Historisk åpning: Et arktisk samfunn flyttes for å gi plass til gruvedrift

Reportasje: En nordsvensk by må flytte for at milliardindustri og gruvedrift skal fortsette. Bli med High North News til Kiruna på en historisk begivenhet, når industribyen midt inne i Lappland åpner et splitter nytt sentrum. 

Read in English

Når High North News sin journalist inntar Kiruna i Nord-Sverige er det kaldt, klart og friskt i lufta. Den nordsvenske gruvebyen dukker opp på E10, midt inne i et høstfarget Lappland. 

Det er historiske dager for den arktiske byen. Det er endelig klart for innvielse av et helt nytt Kiruna. Gruveselskapet LKAB har flyttet industribyens sentrum tre kilometer for å muliggjøre fortsatt gruvedrift. Det har tatt nesten 20 år med planlegging og arbeid.

Til tross for bristene som har oppstått på veien er det feiring og framtidshåp som preger stemninga i byen denne helgen. Men det er også vemodighet over alt det gamle som blir borte.

 

En moderne bykjerne

Kirunas splitter nye sentrum ligger i et flatt område noen kilometer øst for det gamle. Det bærer fortsatt preg av å være gruveselskapet LKABs byggeplass. Byomstillingen er en massiv prosess og kommer til å foregå helt fram til 2035. 

Bygningene står fram som moderne og stilige. På torget står et nytt, fascinerende Scandic-hotell og et nybygd rådhus med navnet ”Kristallen". Klokketårnet fra det gamle sentrum har fått flytte med. 

Det nye, store handelskvartalet huser foreløpig tre forskjellige gallerier hvor butikkene ligger tett i tett. Arkitektene i Wester+Elsner, som står bak utformingen, sier det er sterkt preget av stedets materialer og kulturhistorie: 

– Vi har basert mye på det vi oppfatter som Kirunas DNA: naturen, fjell og stein. Vi har sjenerøse innganger for både lys og mørke gjennom lykter, sier de.

Butikkene i det gamle sentrum lå spredt utover i forskjellige gater. Nå står de fleste butikkvinduene tomme og det er få som spaserer i gatene. Etter hvert rives denne delen av Kiruna. 

Støy og brister i byforvandlingen

– Det føles helt fantastisk nå. Det har ikke vært en lett reise å komme dit vi er i dag, sier Kirunas kommunalråd Gunnar Selberg (Centerpartiet) til High North News om åpningen. Avisa møter ordføreren for en prat i Kirunas nye sentrum. 

– Da vi for 18 år siden fikk det klart for oss at stedet måtte flyttes så funderte vi mye på hvordan det skulle bli. Det har hele tiden vært nærmest uvirkelig; at byen skal åpnes på en ny plass, legger han til.

Selberg understreker at han synes resultatet ble utrolig fint. Men til tross for hvor bra det ble, trekker han også fram at mange mennesker kom i klem under prosessen. Han viser til en rekke problemer og brister i forbindelse med byforvandlingen, som at mindre foretak har måttet legge ned driften for at dette skulle gjennomføres. 

Det er en direkte ordfører som vi møter. Som High North News tidligere har omtalt, har det vært mye støy mellom kommunen og gruvegiganten under prosessen. 

– LKAB er vant til å bestemme og få det som de vil. Det er egentlig horribelt at man har latt LKAB bestemme, for eksempel, på hvilke vilkår mennesker og foretak har måttet flytte.

Da Selberg ble valgt inn som ordfører var han tydelig på at dette ikke var rimelig, forteller han.

– Politikerne må jo bestemme. Vi skal ivareta innbyggerne og foretakenes interesser. Kiruna kommune ønsker å la gruvedriften pågå, men vi må også få garantier om at mennesker og foretak får gode vilkår når de omlokaliseres, presiserer han. 

Ordføreren forteller at det finnes noen bedrifter i det gamle Kiruna som ikke har sett muligheten til å følge med. Fra begynnelsen hadde man ikke vilkårene klare for foretakene. Usikkerheten for de dette gjaldt førte til at noen også la ned driften.

En annen sak man burde ha innsett problemene med tidligere omhandler borettslagsleiligheter, legger Selberg til. 

– De som eide borettslagsleiligheter fikk til slutt godt betalt [for å selge boligen, journ.anm.], men de fikk ingen ny leilighet. LKAB burde ha bygget opp et kvartal her med borettslagsleiligheter slik at menneskene dette gjaldt enten kunne få penger [for det gamle] eller ny leilighet slik man gjorde med huseierne. Prisene i Kiruna har også blitt høyere. Og mange fikk betalt for flere år siden. Nå rekker ikke pengene til ny leilighet, forteller han og legger til: 

– Og gamle mennesker kunne for eksempel spasere rett til butikken. Hvordan skal de gjøre det nå? Det er pinlig.

En historisk og unik begivenhet

Bristene til tross; Selberg er ikke trist over å miste det gamle sentrum. Han synes byforvandlingen er spennende og heftig. 

Ifølge undersøkelser kommunen har gjort aksepterer de aller fleste av Kirunas 23000 innbyggere samfunnsforvandlingen, selv om mange kjenner på en tristhet og vil ha det slik det var, sier ordføreren. 

Under den offisielle åpningsseremonien uttrykte Selberg at det er en historisk dag for Kiruna. Ordføreren takket byens innbyggere som har ofret sine hjem for å fortsette byutviklingen, og gratulerer de også med et flott og stilig nytt sentrum.

Han gratulerer samtidig den svenske staten som kan fortsette å hente ut milliarder fra industribyen nord for polarsirkelen.

Et industriselskap flytter en by

De to fjellene Luossavaarra og Kiirunavaarra, med deres rike malmforekomster, har gitt navnet til det svenske statseide gruveselskapet LKAB [Luossavarra-Kiirunavaarra Aktiebolag] som har vært hjørnesteinsbedriften i Kiruna i over 200 år.  

I 2004 siden la gruveselskapet fram planene om å flytte bykjernen cirka tre kilometer for å muliggjøre fortsatt gruvedrift. 

I selskapets søk etter mer jernmalm for å holde driften gående må det utvinnes på et dypere grunn, i malmganger som skråner 1,3 kilometer innover mot byens bostedsområder. 

Deformasjoner, bevegelser og faren for at grunnen raser ut gjør det sikkerhetsmessig uforsvarlig å bo her framover. 

Byforvandlingen innebærer at det gamle sentrum rives. Enkelte bygninger og hus får være med til ny grunn og trilles i sin helhet ut på store lastebiler. 6000 mennesker og 3000 hjem er berørt. Et nytt sykehus, skoler og en rekke andre fasiliteter bygges opp på nytt. 

LKAB står for store deler av regninga og har til nå utbetalt over 18 milliarder til byforvandlingene i både Kiruna og Malmberget lenger sør. Selskapet, som hadde en omsetning på nesten 49 milliarder i 2021 og et overskudd på nærmere 27 milliarder, har satt av ytterligere ti milliarder for den videre samfunnsomstillingen. 

Under innvielsen takket også administrerende direktør Jan Moström i LKAB Kirunas innbyggere, som har gjort dette mulig. Han trakk også fram viktigheten av at selskapet er med i den grønne omstillingen som er helt nødvendig framover; der vil gruver og mineraler være helt sentralt, påpekte han. 

LKABs hovedkontor i Kiruna
LKABs hovedkontor i Kiruna med fjellet Kiirunavaara i bakgrunnen. Fjellet har en av verdens største konsentrasjoner av jernmalm. Selskapet er den største jernmalmprodusenten i Europa og står for omtrent 80 prosent av all jernmalmproduksjon i EU. (Foto: Hilde Bye). 
Hva skal man si? Det må gjøres. Skulle de stenge gruva, må man jo flytte likevel.
Peter "Ozzi" Uusiealo, tidligere styreleder av rånerklubben Midnight Sun Cruisers Kiruna.

Flagger på halv stang

At gamle Kiruna blir borte setter følelser i sving. Vemodigheten over å miste det gamle trekkes ofte fram av de avisa prater med.

Inne i det nye kongress- og kultursenteret Aurora møter vi Lotta Lampa. Hun er kunster og designer, og jobber med prosjektet HEJDÅ RAGGEN for foreningen Konstfrämjandet Norrbotten. 

Kunstprosjektet innebærer en avskjedsseremoni for rånerne, eller "raggarne", i byen. Det vil si en paradegate og bilkortesje der rånerne har kjørt gjennom årene, i den gamle delen av Kiruna som nå snart skal rives.

Bildegalleri fra bilkortesjen nederst i saken. 

Alle med tilknytning til miljøet er invitert for å møte opp til bilkortesjen gjennom det gamle bysentrum. Lampa har gjort i stand store flagg som vil henge på halv stang; med flammer, brustne hjerter og andre ulike symboler. 

Den syntetiske duften av furunål i rommet er heller ikke til å ta feil av; hundrevis av wunderbaums deles ut til Kirunas innbyggere.

Lotta Lampa har et personlig engasjement for raggarmiljøet. Hun har selv "vokst opp i en garasje" og som kunster finner hun rånerkulturen fascinerende. 

– Det er et herlig samfunn. Det er mange ulike lag i raggarkulturen som jeg synes er fantastisk. Velstående personer kan ha sin stil, men så finnes det mer rustne skrotbiler også. Det er mye materialer, form, lakk og farger, forteller hun. 

Mange i miljøet synes det er kjedelig at gamle veier forsvinner i forbindelse med byforvandlingen, forteller kunstneren. 

 På byen møter man gjerne folk som kan fortelle om gamle minner; fra veiene de har brukt i så mange år og som nesten har vært deres andre hjem når de har «raggat» rundt på kveldene. 

I det nye sentrum blir biltrafikken trappet ned, og spørsmålet gjenstår hvor rånerene nå kommer til å kjøre sine nattlige turer. 

En råner i det nye sentrum
En råner i det nye sentrum. (Foto: Hilde Bye).

Midnight Sun Cruisers takker av veiene

Den lokale rånerklubben i byen heter Midnight Sun Cruisers Kiruna. På kveldene og natten har de ofte samlet seg på parkeringsplassen foran Folkets Hus.

Klokka 12 på lørdag er det helt fullt på parkingsplassen når rånerne skal takke av veiene. 

I rekken av de mange bilene som har samlet seg får High North News sin journalist en prat med Magnus Gustavson. Han har "kjørt raggen" i Kiruna helt siden han fikk førerkort. Med tiden har han kjøpt seg en amerikaner.

 Det blir litt kulere da, helt enkelt, å cruise litt rundt. Det er en del av nattlivet her i Kiruna, selv med vanlige biler.

Hva tenker du om at det blir en ny by og at gamle sentrum blir borte?

 Jeg synes det er veldig spennende. Det er kult og det er mye positivitet som kanskje har vært savnet i Kiruna iblant. Nå kjenner vel folk litt på en framtidstro og at det skal bli noe kult som skjer. Man vil jo gjerne at det skal bli så bra som mulig, sier han og legger til:

 Dog finnes ikke "raggen" lenger. Men det kan jo være fordi at alle veier ikke ennå er ferdige.

Men du er positiv på raggens vegne, framover?

 Ja, absolutt. Jeg tror man kommer til å finne nye veier. Selve strekningen man kjører har jo blitt forandret med tiden, sier han.

Hva synes du om denne seremonien?

 Det var fint og et bra initiativ. Man får si litt ha det til det gamle.

– Hva skal man si? Det må gjøres. Skulle de stenge gruva, må man jo flytte likevel, sier Peter Uusiealo når High North News spør om flyttingen av Kiruna. 

Folk i raggarmiljøet kaller han bare for Ozzi. Han har vært med i Midnight Sun Cruisers Kiruna siden starten av 80-tallet og fra 1996 til i år var han styreleder i klubben. 

Gjengen High North News møter utenfor Folkets Hus er enige om at nye Kiruna virker å bli bra og trivelig.

– Det er samtidig litt vemodig og leit at dette dør ut. Vi får finne nye veier, sier de. 

Hvordan ser du på framtiden til raggarmiljøet etter stengingen av gamle sentrum? 

– Vi får se hvordan det blir. Det er en spennende framtid. Jeg tror det blir bra, avslutter Ozzi. 

 

LKABs virksomhet

  • LKAB er et svensk statseid gruveselskap grunnlagt i 1890.
  • Selskapet driver gruvedrift i Norrbotten, nærmere bestemt i malmgruvene i både Kiruna og Gällivare kommuner. Kjerneproduktet er høyraffinerte jernmalmprodukter; jernmalmpellets og finstoff fra jernmalm. 
  • Jernmalmen som selskapet produserer benyttes til fremstilling av stål.
  • Stål fremstilles av råjern som igjen blir fremstilt av jernmalm. 
  • Den aller største delen av gruvedriften foregår flere hundre meter under bakken, i gruvene Kiirunavaara (Kiruna) og Malmberget (Gällivare), som er verdens to største underjordiske gruver for jernmalmutvinning. 
  • Jernmalmen og andre produkter sendes langs Malmbanen til havnen i Luleå, samt langs Ofotbanen til Narvik havn. 
  • Ifølge selskapet eksporteres 6800 tonn jernmalmprodukter per malmtog. Det er snakk om 750 meter lange togsett som består av 68 malmvogner. 
  • Selskapet er Europas største jernmalmprodusent.
  • LKAB er langt framme i den grønne transformasjonen av jern- og stålindustrien. Selskapet utvikler produksjonen av karbondioksidfritt jernsvamp [fremstilt av jernmalm] og andre karbondioksidfrie prosesser og produkter. 
  • LKAB har en strategi om nullutslipp av karbondioksid fra egne prosesser og produkter innen år 2045.
  • I 2021 investerte de 3,4 milliarder SEK i karbondioksidfri produksjon. 
  • Selskapet har identifisert mineralressurser som gjør at de kan sikre gruvedrift utover 2060. 
  • I 2021 hadde LKAB en omsetning på nesten 49 milliarder SEK.

Kilde: LKAB.com