Arne O. Holm mener En lønnspakke på et par millioner løser ikke et eneste helseproblem

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger

For et drøyt år siden la Riksrevisjonen fram en rapport om risikostyring i helsesektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen var ganske åpenbar: Befolkningen i helseregionen skal tilbys forsvarlige spesialisthelsetjenester.

Og videre ifølge Riksrevisjonen: De regionale helseforetakene skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger dette, når de trenger det.

Ganske ufrivillig

Riksrevisjonen kan ha latt seg inspirere av lokalavisers gjentatte avsløringer av at det slett ikke alltid er slik. Funnene Riksrevisjonen gjorde underbygger uansett en slik oppfatning.

Forleden uttalte professor i helserett, Ann Kjersti Befring, at "det brukes stadig mer penger på helseforetakene som styrer sykehusene i Norge".

– Samtidig brukes en stadig mindre del av disse pengene på pasientene og pasientbehandling, sa hun til NRK.

Helse Nord bekreftet, riktignok ganske ufrivillig vil jeg tro, samme dag professorens påstand.

Helse Nord hadde erstattet en allerede overbetalt kommunikasjonsdirektør med en enda bedre betalt direktør. Han kan neppe klandres for at han har klart å overbevise ledelsen ved Helse Nord om at han er verdt sin vekt i gull.

For les bare hva nytilsatt kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, Kim Hannisdal, kan putte i lommeboka. 

Først noen frynsegoder.

Fordi han skal bo i Oslo og ikke i Bodø, der resten av foretakets ledelse ofte holder til, tilbys han gratis møblert leilighet, inkludert strøm og internett i Bodø. Eventuelt gratis overnatting på hotell. Han har også krav på 12 dager, eller drøyt to ukers ekstra ferie.

På toppen av dette ei årslønn på 1.850.000 kroner, 230.000 kroner mer enn sin forgjenger.

Alt dette fortjenestefullt gravd frem av en av disse «irriterende» lokalavisene, denne gangen Avisa Nordland, som det ifølge Hannisdals kontrakt er en del av hans jobb å kommunisere med. 

Vil ikke kommentere

Det er ikke nødvendigvis sammenlignbart, men en statsråd tjener mindre. Noe som harmonerer godt med at Hannisdals sjef, administrerende direktør Marit Lind, tjener en drøy halvmillion mer enn statsministeren.

Selv om det altså finnes en slags logikk i helseforetakets lønnspolitikk, er det vanskelig å få øye på fornuften bak den.

Overfor Avisa Nordland vil ikke direktøren, Marit Lind, kommentere enkeltmedarbeideres lønn. En frase så innarbeidet at hun kanskje tror det framstår som en begrunnelse, noe det selvfølgelig ikke er. Heller ikke kommunikasjonsdirektøren vil kommentere lønna si.

Hans eneste kommunikasjonsfaglige begrunnelse er at han ikke ønsker det.

Det finnes med andre ord ingen sammenheng mellom lønnsnivå og åpenhet. Snarere tvert imot.

På det som på kommunikasjonsspråket kalles «generelt» grunnlag forteller likevel Marit Lind at hun ønsker å tilby «konkurransedyktige betingelser». Også det en frase statlige selskap har forelsket seg i og som de mener bør holde når noen stiller ubehagelige spørsmål.

Utmarkstillegg

Kanskje er det et slags «utmarkstillegg» som gjør at Helse Nord mener det er nødvendig å betale sin direktør 50.000 kroner mer i måned enn snittet for bransjen. Forskjellen alene hadde vært til å leve av for de fleste.

Mye tyder på at Helse Nord forveksler et kommunikasjonsproblem med foretakenes egentlige problem, at de ikke klarer å «yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger dette, når de trenger det».