Kappløp under overflaten: Russisk modernisering bekymrer USA

This photo shows the Russiand diesel-electric attack submarine “Rostov-na-Donu” launched in St.Petersburg in 2014. (Photo: Wikimedia Commons/Ministry of Defence of the Russian Federation)
USA og NATO har fremdeles verdens mest avanserte ubåter og overvåkningsutstyr. Men Russland utvikler stadig bedre teknologi, og utfordrer Vesten under havoverflaten. Det skaper bekymring i USA – ikke minst for hva som skjer utenfor norskekysten.


USA og NATO har fremdeles verdens mest avanserte ubåter og overvåkningsutstyr. Men Russland utvikler stadig bedre teknologi, og utfordrer Vesten under havoverflaten. Det skaper bekymring i USA – ikke minst for hva som skjer utenfor norskekysten.

Click here for English version.

Storavisen New York Times skrev nylig om det økende militære kappløpet mellom USA og Russland, spesielt om den stadig større ubåtaktiviteten fra russisk side. Amerikanske militære kilder peker på at antall ubåtpatruljer har økt betydelig de siste par årene, noe som også er bekreftet fra russisk hold. Spesielt er det aktiviteten i det såkalte GIUK-gapet, havområdet mellom Grønland, Island og Storbritannia, som vekker bekymring i USA. For samtidig som Russland har styrket sin kapasitet siden den kalde krigens slutt, har vestlige land kuttet i forsvarsbevilgningene og svekket sin evne til å overvåke dette området. Fremdeles har USA og NATO et teknologisk og styrkemessig forsprang under vann, men avstanden er betydelig mindre enn den var i den kalde krigens tid. Russland har siden 2008 satset mye på å utvikle ubåter som kan omgå vestlige radarer. En undervannsdrone med atomvåpen som kan brukes mot havner og kystområder er også under utvikling. Ifølge amerikanske eksperter vil Russland ha fornyet det meste av sitt militære utstyr i løpet av perioden 2008-2020, og på amerikansk side mener forsvarsmiljøet og deres støttespillere at budsjettene må økes betydelig for å holde tritt i årene framover.

 

Svekket overvåkningskapasitet

Magnus Nordenman leder tankesmien Atlantic Council’s Transatlantic Security Initiative og er en av Washington’s ledende sikkerhetspolitiske eksperter. Han er ikke i tvil om at Vestens overvåkningskapasitet er svekket.

- Overvåkningen i GIUK-gapet, som for øvrig ofte kalles GIUK-Norgesgapet, er dårligere enn den var under den kalde krigen. Både Storbritannia og Nederland la ned sine overvåkningspatruljer for mange år siden. Nå er Storbritannia i ferd med å bygge opp sin kapasitet igjen og planlegger kjøp av P-8 Poseidon-fly, men det vil ta minst et par år til før dette er klart. Norge har sine Orion-fly, men de er gamle og har begrenset kapasitet. Samtidig har Russland investert mye i sine ubåter, «kronjuvelene» i det russiske militæret, sier Nordenman.


Porten til Atlanterhavet

Fra basene på Kolahalvøya er GIUK-gapet inngangsporten til Atlanterhavet for Russlands ubåter.

Nordenman viser til at Russlands nye nasjonale sikkerhets- og maritime strategi inneholder formuleringer om at det må «søkes adgang til Atlanterhavet», og knytter dette an til den hyppige trafikken ut og inn av GIUK-gapet. Russiske undervannsfartøyer har vært aktive helt inn mot USAs østkyst, og beveger seg nær fiberoptiske kabler som sørger for det meste av internettkommunikasjonen mellom USA og Europa. Et uhell i disse områdene kan få alvorlige konsekvenser, og et angrep ville være katastrofalt.

- Vi er inne i det jeg vil kalle en langsiktig spent periode mellom Russland og USA, sier Nordenman. – Dersom det skulle komme til en krise for eksempel i Baltikum, vil adgangen til Atlanterhavet for russiske ubåter være avgjørende, understreker han.


Sterkere amerikansk nærvær

USA gjenoppliver nå sin Keflavik-base på Island, og trapper opp overvåkningskapasiteten med P-8 Poseidon-fly som tidligere har fløyet fra baser i Italia. Amerikanske myndigheter tillyser en «persistent» tilstedeværelse på Island, foreløpig på rotasjonsbasis. Dette vil bli et viktig bidrag til bedre oversikt over undervannstrafikken i området. I tillegg sender USA denne måneden 12 F-15-fly og 350 soldater til Island og Nederland, et bidrag som også antas å styrke kapasiteten i området selv om dette ikke er del av overvåkningsstyrken.


Budsjettene økes

Den nylige konfrontasjonen i Østersjøen, der to russiske jagerfly nesten sneiet borti den amerikanske jageren «USS Donald Cook», har skapt fornyet oppmerksomhet omkring faren for konflikt utløst av uforsiktighet eller uhell. President Obama har foreløpig sagt lite om hendelsen, og valgte i sin samtale med president Putin for bare få dager siden å la saken ligge. Utenriksminister John Kerry har imidlertid fordømt hendelsen i sterke ordelag. I Kongressen, der forsvarsbudsjettet nå behandles, høres tøff retorikk både om nesten-uhellene og om behovet for oppgradering av det amerikanske forsvaret. Flere komitemedlemmer har i amerikansk presse uttalt at det vil bli mye som kan skremme Russland i 2017-budsjettet. Kongressen forventes blant annet å godkjenne 3.4 milliarder dollar til det såkalte European Reassurance Initiative (ERI), som øremerkes tiltak for å styrke allierte i Europa. Det er en firedobling fra 2016-nivået.

Den amerikanske marinen er ventet å få en betydelig styrking på den kommende budsjettet, trolig med bevilgninger som vil gi rom for utvidelse av den totale flåten fra 272 skip til 350. Det vil øke skipsbyggingsintensiteten til et nivå USA ikke har sett siden Ronald Reagan var president på åttitallet. Kappløpet både over og under havoverflaten fortsetter, og New York Times siterer i sin artikkel tidligere admiral og øverste sjef for NATO-hovedkommandoen James Stavridis:

- Vi er ikke helt tilbake til den kalde krigen ennå. Men vi har utsikt til den.

Ikke minst fra Norge.

Magnus Nordenman leder tankesmien Atlantic Council’s Transatlantic Security Initiative og er en av Washington’s ledende sikkerhetspolitiske eksperter. (Foto: Atlantic Council)

Tags