet på øygruppa bør ikke behandles som en enkeltsak", står det i representantforslaget.

Strifeldt sier til avisa at han er enig at regelverket som trådte i kraft i 2002 bør gjennomgås. – Men om man trenger så store inngripende endringer kan man diskutere. Dersom man tar en fot i bakken og gjør nødvendig konsekvensutredning både av forslagene som er lagt på bordet og også andre tiltak, påpeker han. 

Om man trenger så store inngripende endringer kan man diskutere.
Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP).

Visit Svalbard sendte nylig sin uttalelse om Miljødirektoratets tilrådning til Klima- og miljødirektoratet 

– Vi mener som vi gjorde i vårt høringsinnspill fra mai 2022; involver berørte parter, ha brede og reelle prosesser for medvirkning, finn løsninger som ivaretar naturmiljøet og samtidig gir grobunn for aktivitet. Næringsaktivitet er ønsket og forankret i Stortingsmelding 32 (2015-2016), og som så vidt jeg forstår det fortsatt er gjeldende. Gjør de det vil de få robuste reguleringer som også har legitimitet. Og ikke på bekostning av naturen, vi mener tvert imot at det finnes farbare veier i forvaltningen uten forbud og mer eller mindre automatiserte avslag på alt av alternative tilnærminger, avslutter Brunvoll. 

– Dagens miljøregelverk ikke tilstrekkelig

– Med raske klimaendringer og vekst i turisme og annen ferdsel, er dagens miljøregelverk ikke tilstrekkelig for å vareta sårbar natur og kulturminner på Svalbard. Økt ferdsel har allerede satt tydelige spor mange steder på øygruppa, påpekte direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding i forbindelse med overlevering av anbefalingene til Klima- og miljødepartementet i januar. 

Å bevare Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordna målene for svalbardpolitikken. En forutsetning for oppdraget fra departementet er å redusere påvirkningen fra ferdsel på Svalbard, står det i meldingen. 

Miljødirektoratet mener forslagene i liten grad har noe å si for ferdsel for fastboende sammenlignet med dagens regelverk. Forslaget vil ha mest å si for sjøbaserte turistvirksomheter som må tilpasse seg de nye reguleringene.

"Fokuset på isbjørnopplevelser er økende, og Sysselmesteren vurderer nå behovet for en strengere regulering som helt prekært for å verne isbjørn mot forstyrelser. Det har i 2022 vært en økning i tallet på politimeldinger for brudd på ferdselsregler, ulovlig motorferdsel på sjøis og forstyrring av isbjørn", skriver direktoratet.

Les også

Nøkkelord