Leserinnlegg: Sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkning i Norge

Sametingsråd Henrik Olsen skriver at han tror den kommende sannhetskommisjonen vil bli en krevende proses, men at den kan føre til forsoning. (Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget)
Forsoning en prosess som krever tid. Vi må være villige til å lytte til hverandre og jeg tror vi skal klare dette med hjelp fra hverandre, skriver sametingsråd Henrik Olsen i denne kronikken om den kommende sannhetskommisjonen for den samiske og kvenske befolkning i Norge.


Forsoning en prosess som krever tid. Vi må være villige til å lytte til hverandre og jeg tror vi skal klare dette med hjelp fra hverandre, skriver sametingsråd Henrik Olsen i denne kronikken om den kommende sannhetskommisjonen for den samiske og kvenske befolkning i Norge.


Sametinget deltok 15. desember i møte med Stortingets presidentskap om arbeidet med sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkning. Møtet ble utgangspunkt for et arbeid som vi har store forventninger til. Både samene og kvenene har måttet tåle storsamfunnets overgrep i form av fornorskning av identitet og kultur. Dette har skapt sår, både for enkeltmennesker og samfunnet, som vi i dag ikke har oversikt over. Vi vet at kolonialisering og undertrykking har gjort noe med oss. Vi vet at fornektelse, nedvurdering, tap av språk og kultur og skam river ned selvfølelse og godt selvbilde. Vi mener at det er på høy tid at dette tas tak i. Ikke for å stakkarsliggjøre oss selv, men for å kunne gå inn i fremtiden som et stolt folk med et avklart forhold til fortiden. Historien om fornorskningspolitikken er også historien om mennesker som klarte seg til tross for myndighetenes effektive grep for å usynliggjøre oss. Men det har kostet, og mange bærer fortsatt generasjoners og egen bør tungt på ryggen, og kjenner at dette vil de gjerne legge fra seg.

Sametinget er opptatt av at sannhetskommisjonen skal være en kommisjon som skal angå den samiske befolkning selv. Det skal være mulighet til å påvirke arbeidet gjennom bidrag til mandat for kommisjonen, og senere gjennom å få fortelle om egne erfaringer. Vi vil derfor tidlig i 2018 gi det samiske samfunn selv mulighet til å fortelle hva man mener sannhetskommisjonen skal ta for seg av tema. Det vil være til nytte for oss når vi skal konsultere med Stortinget om hva sannhetskommisjonen skal arbeide med.

Vi tror at det samiske samfunn vil ha godt av en sannhetskommisjon. Men det tror vi også at det norske samfunnet vil.  For samtidig som samene har vært utsatt for nedvurdering og skam, har også nordmenn vært utsatt for en historie og en ideologi som har fortalt at samer er annenrangs mennesker som ikke hadde samme verdi som de selv. Det kan være godt for en nordmann også å få løftet den historiske børen av seg.

Forsoningskommisjonen på Grønland har nettopp avlevert sine anbefalinger. Her pekes på behovet for en samlet historiefremstilling på egne premisser og behov for dokumentasjon om hva kolonialisering betydde for befolkningen på Grønland. Kommisjonen forteller også om behovet for forsoning med fortiden og reparasjon av traumer for befolkningen. Hvert folk må ha sin egen sannhets- og forsoningsprosess, og vi samer skal arbeide for å utforme den prosessen som er best for oss.

Samtidig er forsoning en prosess som krever tid. Vi må være villige til å lytte til hverandre og ha aksept for andres opplevelser. Toleranse og vilje til å stå i smertefulle fortellinger er sentrale faktorer. Men samtidig må fremtidstroen på et sterkt samisk folk være tilstede.

Jeg tror vi skal klare dette med hjelp fra hverandre.





Nøkkelord