Nordområdestrategi: En milliard kroner til polarforskning

 – Vi forplikter oss til å øke innsatsen på polarforskning med en milliard kroner de neste ti årene fra 2026. Med Polhavet 2050 vil vi styrke vår posisjon som en ledende polarforskningsnasjon, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Tromsø i dag, tirsdag. 

Om få tiår vil Polhavet være isfritt om sommeren, og konsekvensene av dette skal undersøkes i det store, nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050. 

Prosjektet samler Norges fremste polarforskere fra 18 institusjoner i hele landet, og favner blant annet sikkerhet og geopolitikk, havrett, klima, miljø og energi. 

Det er planlagt som et tiårsprosjekt fra 2026 til 2036, og har nå altså fått lovnad fra regjeringen om å komme på statsbudsjettet i disse årene. 

– Vi hadde store forhåpninger til at regjeringen ville levere noe rundt Polhavet 2050 i dag, men at de nå sier at de faktisk skal fullfinansiere det med en milliard over 10 år, akkurat som vi har bedt om, er et fantastisk løft for norsk og internasjonal polarforskning. Dette kommer til å markere Norge som arktisk forskningsnasjon i mange tiår framover, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

Må ligge i forkant 

Fra talerstolen legger statsministeren vekt på behovet for mer kunnskap om de dramatiske endringene i nord – og at Norge skal være i front av denne kunnskapsutviklingen.

– Når isen smelter og Polhavet skifter farge fra hvitt til blått, er det en stor boks som åpner seg. Vi kan noe, men det viktigste er alt vi ikke vet og trenger å vite, sier Støre og fortsetter:

– Det blir mer skipstrafikk og nye handelsruter. Det blir nye muligheter innenfor fiskeri, turisme og annet næringsliv. Det blir konflikter og rivalisering over ressurser. Vi ser en økende geopolitisk interesse for Arktis i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Derfor må vi bestrebe oss på å være i forkant kunnskapsmessig. 

– En del av endringene som nå skjer, er ikke noe vi kan stoppe, men vi må forstå dem og bygge kunnskap for å styre utviklingen der vi kan. Derfor gjør vi denne satsingen på polarforskning. Vi skal møte de nye tidene med innsikt, tilstedeværelse og langsiktighet.  

Støre viser også til regjeringens nye nordområdestrategi, som utenriksministeren og kommunal- og distriktsministeren presenterte i dag i Kirkenes. 

– Avgjørende for Norges trygghet

Til stede i Tromsø er også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). 

– Med Polhavet 2050 viser Norge at vi tar vårt ansvar som en arktisk kunnskapsnasjon. Vi skal være tett på utviklingen, vi skal forstå de raske endringene som skjer – og vi skal koble kunnskap fra mange ulike samfunnsområder i dette prosjektet. Dette er helt avgjørende for Norges trygghet, framholder Aasland. 

Hun peker på at prosjektet griper an studie av Polhavet på omfattende vis. 

– Prosjektet skal utforske havområder som ikke har vært tilgjengelig tidligere, og undersøke forhold på havbunnen, i dyphavet og øvre atmosfære. Polhavet skal studeres fra alle vinkler med data fra sensorer på undervannsinstallasjoner, båter, droner, fly og satellitter. Med dette vil vi bedre forstå hva som skjer, og ikke minst hva vi kan gjøre med det.

Ministeren poengterer også at Polhavet 2050 er gjenstand for stor internasjonal interesse. 

– Med dette prosjektet befester vi ikke bare vår posisjon som en arktisk forskningsnasjon, men gjør oss også til en veldig relevant samarbeidspartner for våre allierte. Både britiske og tyske forskningsmiljøer har sagt at de ønsker å samarbeide med oss, og at de vil gå inn med egen finansiering, sier Aasland.