Kronikk: – Velkommen til Svalbard, næringsminister Nybø!

Ronny Brunvoll er reiselivssjef i Visit Svalbard. Foto: Vistit Svalbard
– Utfordringene på Svalbard er spesielle og fortjener særskilt oppmerksomhet fra våre myndigheter, sier reiselivssjef i Visit Svalbard på vegne av Svalbard Reiselivsråd og dets 70 medlemsbedrifter.
– Svalbardsamfunnet og reiselivsnæringen på Svalbard står nå i en dyp krise. Nå mobiliserer vi alle gode krefter lokalt for å overleve som næring. Men vi inviterer også næringsministeren og resten av regjeringen med oss i en dugnad for å berge landets mest unike reisemål gjennom krisen, sier reiselivssjef i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll, på vegne av Svalbard reiselivsråd og dets 70 medlemsbedrifter.

Svalbardsamfunnet og reiselivsnæringen på Svalbard står nå i en dyp krise. Koronapandemien har rammet oss hardt og på det verst tenkelige tidspunkt – på vei inn i sesongene som får resten av året til å gå rundt.

Et par måneders sterkt begrenset sommertrafikk gir lite annet enn et blaff av kortsiktig optimisme. Nå mobiliserer vi alle gode krefter lokalt for å overleve som næring. Men vi inviterer også næringsministeren og resten av regjeringen med oss i en dugnad for å berge landets mest unike reisemål gjennom krisen.

En alvorlig krise med store konsekvenser

Hovedvekten av turismen til Longyearbyen er i perioden fra mars til august. Da dannes inntektsgrunnlaget reiselivsaktørene lever på resten av året. For perioden fra medio september til medio februar er fortsatt ikke lønnsom, selv om vi beveger oss i rett retning mot målet om helårsturisme.

De lokale bedriftene holder likevel åpent i alle årets 12 måneder, for å sikre trygge helårs arbeidsplasser.

Fra 12. mars ble det full stopp i den normalt så gode og lønnsomme vintersesongen, som knapt var kommet i gang. I sommer forventes Longyearbyen å oppleve et fall i antall besøkende på rundt 80 prosent i juni-august, cruise- og hotellgjester sett under ett, sammenlignet med fjoråret.

Spesielt de særegne begrensningene på kapasitetsutnyttelse for overnattingsbedrifter på Svalbard er svært problematiske, siden de pålegger hotellene å ha maks 50 prosent belegg. Selv om dette nå søkes økt til 60 prosent er det likevel svært vanskelig å oppnå sunn drift og lønnsomhet.

Denne og andre pålagte begrensninger for næringen, sammen med lite svalbardstilpassede kompensasjonsordninger, gjør situasjonen dramatisk for en ellers svært sunn og oppegående næring. Når bedriftene snart skal møte lavsesongen er det derfor uten et «fettlag» å tære på i mørketida.

Les også:

Krisen er i høyeste grad reell, og konsekvensene forventes å bli svært alvorlige. Så å si hele reiselivsnæringen ligger nede med fare for snarlig ryggbrudd. Longyearbyen har Norges høyeste arbeidsledighet, og innen den lokale reiselivsnæringen estimerer vi nå at rundt 80 prosent er permitterte, selv om noen er midlertidig kalt tilbake til jobb i sommer.

Det er stor usikkerhet hos arbeidsgivere, ansatte og i lokalsamfunnet. Ellers solide bedrifter står på randen av konkurs. Vi frykter for fremtiden til næringen. Vi frykter for tap av kompetanse. Vi frykter for fraflytting.

Vi foreslår seks konkrete tiltak

Reiselivet på Svalbard har vært gjennom en enorm utvikling de siste ti årene. Sammen har vi i næringen jobbet for at det skal utvikles et lokalt basert reiseliv med organiserte og ansvarlige aktører.

Møysommelig har vi bygget en næring tuftet på strenge miljø- og sikkerhetskrav og vektlagt at vi skal utvikle et bærekraftig reiseliv på Norges mest unike, men også sårbare, reisemål. Mange års målrettet og seriøst arbeid for å profesjonalisere det lokale reiselivet kan nå gå tapt.

Skal vi få reiselivsnæringen ut av krisen og videreutvikle denne essensielle bærebjelken for Norges nordligste utpost, er det seks konkrete tiltak vi mener må på plass:

Når bedriftene snart skal møte lavsesongen er det derfor uten et «fettlag» å tære på i mørketida.

1. Kompensasjonsordning til 2021: Kompensasjonsordningene gjelder per nå ut august, noe som ikke holder. De tyngste økonomiske ettervirkningene av Covid-19-situasjonen kommer først fra september og utover, og reiselivsnæringen i Longyearbyen må gjennom en ekstra lang mørketid før turistene vender tilbake mot slutten av februar.

Kassa hos bedriftene er snart tom, og den vil ikke fylles av betydning med den vesle trafikken vi forventer i sommer. Kompensasjonsordningene må derfor gjøres gjeldende ut februar 2021.

2. Tilpass kompensasjonsordningen: Kompensasjonsordningene må dernest tilpasses Svalbards særegne utfordringer, da den lokale næringen kun i liten grad får nyttiggjort seg av de de gjeldende ordningene.

For eksempel fungerer ikke avgiftslettelser her, vi omfattes ikke av støtte til kommunale næringsfond, og de høye fraktkostnadene til Svalbard inngår ikke i beregningsgrunnlaget. I tillegg må det være reelle kompensasjoner, ikke betalingsutsettelser, slik at vi unngår opphopning av gjeld i bedriftene.

3. Sesongtilpasset ordning: Den manglende sesongtilpasningen er problematisk, slik året og aktiviteten her er skrudd sammen. De lokale reiselivsbedriftene som driver på helårsbasis har bra aktivitet i nesten åtte måneder, mens drøye fire måneder drives med underskudd.

Vi ber derfor om at sesongforståelsen i støtteordningene justeres slik at den omfatter hele det sesongbaserte reiselivet, inkludert hoteller og innendørsaktiviteter, og at ordningen omgjøres til 70 prosent omsetning i løpet av åtte måneder.

4. Utvid permitteringsreglene og lønnstilskuddsordningen: Gjeldende permitteringsregime må utvides til 52 uker. Uten justering vil det bety at bedriftene ganske snart må gå til oppsigelse av ansatte, gitt usikkerheten som råder for utviklingen frem mot neste høysesong.

Da blir konsekvensene virkelig ille, med høy arbeidsledighet, tap av uvurderlig kompetanse og mulig fraflytting av norske familier. Det vil også være en overhengende fare for konkurser hos store og små aktører - og da vil mørketida bli virkelig lang og mørk.

5. Styrk flyavgangene: Det er flott at det er åpnet for turisme også til Svalbard, og vi forstår de særegne utfordringene vi har med tanke på beredskapssituasjonen ved et stort smitteutbrudd. Som næring skal vi da også bidra til at vår virksomhet skjer under de beste smittevernforhold som mulig.

Men det hjelper lite med åpning hvis gjestene ikke kan komme seg hit, og behovet for direkteruter fra Oslo til Longyearbyen er stort. I skrivende stund råder det stor usikkerhet på hva kapasiteten blir i sommer og høst – og det kan vi ikke leve med.

6. Styrk destinasjonsselskapet: Destinasjonsselskapet vårt er helt uvurderlig for det lokale reiselivet, som så godt som 100 prosent støtter opp om selskapet og bidrar med over fem millioner kroner hvert år for å drifte det. Men når bedriftene ikke tjener penger blir det heller ikke midler til Visit Svalbard.

Dette i en periode hvor viktigheten av et oppegående destinasjonsselskap virkelig har blitt tydeliggjort, ikke minst gjennom informasjonsarbeid i krisen og utarbeidelsen av en lokal smittevernveileder. Dette er arbeid vi har fått mye anerkjennelse for, fra så vel Longyearbyen lokalstyre som Sysselmannen. Men anerkjennelse holder ikke driften i gang – det er det penger som gjør.

Vi forstår at hele norsk reiseliv står i knestående. Men utfordringene på Svalbard er likevel spesielle og fortjener særskilt oppmerksomhet fra våre myndigheter. Sammen med næringsministeren ønsker vi å finne løsninger på hvordan vi skal sikre at Norges mest unike reisemål står seg gjennom den største krisen vi har møtt.

Næringsministeren har derfor en stående invitasjon om å komme til Longyearbyen, hvor vi i fellesskap kan diskutere hvilke tiltak som må på plass sikre overlevelsen til en seriøs og normalt livskraftig reiselivsnæring på Svalbard.

Tags

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: