Erik Solheim ny UNEP-sjef: Arktis blir med til Nairobi

Erik Solheim, next head of the UN Environment Program. (Photo: OECD/Michael Dean)
Da Erik Solheim tvitret om sin nominasjon til lederjobben i FNs miljøprogram, valgte han å illustrere meldingen med bilde av en stakkars isbjørn som klamrer seg til et isflak på Svalbard. Det var ikke tilfeldig.

Da Erik Solheim tvitret om sin nominasjon til lederjobben i FNs miljøprogram, valgte han å illustrere meldingen med bilde av en stakkars isbjørn som klamrer seg til et isflak på Svalbard. Det var ikke tilfeldig.

- Dette er et ikonisk bilde som illustrerer de dramatiske klimaendringene. Det er attpåtil tatt av en norsk fotograf, Arne Nævra. Det som skjer i Arktis er et av de viktigste miljøspørsmålene på kloden. Vi må få havspørsmål mye høyere på dagsorden, sier Erik Solheim på telefon til HNN fra Paris, hvor han er leder for OECDs utviklingskomite. Neste stopp blir FN og Nairobi.


Global kraft bak miljøpolitikken

FNs Generalsekretær Ban Ki-moon har nominert den tidligere norske utviklings- og miljøvernministeren til vervet som leder for UNEP, FNs miljøprogram, der han tar over etter tyskeren Achim Steiner fra 1.juli. UNEP har hovedkontor i Nairobi, Kenya, og er FNs ledende organ for å fremme og koordinere medlemsstatenes arbeid på miljøvern og klima.

Solheim ser fram til å ta fatt på jobben med å mobilisere større global kraft bak miljøpolitikken.

- De viktigste miljøbeslutningene tas av regjeringene i medlemslandene selv. Det er landene selv som bestemmer om det skal være ulv i Norge eller hvilke tiltak som må til for å bekjempe luftforurensningen i Beijing. Men FN har en viktig rolle i å mobilisere det globale samfunnet til en sterkere miljøpolitisk "drive". Vi må jobbe tett sammen med regjeringer og næringsliv, og sikre at man får den beste kompetanse som verden kan bidra med. Og så må man dele vellykkede løsninger og se på om det som virker i en del av verden også kan virke i en annen, sier Solheim.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har engasjert seg sterkt i miljø- og klimaspørsmål, ikke minst i Arktis. Erik Solheim har hatt ham med seg på besøk til Svalbard, og er fornøyd med Bans innsats.

- Generalsekretæren har gjort mye på dette området. Klimakonferansen i Paris (der verdens land ble enige om en historisk klimaavtale) og FNs 17 bærekraftsmål vil bli stående som en viktig del av Bans ettermæle, påpeker Solheim, som legger til at han håper neste generalsekretær blir like engasjert. Bans periode går ut ved årsskiftet.

Arktis får høyprioritet

I jobben som leder for FNs miljøprogram vil miljøutfordringene stå i kø, og Solheim vil få mange hastesaker i sin innboks. Men han er klar på at Arktis og havspørsmål vil få høy prioritet.

- Alt som har med hav å gjøre, ikke minst Arktis, vil være sentralt. Av FNs 17 miljømål, har mål nummer 14 om bevaring av hav og marine ressurser fått altfor lite oppmerksomhet. Et problem er at det som skjer i havet er ikke så synlig som når regnskogen forsvinner eller søppelbergene vokser. En annen utfordring er at man mangler en "eier" til å ta vare på verdenshavene. Å få dette høyere på verdens dagsorden vil være et klart mål for meg i UNEP, fastslår Solheim.

En betydelig utfordring for FN er å få land med store utviklings- og økonomiske utfordringer med på den miljøagendaen Norge ofte stiller seg i spissen for. I sitt kandidatur fikk Solheim sterk støtte fra Asia og Afrika. Lang fartstid i politikken har gitt ham et bredt internasjonalt kontaktnett som han kunne trekke på i kampen om å bli valgt, og som vil være til stor nytte i det videre arbeidet for å fremme FNs miljøagenda.

Ja takk, begge deler

Men lett blir det ikke, selv om kunnskapen om klimaendringer og miljøkatastrofer er betydelig. Vernehensyn står ofte mot økonomiske interesser, i Arktis, i Amazonas og i mange andre av verdens sårbare områder. Kan FN og UNEP vinne fram mot klimaskeptikere i USA, Russland og Kina, og mot tunge næringsinteresser? Solheim mener ja.

- FN er viktig for å bevege den offentlige opinionen i riktig retning. Motstanden er ikke alltid vitenskapelig basert, ofte er det økonomiske motiver bak. En sterkere opinion, basert på vitenskapen, legger press på de som ikke ønsker å handle og gjør det vanskeligere for klimaskeptikere å vinne fram. Og så må FN selvfølgelig holde land ansvarlige for de avtaler som undertegnes, sier Solheim. Han er også opptatt av at næringslivet må med for å finne levedyktige løsninger på miljøproblemene, og understreker at vern og utvikling må gå hånd i hånd, både i nordområdene og i sør.

- Jeg sier som Ole Brumm: Vi må ha begge deler. Noen steder må vi verne. Andre steder må vi utvikle, men det må gjøres på en måte som tar vare på miljøet.

Erik Solheim er kjent som en politiker med klar tale, og tar med seg sin kommunikasjonsform inn i FN. Organisasjonen er kjent for sitt uforståelige "stammespråk" av forkortelser og resolusjonsnumre, og FN-møter kan være en språkutfordring selv for garvede diplomater.

- For å skape oppmerksomhet, må vi snakke så flere kan forstå oss. Vi trenger et mer folkelig språk i FN, og det vil jeg gjerne bidra til, sier Solheim.

Norge er et foregangsland

I sin tid som utviklingsminister (2005-07) og miljøminister (2007-2012) satte Erik Solheim tydelige spor etter seg i norsk miljø- og klimapolitikk. High North News spør hva han tenker om Norges innsats på området i årene siden. Er han tilfreds med den norske innsatsen?

- Norge er et foregangsland, men kan gjøre mer. Ett eksempel er å bruke mer av oljefondet for å investere i en bedre framtid. Og samarbeidet med næringslivet for å sikre grønn utvikling kan bli bedre, sier han. Solheim har vært forsiktig med å uttale seg om norsk politikk siden han forlot Norge, men har samarbeidet med aktører på begge sider av det politiske spekteret.
Den tidligere SV-lederen ga ved siste valg råd til Miljøpartiet De Grønne (MDG), men har også vært bidragsyter til prosjekt i regi av konservative Civita. Et hypotetisk spørsmål om miljø og norske partier besvares diplomatisk: Hvis han kunne tatt med seg noen norske miljøpolitikere til UNEP, hvilket parti ville han da foretrukket?

- Det er mange gode miljøpolitikere i alle de norske partiene, til og med i Fremskrittspartiet, forsikrer han.

Så tar han seg litt inn:
- Men det er kanskje noen flere i MDG.

De vil trolig alle få høre fra Nairobi.


Nøkkelord