Nyhetsbrev: Elefanten og glasshuset

Kjære leser!

I forrige uke ble også trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) offentliggjort. PST mener russisk, kinesisk og iransk etterretningsvirksomhet utgjør den største trusselen mot Norge og peker ut forskningsinstitusjoner og innovasjons- og teknologibedrifter som mulige mål for utenlandsk infiltrasjon, både menneskelig og i form av cyberangrep.

Denne uka var det Forsvarets etterretningstjeneste sin tur til å peke ut det de mener de de største truslene mot Norge. «De faktorene som i størst grad påvirker trusselbildet knyttet til norske interesser kommer fra Russland og Kina» sa generalløytnant Morten Haga Lunde, da han la fram E-tjenestens trusselvurdering for 2020.

Veldig bekymret
De landbaserte mellomdistanse-kryssermissilene SSC-8 er kilde til bekymring, både for norsk etterretningstjeneste og Nato. Det er disse missilene som var årsaken til at USA sa opp INF-avtalen i fjor høst.

Nato-sjef Jens Stoltenberg uttalte onsdag han er «veldig bekymret for de nye russiske missilsystemene». Og fortalte videre at «det jobber langs flere ulike spor for å sørge for at Nato-alliansen opprettholder sitt forsvar, både med nye russiske raketter og uten en INF-avtale».

Denne helgen besøker NATOs maritime styrker Bodø. Det er ikke tilfeldig, skriver flaggkommandør Yngve Skoglund, sjef for NATOs stående maritime styrker i Nord-Europa, i en kronikk.
 
Hakk i plata
De mange advarslene om russiske våpensystemer, både fra Norge og Nato overskygget det meste under åpningen av årets utgave av Kirkeneskonferansen, som avholdes på et hotell bare ti minutter unna grensa til Russland.

Arne O. Holm refererer at «den årlige Kirkeneskonferansens fortsatte insistering på et godt naboskap, fortoner seg som ei LP-plate med hakk i». Og skriver videre at: «Virkeligheten er at elefanten har forlatt glasshuset. Glasshuset er et Nato som herjes av indre strid. Russland er elefanten som ikke lenger samarbeider med vesten».

Utenriksdepartementet fastholder imidlertid at forholdet mellom Norge og Russland er «ryddig, konstruktivt og avklart», men statssekretær Audun Halvorsen sier det er uaktuelt å gå i Svalbard-samtaler med russerne.

Enda en 100-åring
I forrige uke markerte vi 100-årsjubileet for signeringen av Svalbardtraktaten. NRK-programmet Svalbard minutt for minutt ble en suksess, og vår egen Arne O. Holms daglige logger ble en hit i seg selv.

Denne uka er en annen 100-åring i sentrum. Den russiske forfatteren Fjodor Aleksandrovitsj Abramov ville blitt 100 den 29. februar.

Abramov er et kulturelt ikon i de russiske nordområdene. Hans tekster hjelper oss å forstå de russiske nordområdenes historie. Hans litterære mål var å gi et sannferdig bilde av livet i en nordlig russisk landsby. Og hans historier setter dagens utvikling i Russland i perspektiv. Men hans tekster inneholder også en god dose kritikk av sovjetisk politikk. Et av essayene hans kunne ikke publiseres før etter Stalins død, og ble også da fordømt av den russiske forfatterforeningen så vel som av kommunistpartiets sentralkomite. Men leserne, de elsker ham.

Færre «hot spots»
Denne måneden har miljøministre og statssekretærer fra de fire landene i Barentssamarbeidet møttes i Luleå i Sverige for å diskutere klima- og miljøsamarbeidet i Barentsregionen. Under ministermøtet ble fire miljø-hot-spots strøket fra Barentsrådets liste over 42 prioriterte kilder til miljøskadelige utslipp på russisk side i regionen, etter dokumenterte miljøforbedringer.

Utslippene fra fire alvorlige forurensningskilder i russisk del av Barentsregionen er redusert så mye at det har ført til store miljøforbedringer.

Snart skal helten hylles
I mars går nordområdekonferansen High North Dialogue av stabelen i Bodø. «For å finne frem til felles løsninger og løse konflikter er dialog helt avgjørende», sier Frode Mellemvik, direktør for Nordområdesenteret.

Og igjen skal det kåres en nordområdehelt, eller en High North Hero som prisen kalles. Med tidligere vinnere som en eks-statsminister og en forsker, er prisens symbol et viktig bidrag for utvikling og skaperlyst i nordområdene.

I fjor var det den amerikanske miljøforskeren Robert Corell som stakk av med prisen.

Les også:

• Den amerikanske kystvakten ber om finansiering av en ny isbryter
• Dansk historiker ønsker Skottland velkommen tilbake til Skandinavia post-Brexit
• Hvorfor heter det «Spitsbergen» i Russland? Svaret inneholder både politikk og historie

 
God helg til alle dere fra alle oss i High North News!
Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør