Regjeringen vil etablere statlig beredskapshub i Kirkenes: – Et viktig grep, mener forsker

Regjeringen vil som kjent utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark – og fronter også dette grepet i sin nye nordområdestrategi. 

Som del av denne tiltakssonen, foreslår regjeringen å etablere en statlig beredskapshub i Kirkenes for ulike beredskapsaktører. 

– Nordområdene og særlig Øst-Finnmark står overfor betydelige sikkerhets- og beredskapsutfordringer, noe som også er omtalt i Totalberedskapsmeldingen. Det er behov for styrket statlig tilstedeværelse i Øst-Finnmark, både av sikkerhetspolitiske og samfunnsmessige grunner, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). 

Det foreslåtte samlingsstedet skal bidra til økt koordinering av ulike statlige sektorers arbeid med sivil motstandskraft og sivilt-militært samarbeid i nordområdene. Det skal også tilrettelegge for sterkere samarbeid med Finland og Sverige innenfor totalforsvar. 

Vil styrke evnen til krisehåndtering

– Å øke lokal tilstedeværelse og tilgjengelighet av beredskapsressurser i Øst-Finnmark er et svært viktig grep for å styrke Norges evne til å håndtere kriser i nordområdene, vurderer Natalia Andreassen, professor ved Senter for beredskap og samvirke – Nordlab, Nord universitet. 

– En beredskapshub vil også skape arbeidsplasser og kompetansemiljøer i en region som opplever fraflytting, fortsetter Andreassen i en e-post til High North News. 

For økt praktisk beredskapsevne vil imidlertid øvingsaktivitet være sentralt, påpeker hun. 

– For at beredskapssamarbeidet skal fungere i praksis, er det viktig at beredskapsaktører – inkludert lokalsamfunn og kunnskapsmiljøer – bidrar i felles øvelser på tvers av landegrensene i nord. Dette nevnes også i nordområdestrategien. 

– Mer samarbeid med Sverige og Finland er et viktig punkt. Vi kan lære av og videreutvikle erfaringer fra Sveriges totalförsvar, som samordner sivile og militære aktører – og Finlands konsept for ‘overgripende sikkerhet’ med fokus på beredskapsregioner og sivilforsvarssentre med tett samarbeid mellom kommune, stat og forsvar, skriver professoren.

Arktisk ramme

Andreassen peker òg på betydningen av kompetanseutvikling og erfaringsutveksling på beredskapsfeltet i nordområdene og Arktis. 

– Det er viktig at beredskapskapasitet økes i takt med kompetanseutvikling. Nordområdestrategien nevner også viktigheten av å koble kunnskapsinstitusjoner, utvikling av fleksibel utdanning – og tilrettelegging for samarbeid og erfaringsutveksling mellom de arktiske lokalsamfunnene, skriver Andreassen. 

– I mars 2025 ble det for første gang arrangert en egen arktisk beredskapskonferanse i regi av Arktisk råd. Konklusjoner derfra om å styrke arktisk samarbeid innen beredskap og krisehåndtering er videreført i prioriteringene til kongeriket Danmark, som er ny leder i rådet, legger hun til.  

Skal driftes av DSB

Beredskapshubben i Kirkenes skal etter planen driftes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med støtte fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark. 

Som del av tiltaket ønsker regjeringen å styrke de to nevnte institusjonene med kapasitet og stillingsressurser til særskilt innsats for beredskap og sikkerhet i nordområdene. 

DSB vil få i oppdrag å gå i gang med etableringen av samlingsstedet hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag.

I mellomtiden har regjeringen bedt alle departementer om å vurdere om det er ulike aktiviteter og oppgaver i egen sektor som med fordel kan gjennomføres ved dette samlingsstedet.