Presenterte arktiske sikkerhetsdilemmaer

Professor i konflikt og fredsstudier, Gunhild Hoogensen Gjørv, presenterte dilemmaene som Artkis står overfor under konferansen High North Dialogue i Bodø i april
Sikkerhet er et fravær av bekymringer. Sikkerhet er det å ha mat på bordet og tak over hodet. Men - gjennom å sikre oss selv - kan vi bidra til å skape usikkerhet andre steder i verden, sier professor i konflikt og fredsstudier, Gunhild Hoogensen Gjørv. 

Professor i konflikt og fredsstudier ved UiT, Norges Arktiske universitet, Gunhild Hoogensen Gjørv, presenterte dilemmaene som Arktis står overfor under konferansen High North Dialogue i Bodø i april. 

Gjørv, som er tilknyttet Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø, innledet sitt foredrag med å påpeke at det ikke finnes noen «magisk grense» til Arktis. Verken på det menneskelige plan eller når det gjelder sikkerhetspolitikken.

- Med andre ord; de sikkerhetsdilemmaer Arktis er utsatt for, er vanskelig å skille fra de som gjelder hele landet eller globalt, fra individer til stater, sa hun og fortsatte: 

- Så er det viktig å ha med seg at sikkerhetsbegrepet er mer enn bare et militært spørsmål. Sikkerhet er et fravær av bekymringer. Sikkerhet er det å ha mat på bordet og tak over hodet. Men - gjennom å sikre oss selv - kan vi bidra til å skape usikkerhet andre steder i verden, sa hun. 

Tre dilemmaer

Nettopp arktiske dilemmaer var overskriften på Gjørvs innlegg. Som startet med å redegjøre for dilemma nummer én: Det geopolitiske - utført stort sett som "hybride trusler":

- Det kan være digital krigføring, informasjon og desinformasjon som spres i den hensikt å destabilisere en region eller sette infrastruktur ut av spill. Slike hybride trusler tar dessverre ikke hensyn til polarsirkelen, uttalte hun. Det påvirker folk i nord, men har relevans langt utover det som er Arktis begrenset. Det gjelder også opprustning av militære i arktiske land – det er ikke ment som forsvar av Arktis, men til nasjonene. 

Klimaparadokset

Og tok forsamlingen videre til dilemma nummer to:

- De fleste arktiske land er helt avhengig av næringer som utvikles av fossile brensler for å sikre økonomisk vekst nasjonalt, ikke bare i arktiske samfunn, selv om at utvinningen ofte skjer nettopp der. Dette er et kjempedilemma med de samtidige klimaendringene vi står overfor som har konsekvenser både for Arktis men samtidig hele verden.

Dilemma nummer tre er migrasjonsstrømmen:

- Alle arktiske land har deltatt i krig siden 2000, men ikke i Arktis. Som en konsekvens av slike engasjementer flykter mange fra de krigsutsatte områdene nordover i jakten på trygghet og sikkerhet. Men når de kommer hit, blir de sett på som en trussel mot vår sikkerhet. Migrasjonen vil ikke ta slutt, kanskje det tvert imot vil komme flere klimaflyktninger på grunn av klimaendringene vi selv bidrar til, sa hun og konkluderte: 

- Arktisk sikkerhet er globalt og ikke begrenset til "en magisk linje i snøen på 66 grader nord".

Hoogensen Gjørvs betraktninger kom under programposten Arctic Security Perceptions – from North America to the Baltic Sea, der problemstillingen var hvordan man kan samarbeide bedre mellom Arktis i Nord-Amerika og Europeisk Arktis.

Ulike ståsted

Ikke helt enkelt, ifølge Ingrid Medby, universitetslektor ved Oxford Brookes University, i Storbritannia, som har intervjuet 40 politikere fra Norge og Canada om de respektive landenes Arktiske identitet og hvordan Arktis som region ses på fra de ulike landenes ståsted.

Ingrid Medby, universitetslektor ved Oxford Brookes University, i Storbritannia, som har intervjuet 40 politikere fra Norge og Canada om de respektive landenes Arktiske identitet og hvordan Arktis som region ses på fra de ulike landenes ståsted.

- I Norge er det «nye» Arktis Nord-Norge, et begrep som er mindre vagt og fremmed og mer kjent blant norske politikere. De fleste av dem har også vært i Nordområdene og har et forhold til regionen, selv om «Arktis» fortsatt først og fremst ses på som et utenrikspolitisk viktig område, ikke et sted der folk faktisk bor og med levedyktige samfunn, sa hun.

I Norge er Nordområdene er definert som Norges fremste utenrikspolitiske prioritet. Dette står i sterk kontrast til Canadisk Arktis:

- Som få politikere en gang har besøkt, fordi det både er dyrt og vanskelig å komme seg dit. Dette gjenspeiler seg også i politikken, sa hun. 

Hun pekte på geografien, i tillegg til størrelsen, floraen og faunaen, samt forholdet mellom sør og nord som forhold som påvirker sikkerhetspolitikken til de to landene.

- De mange forskjellene gjør det vanskelig å snakke om Arktis som region. Men det bør likevel gå an å få til et samarbeid innen søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot klimaforandringer, avsluttet hun.

Tags