Tar norsk «nasjonalrett» til det kinesiske markedet

Rett før jul ble de to første containerne med fiskeboller fra Sortland sendt til Shanghai i Kina. Vesteraalens AS har tro på at dette er starten på et nytt nordnorsk eksporteventyr. 

Det er ikke sikkert at du kjenner til bedriften Vesteraalens AS bare ved å høre navnet, men du har garantert et forhold til den grønne og hvite hermetikkboksen med fiskeboller – på godt eller vondt.

Vesteraalens fiskeboller vært å finne i norske butikkhyller siden 1912. Lars Saabye Christensen har skrevet kampdikt om dem. Og da bedriften feiret 100-årsjubileum i 2012, talte fanklubben over 7000 medlemmer.

Etter en kampanje i sosiale medier samme år, passerte fiskebollene fra Vesteraalens Grandiosa i kåringen av folkets Facebook-favoritter. Men ble riktignok slått av lutfisk og pinnekjøtt. 

Satser i Kina

Kineserne har lagt sin elsk på norske fiskeboller. Foto: Vesteraalens 
Kineserne har lagt sin elsk på norske fiskeboller. Foto: Vesteraalens

I 1918 var hermetikk fra Sortland noe av det Roald Amundsen tok med seg da han satte kursen mot Nordpolen.

Over 100 år senere ser den tradisjonsrike bedriften altså østover. For to år siden åpnet Vesteraalens kontor i Shanghai i Kina. At det ble nettopp Kina er ikke tilfeldig.

- Selv om vi i Skandinavia er godt kjent med fiskeboller, er det ikke et stort marked for det i resten av verden. I Kina derimot, er fiskeboller et allerede veletablert produkt, forteller salgs- og markedsdirektør Eirik Nikolaisen til High North News.

Men, til forskjell fra de fiskebollene vi kjenner fra Norge, er de kinesiske variantene ofte industrielt produsert og har lavt næringsinnhold.

- I  tråd med at kjøpekraften til kineserne har gått opp, fokuserer man mer på helse, kvalitet og ernæring. Det er ikke lenger nok å bare bli mett. Dette, sammenholdt med at skandinaviske produkter nyter godt av høy tillit i Kina, gjør at vi har tro på at det er et marked for oss der, fortsetter Nikolaisen.

Havbruk drar lasset

Tirsdag ble Indeks Nordland presentert, en undersøkelse som tar temperaturen på næringslivet og befolkningen i fylket. 

Erlend Bullvåg, prosjektleder for Indeks Nordland og dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet, la fram Indeks Nordland tirsdag. Rapporten gir grunn til både glede og bekymring. Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

- Næringslivet får godkjent, kunne Erlend Bullvåg, prosjektleder for Indeks Nordland og dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet, fortelle under presentasjonen. 

Men det er spesielt éi næring som står for den aller største veksten innen både lønnsomhet og verdiskaping:

Det er fiskeri- og havbruksnæringa som har dratt lasset og som sørger for at næringslivet i nordland fylke har over 10 prosent lønnsomhet og langt over landsgjennomsnittet. 

- Sjømatnæringa har hatt en voldsom vekst og omsatte i fjor for 24 milliarder kroner. Det er en dobling sett i et tiårsperspektiv, kunne Bullvåg fortelle. 

Lang prosess i kaldt klima

Prosessen med å kartlegge markedet og få norske fiskeboller på kinesiske middagstallerkener startet allerede for fire år siden. 

Sortland-bedriften klarte, mot alle odds, å komme seg inn på markedet i verdens mest folkerike land mens det politiske klimaet mellom Norge og Kina var på sitt kaldeste, etter tildelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010. 

- Det er klart at vi merket det, og det kan godt tenkes at det vi har fått til i dag ikke hadde vært mulig for fire år siden. Men heldigvis har klimaet bedret seg gradvis. Nå pågår det jo forhandlinger om en frihandelsavtale for hvitfisk og torsk, noe som vil hjelpe oss ytterligere, sier Nikolaisen, som beskriver suksessoppskriften slik:

Det nytter ikke å sitte i Norge og tro du vil kunne slå gjennom i Kina.
Eirik Nikolaisen, salgs- og markedssjef i Vesteraalens

- Du må være tilstede i landet du vil inn på markedet i. Det nytter ikke å sitte i Norge og tro du vil kunne slå gjennom i Kina. Så er det viktig å ha en sunn skepsis når det gjelder hvem du tar med som partner, for i Kina vil «alle» hjelpe deg.

Vesteraalens brukte halvannet år på å finne riktig partner og landet til slutt på det veletablerte selskapet Alliance.

- De er en solid aktør innen flere områder, inkludert Omega 3, som vi også produserer. De er også godt kjent med det europeiske markedet og importerer for eksempel melk fra Tyskland, forteller Nikolaisen.

Han legger ikke skjul på at det har vært en vanskelig jobb både med tanke på logistikk, språk, toll og markedsføring.

- Det regulatoriske systemet er veldig krevende og det har vært mye fram og tilbake. Men i fjor sommer hadde vi endelig et produkt som var godkjent og kunne begynne å produsere opp og begynne testsalg.

Fiskeboller som døråpner

Nordland satte nok en gang eksportrekord i 2019, og passerte 30 milliarder kroner i eksportleveranser, ifølge den rykende ferske Indeks Nordland-undersøkelsen. Det er også med på å gjøre Nordland fylke til det tredje største eksportfylket, etter Møre og Romsdal og Trøndelag. 

Og rett før jul ble de to første containerne med fiskeboller sendt fra Sortland til Shanghai.

Vesteraalens AS

  • Driftsinntekter 2018 (2017): 74,3 mill. kr (69,6 mill. kr)
  • Resultat før skatt 2018 (2017): 46.000 kr (3,8 mill. kr)
  • Eies av Vesteraalens Invest AS (67 %) og Anderson Invest (27 %)
  • Daglig leder er Viktor Bjarne Johnsen

- Vi begynner i det små, med kampanjer rettet mot ulike typer mennesker for å se om algoritmene våre fungerer etter hensikten. Så blir det en større «launch» i mars, sier han.

Og, går alt etter planen, er dette bare starten på et langt større eventyr.

- Vi skal bruke det første året på å komme i gang. Men i løpet av den kommende treårsperioden er målet å selge tre millioner bokser fiskeboller i Kina, sier Nikolaisen, men avslører at fiskebollesatsingen bare en del av en større plan for Sortland-bedriften.

- Det langsiktige målet vårt er å prøve å få inn flere produkter, som omega 3 og fiskefileter av torsk på de samme markedet.

Må tørre å satse

Onsdag skal Nikolaisen representere hvitfisknæringa under Nordlandskonferansen i Bodø. Der vil han stille spørsmålet: «Har næringa et potensiale som er større en det vi tar ut i dag?»

Eirik Nikolaisen, salgs- og markedsjef. Foto: Vesteraalens

Selv svarer han et klart «ja» på sitt eget spørsmål.

- Volumet på torsken vokser ikke, så vi må får det vi har tilgjengelig til å vokse i verdi. For å få til det må vi utnytte hele råvaren, fra lever til skinn.

I tillegg må næringa bli flinkere til å bruke teknologi for å nå nye markeder.

- Teknologi er ikke noen trussel mot hvitfisknæringa, men en enorm mulighet. Ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi, kan vi få til både verdiskaping og vekst, samtidig som vi skaper flere høykompetansearbeidsplasser til landsdelen, argumenterer han.

 

Men det er kanskje enklere sagt enn gjort?

- Det krever bedrifter som tør å satse, og myndigheter som forstår potensialet og legger til rette for det. I tillegg må investorer inn i en tidlig fase, tror Nikolaisen.

Teknologi er ikke noen trussel mot hvitfisknæringa, men en enorm mulighet.
Eirik Nikolaisen, salgs og markedssjef Vesteraalens

At det er mulig å tenke stort og nå langt, er Vesteaalens Kina-satsing et godt eksempel på . Selv om det kanskje er tidlig å bruke ordet «suksess», tyder tilbakemeldingene fra kinesiske kundene, gitt på nettsiden jd.com, på nettopp det.

- Vi har investert betydelige beløp i satsingen, men vi ser for oss at vi vil tjene på det. Nå er fiskeboller bare ett av tre bein vi i Vesteraalens har å stå på, men vi anslår å selge fiskeboller til Kina for rundt  100 millioner kroner i året, avslutter han.

Turbulent reise

Det har også vært litt turbulens i Vesteraalens 100 år lange historie. To ganger har fiskebollenes eksistens vært alvorlig truet.

Første gang i 1992, da det ble snakk om at Vesteraalens skulle bli flagget ut til Sverige. Det begynte med en brann i fabrikken 13. desember 1991 der både administrasjon, lager og lokaler for koking gikk tapt. 29 ansatte ble stående uten jobb i 15 måneder. Perioden har blitt omtalt som «krigen om Hermetikken» og Norway Foods forsøk på å flytte fiskematproduksjonen permanent til Sverige.

– Det ble ramaskrik. Fanklubbens protester kom på Dagsrevyen og alle hovedstadsavisene, sammen med folk fra Vesterålen. De sendte også en rekke brev, til statsminister Gro H. Brundtland, næringsminister Ole Knapp, samt styreformann i Norway Foods, sa president Ole Næss i fanklubben til NRK i en reportasje i forbindelse med 100-årsjubileet. 

Forfatter og vesterålsentusiast Lars Saabye Christensen tok pennen fatt for bollene.

 

Dråpen som får havet til å flyte over

Foto: Vesteraalens 

Hvis Hermetikken skal flyttes til Sverige

kan man ikke like godt ta skrittet fullt ut

Jeg mener:

Flytt Møysalen til Danmark

flytt hurtigruta til Mjøsa

flytt fiskefeltene til Luxemburg

Og mens man først er i gang:

Send midnattssola til Sveits

rull horisonten sammen

og sett vinden inn på sperret konto

Jeg mener:

Det er hardt å være optimist i disse tider

og enda hardere er det å være pessimist

La meg derfor slå et slag for fiskebollen

ja fiskebollen

dråpen som får havet til å flyte over

som få oss til å se alt dette vi ikke vil miste

 

Det endte med at næringsminister Ole Knapp brukte konsesjonsloven for å stoppe utflaggingen.

Folkeopprør etter stans

I 2009 stanset selskapet all produksjon av de tradisjonelle fiskebollene, men etter kraftige reaksjoner fra folket, startet de produksjonen opp på nytt igjen et halvt år senere.

Det ble et folkeopprør da fiskebollene var truet. Foto: Ivan Ortegon/Nord24
100-årsveggen. Foto: Ivan Ortegon/Nordlys

Nordmenns hig etter nettopp disse fiskebollene ble igjen synlig da fiskematprodusenten byggingen av nye fabrikk på Sortland i 2016.

Lageret som var produsert for å dekke etterspørselen i byggeperioden – 800.000 fiskeboller -  strakk rett og slett ikke til, og flere steder i Norge ble det erklært fiskebollekrise blant dagligvarekundene.

Folk fra Finnmark i nord til Oslo i sør ringte, sendte e-poster og brev for å etterlyse fiskebollene.

Først ved åpningen av den nye fabrikken i mars 2019, ble produksjonen tatt opp igjen og fiskebollekrisen avblåst - i alle fall for denne gang. 

Direktør Viktor Johnsen foran ferdigproduserte fiskeboller. Foto: Ivan Ortegon/Nordlys