En snøball rullet fra Nesna til Alaska

Førstelektor i kunst og håndverk Mette Gårdsvik, førsteamanuensis i naturfag Wenche Sørmo, professor of art education at University of Alaska Anchorage Herminia Din og Universitetslektor i naturfag Karin Stoll ønsker å forandre holdningene i nordområdene gjennom å ny tenking i lærerutdanningen. En tankegang som globalt sett kan skape store endringen i forhold til forsøpling og gjenvinning. Det hele startet med et arktisk snøprosjekt i lærerutdanningen på Nesna. (Foto: Privat)
Det er vår i nord. Og igjen er tre veldig ulike damer samlet på en gård utenfor Nesna. De møtes for å pønske ut muligheter i nordområdene, dra hverandre i retninger de ikke kunne gått i alene. Det handlet først om snøen, men nå om søppel i havet.


Det er vår i nord. Og igjen er tre veldig ulike damer samlet på en gård utenfor Nesna. De møtes for å pønske ut muligheter i nordområdene, dra hverandre i retninger de ikke kunne gått i alene. Det handlet først om snøen, men nå om søppel i ha
vet.

For universitetslektor i naturfag, Karin Stoll, førsteamanuensis i naturfag, Wenche Sørmo, og førstelektor i kunst og håndverk, Mette Gårdvik ved Nord universitet, er utgangspunktet for det de gjør, forsker på og utvikler, verdier. Og for dem er det å gi verdiene videre og på sikt gjøre en forskjell i samfunnet, selve drivkraften.

-Vi har det utrolig gøy sammen, vi utfyller hverandre og oppgavene rullerer. Prosjektene våre er som en snøball som bare ruller fortere og fortere, mens den vokser, forteller Mette.

Overlevd med snø

Det hele startet for noen år siden med et tverrfaglig snøprosjekt i lærerutdanningen ved den gang Høgskolen i Nesna, et samarbeid mellom undervisningsfagene kunst og håndverk og naturfag. Og med forankring i nordområdene og Arktis, skulle prosjektet omhandle bygging og bruk av snø. 

- Arktiske folkeslag har alltid benyttet seg av snø som en naturgitt ressurs. I nordområdene har mennesker brukt snøkonstruksjoner som iglo og snøhule for å overleve. Snø og islagte vann har forenklet samferdselen i områder hvor det har vært vanskelig å ferdes sommerstid, men samtidig har forming med snø og is vært grunnlag for kulturell identitet, estetikk og kunst, forteller damene.

De syntes at elever blir sittende for mye inne, at det er for mye teori. Dette ville de gjøre noe med. Og snøprosjektet, som ble gjennomført over flere år i samarbeid med Polarcirkelen Friluftsråd, har gitt nye perspektiv til framtidens lærere. Både til de som skal jobbe i barnehager, men også de på førskolenivå og helt opp til ungdomsskolen. Og av snø får man mye gratis.

-Det handler om å øke teoretisk og praktisk kunnskap, få nye ferdigheter og gode holdninger. I tillegg har snøprosjektet ført til skaperglede, engasjement og utforskertrang, og ikke minst fremmer dette fysisk aktivitet. Det åpner også opp for følsomhet for naturfenomener og menneskelige uttrykk. Man utvikler av fantasien, evnen til å leke og så er det masse hyggelig samvær, forteller Karin, Wenche og Mette.

Men at snøprosjektet skulle rulle hele veien til Alaska, det hadde ikke damene fra Nesna kunnet drømt om.


En kaffekopp på Island og dessert i Alaska


Og det var da Karin, Wenche og Mette skulle fortelle om snøprosjektet under konferansen Relate North, i regi av nettverket Arctic Sustainable Arts and Design i november 2013 på Island at prosjektet tok avsats. Da møtte forskergjengen tilfeldigvis en engasjert dame som skulle forandre mye.

- Herminia Din,
professor of art education ved University of Alaska Anchorage (UAA) var på denne tiden i full gang med å planlegge Winter Design Festival, som skulle foregå i Anchorage i februar året etter. Og hun likte den tverrfaglige tilnærmingen i snøprosjektet, særlig det at vi jobbet ute, forteller Karin.

Karin, Wenche og Mette tok med seg en gjeng lærerstudenter og reiste til Anchorage, en reise som fort ble mer enn damene hadde tenkt. En reise som i dag har utviklet seg og som nå tar sikte på å forandre holdninger i nordområdene - på flere plan.

-I Alaska har de ingen tradisjon for uteskole, men de var veldig interessert i vår tilnærming til snø og friluft. Det var spennende, for vi er veldig like disse menneskene på mange måter, og mye av det vi har rundt oss er svært likt. Og jeg husker da vi skulle ut, og mange av lærerstudentene møtte opp i innesko, til og med læreren. De kunne rett og slett ikke kle seg for å undervise med snø ute, forteller Karin.


Munch i snø

Med støtte fra Høgskolen i Nesna, Polarsirkelen Friluftsråd og University of the Arctic har forskergruppen vært tre turer i Alaska.

 -Vi har undervist barnehagelærerstudenter, kunststudenter og andre studenter om Munch, laget snø-installasjoner og lært dem å bygge med snø skulpturelt. Vi har også hatt med egne lærerstudenter og en lærer fra praksisfeltet til Alaska og undervist naturfagstudenter i barnehagelærerutdanningen ved UAA, forteller de.

For forskergruppen mener det er viktig at studenter og elever i nordområdene har kjennskap til og får ferdigheter de kan bruke i møte med snø som materiale, både kjemisk, fysisk og kulturelt. Og nå har professor Din utviklet Winter Festival i Alaska, med inspirasjon fra det tverrfaglige snøprosjektet i Norge.

- Hun har transformert et lite brukt uteområde midt mellom universitetsbygningene, og gjort det om til en møteplass der alle disiplinene ved universitetet får skape et uteareal med basis i egen disiplin. Idrettsstudentene utviklet hinderbane, musikkstudenter lydløype, naturfagsstudenter konstruerer med snø og is og dramastudenter setter opp forestillinger, forteller Mette.
Det tverrfaglige snøprosjektet setter fart i både fantasi, stemmebruk og kreativitet. Og da universitetslektor i naturfag, Karin Stoll, førsteamanuensis i naturfag, Wenche Sørmo og førstelektor i kunst og håndverk, Mette Gårdvik ved Nord universitet tok med seg en gjeng og dro til Alaska for å lære bort undervisningsformen til lærerstudenter ved University of Alaska Anchorage, skjedde det mye spennende. I filmen "North to Alaska" illustreres den kreativiteten og undervisningsformen, en kort historie om hva det hele handler om. (Foto: Kåre Børli)
Felles utfordringer i nord

I tillegg til en umiddelbar gjenkjennelse og kjemi med menneskene i Alaska, var det også andre prosjekter som kunne videreføres via samarbeid og inspirasjon.

- Professor Din var med oss til Bjerkvik for litt siden. Der holdt hun forelesningen «From Junk to Funk», om redesign og upcycling av produkter som ellers ville gått til avfall. Og det viktige poenget her er upcycling, at man ikke lager mer søppel av søppel, men noe av funksjon, sier Mette. 

Og ved å se, lære og samarbeide om prosjekter relatert til nordområdeproblematikk, er nå marin forsøpling neste steg i samarbeidet mellom Alaska og Norge.  Med ideene bak "upcycling", der funksjonen står i høysetet, ønsker Mette, Wenche og Karin å fortsette samarbeidet med UAA  og ta det til nye høyder.

-Det å finne noen man tenker likt med, utvikle prosjekter på tvers av landegrenser, men med forskjellige aspekter og erfaringer er veldig utviklende. I Alaska har de én tilnærming til en felles problematikk i nordområdene, vi en annen.  Men med felles tenking og med disse perspektivene på marint søppel kan vi finne nye løsninger. Så nå skal vi forsøke å utvikle et felles prosjekt som skal gå inn i undervisningen i begge land, og i dag skriver vi søknader, forteller Karin.


Etterspurt prosjekt

Prosjektet som omhandler den globale miljøutfordringen marin forsøpling og "upcycling" har stor aktualitet i nord. Tanken bak er utvikling av et undervisningsopplegg med vekt på miljø og bærekraftig utvikling. Opplegget går ut på å plukke søppel og lage noe nyttig av det eller sette det inn i nye sammenhenger for å få oppmerksomhet og bevissthet om denne miljøutfordringen. Dette kan ifølge Mette få ringvirkninger utover Alaska og Norge, ved at forskningen presenteres  internasjonalt.

-Dette har tatt helt av, folk begynner å se dette i en større sammenheng og prosjektet er allerede etterspurt. Vi blir invitert til skoler rundt om, ja det har eksplodert, sier hun.

Ringvirkningene er store. For det første får barna være ute, de lærer om forsøpling og får en forståelse av en verden som er sammensatt og kompleks.

-Vi ble inspirert til å utvikle dette prosjektet etter et besøk ved Anchorage Museum der de våren 2014 huset utstillingen "The Gyre", en stor kunstutstilling laget av marint søppel. Prosjektet er spennende og veldig relevant, både lokalt i Nord-Norge, i Alaska men også globalt. Og med tanke på at vi jobber med opplæring, er vi med på å innføre bærekraftig utvikling i nordområdene gjennom utdanning. Det er et tverrfaglig kreativt prosjekt og vi dekker alt fra barnehagene til den videregående skole, så vi når ut i hele utdanningsforløpet, sier Mette.

Og når skoleklasser i Anchorage fikk pynte juletreet i Washington med julepynt laget av marin søppel, er det ingen tvil om at norske skolebarn etterhvert vil få spennende oppgaver.

- I Alaska, og spesielt på Kenaihalvøya, har kunst laget av marint søppel blitt "statements", en slags signatur hvor lokalsamfunn, kunstnere og turister jobber i lag med felles kunstuttrykk (community art) der de bruker marint søppel fra fjæra og bygger skulpturer av det. Så vi får se hva vi får til fra Norge, avslutter forskerne.





 

Med støtte fra Høgskolen i Nesna, Polarsirkelen Friluftsråd og University of the Arctic har niversitetslektor i naturfag, Karin Stoll, førsteamanuensis i naturfag, Wenche Sørmo og førstelektor i kunst og håndverk, Mette Gårdvik vært tre turer i Alaska. Forskergruppen har undervist barnehagelærerstudenter, kunststudenter og andre studenter om Munch, laget snø installasjoner og lært dem å bygge med snø skulpturelt. (Foto: Privat)

Tags

Nyhetsbrev

Få høydepunkter fra nord hver uke: