Kommentar: LO-leder Kristiansens industrielle balletak

Visjon-Norges hallelujamøter blekner sammenlignet med LOs olje- og gasskonferanse i Bodø mandag og tirsdag denne uken. Så står da også kampen innad i LO om langt større verdier enn det den selverklærte predikanten Jan Hanevold klarer å tyne ut av minstepensjonistenes lommer. LO-leder Gerd Kristiansen tale i Bodø tirsdag kan vise seg å gå inn i historien.

Vi må tilbake til Yngve Hågensen, ja kanskje helt til Tor Aspengren, for å finne en tilsvarende forsvarstale for norske industriarbeidere og industriarbeidsplasser.


Inn i historien

LO-lederen Gerd Kristiansen var overraskende tydelig i sitt ja til konsekvensutredning av olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Men det var først og fremst tidspunktet for talen som skrev den inn i historien.

Eller timingen, som det også heter.

For bakteppet før Gerd Kristiansen, noe forsinket gikk på talerstolen i Bodø, kunne knapt nok vært med dramatisk.

To av LOs mektigste forbund, Fellesforbundet og Industri Energi, truet tirsdag med å bryte ut av LO og danne sitt eget industrikartell.

Trusselen, som slo ned som en liten bombe, kom etter at to andre LO-forbund, Fagforbundet og Handel og Kontor, hadde vedtatt en uttalelse om vern av Lofoten og Vesterålen. Uttalelser som i tillegg ble oppfattet som en oppfordring til en generell nedbygging av norsk oljenæring.

Industriforbundene i LO ville mildt sagt ha seg frabedt at andre forbund vedtok det de beskrev som en klar trussel mot sine egne medlemmers arbeidsplasser.


Dramatisk trussel

Krangelen innad i LO hadde gått i noen dager da LOs olje- og gasskonferanse, med undertittelen "Verdiskaping i Nord", åpnet mandag formiddag. 

Og det smalt allerede under åpningsseremonien.

- Om vårens LO-kongress overkjører industrien, bør ledelsen i Industri Energi, Fellesforbundet og eventuelt andre "vurdere å igangsette en prosess og debatt for utmeldelse av LO for å etablere et Industrikartell mellom nevnte forbund", het det i uttalelse fra Fellesforbundet og Industri Energi som ble lagt på bordet mandag morgen.

Gjensidige beskyldninger om rasering av henholdsvis klimaet og industriarbeidsplasser, hadde haglet i forkant av konferansen.

Stemningen var dyster i ei næring som har sett 40.000 arbeidsplasser forsvinne på kort tid. Nå skulle de i tillegg forholde seg til en LO-kongress som truet med å vedta det som ble oppfattet som en avskyresolusjon mot deres egen næring.

Stemningen var dyster på en konferanse som skulle ha løftet humøret i en stadig mer utskjelt bransje.

Stemninga var dyster blant fagarbeidere som følte at de fikk seg en rett på kjeften fra medlemmer i en offentlig sektor, finansiert av innsatsen til de som har jobbet i generasjoner i nettopp olje- og gassektoren.


Ble satt i skammekroken

Det handlet om klima, det handlet om offentlige budsjetter, men det handlet først og fremst om en gruppe arbeidstakere som løftet Norge inn i et oljepolitisk lykkeland, og som nå følte at de ble satt i skammekroken.

Det handlet om partileder Jonas Gahr Støres manøvreringsrom foran neste landsmøte i Arbeiderpartiet.

Like mye handlet det om dagens regjeringspartier, med et mer perifert forhold til fagbevegelsen enn det Ap har.

Om Høyre og Fremskrittspartiet som godtet seg over en opprivende strid i den sosialdemokratiske familier. Som raljerte over manglende tydelighet i AP, uten selv å nevne at de har satt Lofoten og Vesterålen på vent i fire år som en del av samarbeidsavtalen.

Det handlet om støttepartier, Venstre og KrF, som omsider følte at de hadde fått et inntak i LO.

Det handlet om en miljøbevegelse som så fram til å kunne feire nok en seier i kampen om det symbolske Lofoten og Vesterålen.

Mest av alt handlet det likevel om ei yrkesgruppe av industriarbeidere som så inn i dypet av et samfunn hvor det ikke var bruk for dem lenger. Hvor kompetansen deres var synonymt med miljøødeleggelse og klimaforverring.

Og det handlet om et statsbudsjett hvor kravene til offentlig finansiering fortsetter å vokse mens inntektene fra oljenæringa er på vei ned.


I kamp med hverandre

Det handlet om et sammensurium av forenklede problemstillinger innenfor den komplekse materien som handler om velferd, klima og vår framtid.

Interne kamper i LO er ingen ny øvelse. De har lange tradisjoner for dette, men det er antakelig første gang LO-medlemmer definerer hverandre som hovedfiender i kampen om framtidas arbeidsplasser.

Alt dette preget LO-konferansens andre dag.

En som ikke kjente forhistorien, kunne tro at det var en kollektiv bakrus som hadde rammet LO-konferansens andre dag.

Lydig lyttet forsamlingen til et grundig og, vil mange hevde, veldokumentert foredrag av NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
Men denne formiddagen i Bodø var det ikke Skogen Lund de hadde stått opp for å høre på, deltakerne på konferansen.
Det var Gerd Kristiansen.


Ikke slukke lyset

LO-lederen som selv er medlem av Fagforbundet. LO-lederen som har vært offentlig ansattes tillitsmann i årevis, offentlig ansatte som nå hadde vedtatt en resolusjon som fikk industriarbeiderne til å true med å melde seg ut av LO.

Så stod hun plutselig på talerstolen. Manuset var skrevet i 16-punkts skrift for at hun skulle være sikker på at hun fikk fram sine poeng.

Hun åpnet forsiktig med å snakke om den oljeaktiviteten som allerede var i gang i nord.

Så snakket hun om oljeindustriens betydning for norsk velferd.

Så snakket hun om hvordan LO er bygd opp på kompromisser mellom 25 forbund med ulike interesser.

Før hun ettertrykkelig parkerte kravet om at LO-kongressen skal gjøre vedtak som rammer industriarbeidsplasser i oljesektoren.

- Jeg skjønner innmari godt at dere er forbannet, sa hun utover en sal hvor tilhørerne knapt klarte å vente med å reise seg for å trampeklappe.

- Det er slik at Handel og Kontors stemme skal bety mer når det kommer til søndagsåpne butikker eller ikke, og at Fagforbundets stemme må bety mer når det handler om konkurranseutsetting av tjenester. Og så må det være slik, at ingen kan forvente at de forbundene som organiserer petroleumssektoren skal akseptere at noen vil slukke lyset i den næringen som setter maten på bordet deres.


Manglet bare kollektbøsser

Gerd Kristiansens tale var ikke en tale bare myntet på egne medlemmer. Det var også en tale som banet vei for hennes nestleder, Hans-Christian Gabrielsen, når han etter all sannsynlighet overtar som LO-leder på neste kongress. Uten Kristiansens tydelige tale hadde han fått en betydelig vanskeligere start på sin karriere som LO-leder.

Så gjenstår det å se hvordan Fagforbundet og Handel og Kontor skal slutte seg til et kompromiss som åpner for konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen, slik Gerd Kristiansen har lovt.

Hadde noen sendt rundt kollektbøsser etter Gerd Kristiansens tale i Bodø, ville de vært fylt allerede på andre rad.