Stadig flere Storskog-migranter forsvinner etter asyl-avslag

Uttransport Storskog-Russland
I desember 2015 startet norske myndigheter med retur av asylsøkere som var kommet over den norsk-russiske grensen på Storskog. Her har et fly fra Trondheim ankommet Kirkenes lufthavn. Personene om bord ble sendt tilbake samme vei de kom fra. (Foto: Stian Strøm/NRK)

Nesten 2.500 av asylsøkerne som kom over Storskog høsten 2015 og har fått avslag på sin søknad om opphold, er forsvunnet. Politiet vet ikke hvor personene oppholder seg, og sier at det i dag er få personer igjen i Norge som kan transporteres ut.

I løpet av noen hektiske høstuker 2015 kom det nesten 5.500 personer over den norsk-russiske grensen på Storskog og ba om asyl i Norge. Drøyt 2.000 av disse har fått opphold i Norge, mens 3.420 saker er avslått eller henlagt, viser tall fra Utlendingsdirektoratet.

Nå viser oppdatert statistikk fra Politiets utlendingsenhet at kun 27 prosent av Storskog-asylsøkerne uten gyldig opphold i Norge, er transportert ut av landet. Dette tilsvarer 950 personer.

Det betyr at så mange som 2.470 personer har forsvunnet.

Kallmyr vil ikke svare

Jøran Kallmyr (Frp) var statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2015. Under et besøk til Ankomstsenter Finnmark 11. november lovet han langt på vei at de fleste som kom over grensen på Storskog skulle sendes raskt ut av landet.

– Mange av dem som er her nå, skal ikke ha opphold i Norge. Men det første vi måtte prioritere, var å skaffe dem tak over hodet. Det er vinter her. Det er seks minusgrader. Nå begynner det store arbeidet med å gi avslag for personer som kommer hit, sa Kallmyr til NTB.

High North News har i flere dager forsøkt å få en kommentar fra nåværende justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr uten å lykkes.

Politiets utlendingsenhet vil av «politioperative hensyn» ikke kommentere om de planlegger flere returer av asylsøkere fra den såkalte Storskog-porteføljen.

– Vi vet at svært mange har blitt meldt forsvunnet i løpet av de siste tre årene, og de fleste antas å ha reist ut av landet, skriver Politiets utlendingsenhet i en epost til High North News.

Daværende statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) besøkte Ankomstsenter Finnmark i november 2015. Foto: Amund Trellevik/NRK Finnmark

Asylsøkere over Storskog

Totalt ankom 5.439 personer over Storskog i perioden 19. januar til 29. november 2015 og ba om asyl. Én person ankom 22. september 2016.

Per 1. januar 2019 er 946 personer som ankom over Storskog i nevnte periode blitt uttransportert fordelt på år:

2015: 367 personer.

2016: 479 personer.

2017: 74 personer.

2018: 26 personer.

Politiets utlendingsenhet opplyser at mindre enn 10 personer er uttransportert hittil i 2019.

«Mange forsvinner»

I 2015 og 2016 ble henholdsvis 367 og 479 personer fra det som politiet beskriver som «Storskog-porteføljen» uttransportert, mens tallene har stupt fra 2017. (Se faktaramme).

Politidirektoratet opplyser i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet at «hovedårsaken til det lave antallet er at mange forsvinner fra kjent adresse».

«Det er derfor svært få personer igjen i Storskogporteføljen som kan uttransporteres», skriver Politidirektoratet.

Ved årsskiftet var det rundt 110 såkalte Storskog-saker igjen i Politiets utlendingsenhets portefølje. 20 av disse er stilt i bero, mens 80 personer har forsvunnet. De fleste returene i 2017 og 2018 ble gjort mulig ved det såkalte Dublin-samarbeidet, altså at en person som opprinnelig leverte sin asylsøknad i Norge ble pågrepet i et annet land og sendt til Norge, før uttransporten fant sted.

High North News har bedt Politiets utlendingsenhet om å kommentere hva som er status på uttransportering av de såkalte Storskog-asylantene som har fått avslag på sine asylsøknader.

«I løpet av 2019 har færre enn 10 utlendinger som kom over Storskog i 2015 blitt uttransportert. Noen av disse kan ha blitt bortvist/utvist etter å ha vært forsvunnet fra Norge, fått opphold i et trygt tredjeland og uttransportert til trygt tredjeland der de nå har opphold. Vi har ikke skilt disse ut fra statistikken over Storskogsakene», skriver Politiets utlendingsenhet i en epost til High North News.

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) kjenner Storskog-sakene godt. Han sier at en del av personene som har forsvunnet fra Norge etter å ha fått søknaden om asyl avslått, har reist videre til sine nettverk i Europa.

– Flere har nettverk og familie i andre europeiske land. Mange ønsket også å få realitetsbehandlet sin asylsøknad i land som Sverige eller Tyskland, som markerte seg tydelig i offentligheten med ønske om  å ta vare på de flyktningene som kom til Europa på det tidspunktet, sier Martinsen.

Han mener også at personene som brukte den arktiske ruten som inngang til Norge, ikke hadde Norge som endelig destinasjon. Endelig reisemål var et annet sted, på lik linje med mange av de som kom til Hellas og Italia, men som ville lenger nord i Europa.

Martinsen mener at Storskog-kaoset ble skapt av norske myndigheter, og at det har ført til en vanskelig situasjon for mange mennesker.

– Først var planen å sende dem tilbake til Russland, og det tok lang tid før personene fikk behandlet sin søknad i Norge. Det er en medvirkende årsak til at mange valgte å reise videre, sier Martinsen.

Mange i retur fra Tyskland

Politiets utlendingsenhet opplyser at hoveddelen av uttransporter i 2017 og 2018 er kommet i stand av såkalt Dublin-retur. Nær halvparten av alle «Dublin-returer» har oppholdt seg i Tyskland, viser politiets egne tall.

En Dublin-retur betyr at et lands myndigheter, i de fleste tilfellene Tyskland, arresterer en asylsøker med utvisningsvedtak fra Norge, og returnerer personen til Norge, før Norge igjen foretar en uttransport til et annet tredjeland.

«I tillegg har Norge mottatt mange anmodninger om tilbaketakelse av personer til Norge, uten at dette har resultert i retur til Norge grunnet forsvinning/manglende pågripelse i gjeldende europeiske land», skriver Politidirektoratet videre.

Mange av personene som reiser fra Norge til andre europeiske land går i praksis under jorden og velger å ikke søke om asyl på nytt, forteller Martinsen i Noas.

– Vi har sett eksempler på at folk ikke melder seg for utlendingsmyndigheten i det landet man oppholder seg. Man vil gjerne vente i håp om at det vil bli større sjanse for å få sin nye søknad realitetsbehandlet i det nye landet. Man blir dermed sårbar overfor negative strukturer som utnyttelse i arbeidslivet eller et lett offer for kriminelle nettverk. Personer uten lovlig opphold og uten mulighet for å arbeide må livnære seg. Da er veien til ulovligheter kort, sier Martinsen. 
 

Storskog asyl
Politiet tar imot asylsøkere på Storskog høsten 2015. (Arkivfoto: Amund Trellevik)

Nøkkelord