Forskningsskipet Kronprins Haakon og cruiseskipet Le Commandant Charcot møttes på Nordpolen

Kronprins Haakon
Le Commandant Charcot bryter vei gjennom isen for forskningsskipet Kronprins Haakon. (Foto: Morgane Monneret, Studio PONANT)

Det norske forskningsskipet Kronprins Haakon og det franske isklassifiserte cruiseskipet Le Commandant Charcot slo seg sammen på seilas mot Nordpolen. På den måten skapte de et enestående samarbeid mellom vitenskapelig forskning og en stadig mer fremvoksende polarturisme.

Kronprins Haakon forlot 19. juli Tromsø med 27 forskere og teknikere om bord. Skipet ankom Nordpolen bare ni dager senere, etter å bare ha støtt på begrensede ismengder, som et ledd i sin arktiske ekspedisjon for 2022. Skipet møtte Le Commandant Charcot, et luksuriøst cruiseskip med isgående kapasitet, som også har vitenskapelige forskere ombord.

Ifølge Ponant, det franske selskapet som opererer cruiseskipet, koordinerte de to skipenes respektive kapteiner møtet i forkant. I noe som ser ut til å være første gang i Arktis åpnet cruiseskipet en kanal gjennom isen og «eskorterte» Kronprins Haakon, som fulgte etter cruiseskipet hele veien til polpunktet.

– Dette samarbeidet representerer en unik mulighet for våre gjester til å få førstehånds kjennskap til endringene som foregår i polarvitenskapen. Vi diskuterer allerede muligheten for å fortsette å samarbeide med Kronprins Haakon så snart vi har nådd den geografiske Nordpolen, forklarer kaptein Patrick Machesseau. Planene omfatter at ledende vitenskapsfolk og kapteinen fra Kronprins Haakon kommer om bord i cruiseskipet for å presentere sitt vitenskapelige oppdrag og forskningen.

Kronprins Haakons arktiske ekspedisjon foregår under oppsyn fra det norske Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, som opererer skipet sammen med Havforskningsinstituttet.

Et hav som endrer seg raskt

Etter hvert som havisen smelter, forandrer det arktiske havlandskapet seg raskt, bekrefter Ole Arve Misund, ekspedisjonsleder og direktør for Polarinstituttet.

– De store åpne områdene uten is overrasket oss. Vi hadde forventet et tykt dekke av is, gjerne med flersesongs-is, is som har overlevd flere somre uten å smelte. Polhavet forandrer seg definitivt.

For bare ti år siden kunne forskere nå Nordpolen sommerstid med fly, som kunne lande på midlertidige rullebaner lagt oppå isen.

– Flyet kunne lande på isen, noe som ville være umulig i dag. Nå er ikke isen sterk nok til å bære vekte av et fly, noe som også er et tegn på endringene som skjer her, forklarer havisforsker Mats Granskog fra Polarinstituttet.

Mats Granskog
Havisforsker Mats Granskog og de andre havisforskerne observerer havis-dekket hver tredje time. (Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Polarinstituttet)

Forsker for å forstå fremtidens endringer

Ekspedisjonen samler data om hvordan klimaendringene påvirker området og hvor raskt Polhavet går fra å være hvitt og isdekket polhav til å være blått, åpent hav om sommeren. Skipets forskere utfører miljømålinger og tar prøver langs ruta og har utplassert en selvstyrt isstasjon på Nordpolen.

Forskere har i lang tid argumentert for at endringene i Arktis vil få konsekvenser for andre deler av verden også, og vil påvirke vær og klima også utenfor regionen.

– Det er et behov for kunnskap om hvordan havstrømmer, karbonsykluser og fiskevandringer påvirkes i et hav som bare vil være dekket av is om vinteren, og ikke lenger hele året, sier hovedforsker om bord på Kronprins Haakon, Paul Dodd.

– Det er viktig for Norge å være til stede i Polhavet og overvåke klimautviklingen. Med minkende isdekke vil store deler av Polhavet bli tilgjengelige året rundt, og polpunktet kan om få år bli isfritt på høsten. På lengre sikt vil vi se økt aktivitet rundt Nordpolen, nye transportruter, økt turisme, og kanskje også økt fiskeriaktivitet lenger nord, avslutter Misund.

Les også:

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av Elisabeth Bergquist.

Tags