Knapt 1.000 nye finnmarkinger om 20 år Norge vokser, men ikke i nord

Studentene Hilde Langøy, Malin Svimbil, Siren Carr Svanes og Andrea Sofie Danielsen er alle tilflyttere til Bodø – og tror neppe de vil bosette seg i Nord-Norge etter endte studier. Foto: Amund Trellevik
Innbyggertallet i Norge vil passere seks millioner i 2040, men nesten ingen vil bosette seg i nord. Utsiktene for befolkningsutvikling i de tre nordligste fylkene av landet er dyster lesning.

Denne uken kom det tall på befolkningsutviklingen i Norge i første kvartal av 2019. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte den norske befolkningen med 6.600 personer i denne perioden.

Men veksten gjelder ikke for alle. I alle de tre nordnorske fylkene ble befolkningen redusert. Det samme gjelder i 239 av landets 422 kommuner.

Men det som kanskje uroer mest er prognosene for befolkningsutvikling fram mot 2040. Den viser at det totale innbyggertallet for alle de tre nordnorske fylkene de neste 21 årene vil øke med kun 22.000 personer, en økning på 4,6 prosent.

Tilsvarende vekst for Oslo er på over 21 prosent.

Med andre ord: En stadig mindre andel av Norges befolkning i framtiden vil bo i nord.

Mer enn reinsdyr, nordlys og vidde

I vårvarmen utenfor Nord universitet i Bodø sitter fire dyrepleierstudenter og leser til eksamen i etnologi. Alle er født og oppvokst i Sør-Norge og har sine teorier om hvorfor befolkningsutviklingen i Nord-Norge ser ut til å stagnere de neste tiårene.

– Folk vet ikke hvor fint det er i Nord-Norge. Jeg kan gå hjem fra skolen en dag og legge ut videoer på Snapchat – og folk spør: «Hvor er du? Er du i Norge?» Mange tror jeg er på ferie, man vet ikke hvor fint det i Nord-Norge, sier Malin Svimbil (24).

– Mørketiden har nok mye å si. Det er nok mange som kunne tenke seg å bo i Nord-Norge om sommeren. Men det er så fint her. Nord-Norge må bli flinkere til å promotere andre sider av landsdelen enn reinsdyr, nordlys og vidde, sier Siren Carr Svanes (21) fra Stavanger.

– Norge blir jo mer urbanisert og i Nord-Norge er det mange småbyer. Det har nok mye å si. Men dersom dette blir en realitet er ikke det bra. Da vil Norge bli som Sverige, der alle menneskene er samlet i sør, sier Andrea Sofie Danielsen (20), opprinnelig fra Drammen.

At dyrepleierstudiet kun tilbys i Oslo og Bodø er årsaken til at fire studentene i utgangspunktet havnet i Bodø. Men det var først etter at de hadde flyttet til Nord-Norge at de oppdaget alle mulighetene landsdelen har å by på. 

De mener det florerer av feiloppfatninger om Nord-Norge i den norske befolkningen, og at mange myter får leve videre.

– Mange tenker nok at Nord-Norge er vått, mørkt og kaldt. Men når det er fint vært i Bodø, da er det skikkelig fint, sier Svanes.

 Erlend Bullvåg, dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Foto: Amund Trellevik

Vil ha kraftsamling

Erlend Bullvåg, dekan ved Handelshøgskolen i Bodø ved Nord universitet og en av forfatterne av den årlige statusrapporten Business Index North, er ikke overrasket over tallene.

Han mener de henger sammen med det han beskriver som lite politisk diskusjon om hvordan nordnorske kommuner kan bli attraktive – og for hvem. 

– Vi må ha en kraftsamling for framtida i Nord-Norge. Og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi motsetter oss det, innleder han og utdyper:

– Attraktivitet avfeies altfor ofte som distriktspolitikk, både av lokale og sentrale politikere. Men vi er nødt til å ha folk her oppe til å gjøre de oppgavene som må gjøres og for å dra nytte av naturressursene vi er i besittelse av, sier han.

Må ha kapital

Bullvåg peker for eksempel på at olje og gass har vært med på å løfte Finnmarks-samfunnet. Mens havbruket har gjort det samme for Nordland. 

– «Alle» er enige om at det ikke er en god idé å la ressursene ligge uutnyttet. Men det krever innsats og vedlikehold, samt tilførsel av folk og kapital til nord. Dersom det eneste suksessen i nord og verdiene i nordområdene bidrar til er vekst i sør, blir det jo helt gærent. Økt velstand er bra, også i nord, sier han.

Men det viktigste av alt: 

– Vi må endre det mentale bildet av Nord-Norge. Mange ser dessverre fortsatt på landsdelen som et sugerør ned i de norske subsidiene. Mens det i virkeligheten er landets nest viktigste arena for eksportinntekter. Jeg mener vi må slutte fokusere på å skulle endre på det vi er, men heller ta inn over oss realitetene og jobbe derfra, sier Bullvåg og spør seg:

– Og hva med innvandring? Er det en idé å etterspørre den kompetansen vi mangler? 

Denne grafen viser hvordan Norge (gul linje) vil løpe ifra Nord-Norge de neste to tiårene. De tre nordnorske fylkene vil ha tilnærmet nullvekst i innbyggertallet fram mot 2040, spår Statistisk sentralbyrå.

Svak folkevekst

SSB har også statistikk på befolkningsframskrivninger. For de tre nordnorske fylkene er tallene dystre.

  • I 2018 bodde det 486.001 personer i Nordland, Troms og Finnmark. 
  • I 2020 vil tallet være 488.385
  • I 2030: 499.121.
  • I 2040: 508.633

Det vil si at Nord-Norge i løpet av de neste 20 årene vil vokse med bare 22.632 personer, skal vi tro framskrivningene fra SSB. 

Verst går det ut over enkeltkommuner. Som for eksempel Loppa i Finnmark, som ser ut til å bli nærmest halvert i løpet av den neste tjueårsperioden. 

I Finnmark vil 12 av 19 kommuner oppleve befolkningsnedgang fram til 2020. I Troms er utsiktene at 11 av kommunene vil vokse, mens 13 vil bli redusert. 

I Nordland vil hele 26 av 44 kommuner oppleve befolkningsnedgang i 2040 sammenlignet med i dag.

Bodø kommune vil derimot vokse med over 10.000, noe som utgjør hele veksten til Nordland fylke i samme periode.

Fire tiltak

Men trenden kan snus, mener Bullvåg, som peker på fire konkrete tiltak: 

– Vi må tilrettelegge for globale relasjoner, gjøre noe med vår tilgjengelighet og infrastruktur. Vi må ha et velfungerende investeringsregime som gjør at det er tilgang på kapital, også i nordområdene. Vi må ha en konsensus om at der er vilje til å ta i bruk hele landet; i dag er det for eksempel bare 1,1 prosent av folk som bor utafor Oslo som er involvert i havbruk, mens det er de resterende 98,9 prosentene som bestemmer hva som skal produseres. Det er udemokratisk. Og til slutt er det viktig for attraktiviteten å klare å skape arbeidsplasser som står til kunnskapen som finnes. Det er like viktig for innbyggere i nord å ha tilgang til gode jobber som i sentrale strøk i sør, sier han. 

Utdanning og kunnskap er to andre faktorer som i dag jobber mot det Nord-Norge som Bullvåg ønsker seg:

– Ser vi på ulikhetene i finansieringen mellom regionale og sentrale universiteter, er det i dag slik at de med de beste forutsetningene også er de som har den beste finansieringen. Det er ikke lenger tvil om at utdanning og inntektsnivå påvirker helsen vår. Men hvorfor er det ikke like viktig alle steder i landet?  

Nasjonalt mønster

Stefan Leknes i SSB understreker at det er en kostnad både ved det å vokse og det å synke i befolkningstall. 

– For eksempel når det gjelder skalering av offentlige tjenester og konsekvenser for næringslivet, innleder han. 

Det er særlig fraflytting som får oppmerksomhet når befolkningstall og -framskrivninger legges frem.

– Et særskilt problem for distriktskommuner, som  opplever at de unge flytter og etablerer seg og får barn i mer sentrale strøk. Det er klart at det gjør noe med lokalsamfunnet. Og det påvirker også næringslivet når det blir stadig færre i arbeidsfør alder. 

Tre trender påvirker

Tre trender påvirker tallene, forteller Leknes:

  • Høyere levealder 
  • Sentralisering 
  • Lavere fruktbarhet

– Men dette er ikke spesielt for nordnorske kommuner. Det er et mønster vi ser i hele landet, sier han. 

– Så hvordan kan mønsteret brytes? 

– Det er det ikke et enkelt svar på dessverre, sier han, og understreker at framskrivningene er basert på endringene de siste ti år, samt nasjonale føringer. 

– Sånn sett er dette beregninger som i stor grad er basert på antakelser. Et scenario dersom alt fortsetter som før. Lokale myndigheter har som oftest mer informasjon, og bør bruke disse tallene som et av mange verktøy for planlegging, sier han.

Den nordnorske naturen blir trukket fram som et trekkplaster for å få flere folk til å bosette seg i landsdelen. Foto: Zen Whisk

Arbeidsmarkedet avgjør

Alle de fire dyrepleierstudentene trekker fram naturen som Bodøs absolutte fortrinn, samt lavere boutgifter enn studenter andre steder i landet. Men som mange andre nyutdannede er det overhengende fare for at de fire dyrepleierstudentene forsvinner fra Bodø.

– Arbeidsmarkedet avgjør. Det er få jobber for oss på et sted som Bodø. Vi merket det da vi skulle ut i praksis, her i Bodø er det to klinikker, mens det gjerne er 25 i Oslo, sier Svimbil.

– Jobb avgjør om jeg blir igjen, sier Danielsen.

– Hva med familie?

– For min del har jeg ikke noe imot verken mann eller jobb her i Bodø. Jeg har allerede forelsket meg i Bodø, sier Danielsen.

Tags