Ukraina-krisen: Regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp)
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). (Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor)

Regjeringen har besluttet å suspendere alt samarbeid mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det får følger for de nordnorske utdanningsinstitusjonene.

− Ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter, og angrepet på Ukraina må også få konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. Derfor suspenderer vi all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding fra regjeringen fredag.

Slik strammes kunnskapssamarbeidet med Russland inn: 

  • Kunnskapsdepartementet og underliggende etater suspenderer all dialog med russiske myndigheter
  • Forskningsrådets fellesutlysning med Russland stoppes
  • Den norsk-russiske utdanningsavtalen suspenderes
  • Den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland legges på is
  • Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før.
  • Det er samtidig ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene (såkalt forsker-til-forsker-samarbeid).

− Norge vil også vurdere om det er behov for å stramme ytterligere inn, og særlig følger vi tett med på diskusjonene som foregår i Brussel om hvilke konsekvenser dette vil få for russisk deltagelse i Erasmus+ og Horisont Europa, sier Borten Moe.

En åpning

− Russiske styremakter har satt verden i en svært alvorlig situasjon og det krever reaksjoner. Samtidig ønsker vi at sanksjonene i størst mulig grad skal være rettet mot russiske myndigheter og ikke mot sivilsamfunnet. Akademia kan være en viktig motvekt mot myndighetene også i Russland, sier utdanningsministeren.

Regjeringen gir norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter en liten åpning for å fortsette samarbeid som det er faglig grunnlag for å ha.

Vi er glade for at regjeringen legger opp til at forsker-til-forsker-samarbeidet kan fortsette.
Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet

Regjeringen sier de også jobber med å hjelpe ukrainske og russiske studenter som er i Norge. Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høyskolene om å melde inn konkrete utfordringer som disse studentene har eller som de ser for seg at vil dukke opp fremover.

Lover hjelp

− Studentene fra Ukraina og Russland skal vi ivareta på best mulig vis. De har ikke noe ansvar for det som styresmaktene i Russland har startet. De ukrainske studentene kan åpenbart ikke reise hjem nå og de russiske kan miste tilgang til sine bankkontoer i hjemlandet og bli stående helt uten økonomiske midler på grunn av sanksjonene, sier Borten Moe.

Han lover at studentene skal få hjelpen de trenger.

− Så må vi bare få avklart hvordan dette skal gjøres i praksis, men den jobben er i gang, sier Borten Moe.

Justisdepartementet har allerede avklart at alle ukrainske studenter i Norge inntil videre er fritatt fra returplikten hvis oppholdstillatelsen deres er i ferd med å gå ut. De kan altså få bli i Norge inntil videre.

Støtter avgjørelsen

Rektor ved Nord universitet støtter regjeringens avgjørelse.

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet. (Foto: Nord universitet)
Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet. (Foto: Nord universitet)
Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet vil ivareta studentene på best mulig vis. (Foto: Nord universitet)

– Nord universitet fordømmer de handlinger som Russland og Hviterussland gjør, og støtter helhjertet opp om det ukrainske folk. Vi har både ansatte og studenter fra de berørte landene. Det har vært, og vil fortsatt være, vår viktigste prioritet å ivareta alle ansatte og studenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland, sier rektor Hanne Solheim Hansen i en uttalelse på Nord universitets hjemmeside.

Rektoren sier hun støtter beslutningen om å skrinlegge russiske institusjonsavtaler.

– Vi er enige i regjeringens beslutning om å legge på is alle myndighets- og institusjonsavtaler med Russland. Vi er glade for at regjeringen legger opp til at forsker-til-forsker-samarbeidet kan fortsette. Hvor mye av vårt samarbeid med Russland som er basert på institusjonsavtaler har vi på nåværende tidspunkt ikke den fulle oversikt over, sier Solheim Hansen.

Sterke relasjoner

Nord universitet har gjennom sin beliggenhet i nordområdene og sin strategiske satsing i mer enn 30 år bygd opp sterke relasjoner til flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner i hele nordområdet. Dette innbefatter også universiteter i Russland. I uttalelsen står det at kunnskapen som har kommet ut av dette samarbeidet har bidratt inn i det norske samfunnet ved å skape større forståelse, kunnskap og verdiskaping. 

Nords samarbeid gjelder særlig aktivitet tilknyttet Handelshøgskolen og Nordområdesenteret. Universitetet vil nå gå igjennom alle avtaler for å kartlegge hva som kan defineres som forsker-til-forsker-samarbeid, og hva som er institusjonelt samarbeid.

Nord universitet har dessuten samarbeidet med Ukraina i mer enn 20 år. I dag er samarbeidet med Ukraina i omfang på samme nivå som med Russland.

– I en situasjon der russiske myndigheter begrenser informasjonsflyten til eget folk, er det ikke uvesentlig at russiske fagpersoner har kontakt med internasjonale samarbeidspartnere og får kunnskap om deres perspektiver og synspunkter. Dette kan nå skje på individnivå forsker-til-forsker, avslutter rektoren.

Camilla Brekke er prorektor for forskning og utvikling ved UiT
Camilla Brekke er prorektor for forskning og utvikling ved UiT. (Foto: Christian Halvorsen/UiT)
Camilla Brekke er prorektor for forskning og utvikling ved UiT. (Foto: Christian Halvorsen/UiT)

I beredskap

Også UiT - Norges arktiske universitet er forberedte på den vanskelige situasjonen.

– UiT håndterer dette som en beredskapssituasjon, og har blant annet laget en innsatsgruppe. Vi venter på avklaringer fra Kunnskapsdepartementet om hvilke implikasjoner bestemmelsen vil få og kommer tilbake med mer utførlig informasjon, sier fungerende rektor ved UiT, Camilla Brekke.

Les også:

Nøkkelord