En nordlig inngang til livets sjarm og alvor

Forsidebilde til utstillinga Det gode liv

Gruppeutstillinga Det gode liv // The Sweetness of Living under Festspillene i Nord-Norge gir seg i vei med utforsking av den gode tilværelsen i nord – med samfunnsaktuell problematikk som bakteppe. (Foto: Michael Miller)

Harstad (High North News): I årets Festspillutstilling har Pikene på Broen og ulike kunstnere lagt an skråblikk på det gode liv i nord. Skuldrene senkes, sansene engasjeres – og det trekkes på smilebåndet av finsk galgenhumor.

Engelsk versjon.

Et gjenblikk fra Festspillene i Nord-Norge, Harstad, tidligere i sommer:

Hva er ‘det søte liv’ – la dolce vita – i en nordlig kontekst? Og hvordan kan det betraktes i lys av dystre samfunnsutviklinger?

Som klimaendringer og tap av biologisk mangfold; grønn omstilling; mat- og energikrise; forvitring av minoriteters tradisjonskunnskap og av distriktene – samt geopolitisk konflikt og krig.  

Disse spørsmålene ligger til grunn for utstillinga Det gode liv // The Sweetness of Living, presentert under Festspillene på Galleri Nord-Norge.

Den inkluderer verk skapt av kunstnere fra ulike steder i Norden – og er kuratert av Pikene på Broen, kollektivet av kuratorer og produsenter i Kirkenes.

Blant bidragsyterne er kunstnerduoen KVAE & BARK, bestående av Karoline Sætre og Øyvind Novak Jenssen.

De presenterer installasjonen Felles jord, delt bord: Et innbydende samspill mellom treverk i naturlige og foredlede former, tang og tare, kråkeboller og skjell, tekstiler og blomster.

Øyvind Novak Jenssen og Karoline Sætre i KVAE & BARK arbeider med prosjekter i spennvidden mellom samtidskunst og matopplevelser. Ut fra en base i Trysil, opererer de i ulike typer landskaper i sør og nord – der de sanker fra lokal flora og fauna. (Foto: Astri Edvardsen)

Tidsbilde med ekko

Formene, fargene og luktene byr en livlig medklang til sommeren vi er inne i. Sammensetninga kan også, for de heldige, by på en fantastisk gjenklang av oppvekstens somre langs den nordnorske kysten.

– Denne installasjonen er basert på tre strukturer som er laget gjennom sanking fra ulike biotoper: byen, fjæra og skogen, sier Sætre og fortsetter:

– Vi har også en fjerde struktur i form av et langbord. Dette fungerer som en arena for å vise vårt møte med Harstads råvarer. Disse har vi gjort oss kjent med de to siste ukene. Publikum inviteres inn i en sanselig installasjon der både lukt og smak er viktige støttespillere for kunsten.

Hun og medkunstner Jenssen er ikledd kjøkkenforklær – i full sving med å tilberede en performativ middag med lokalt høstede ingredienser og lyriske fortellinger.

Det svartfargede langbordet er dekket – og lyses opp av buketter med kornblomst, hundekarve, smørblomst, rødkløver og brennesle.

Snart byr de på et vell av krydrete vekster, søtlig sjøpiggsvin (ja, kråkebollen heter også så) og forfriskende rabarbrasorbet til glade, summende gjester.

La dolce vita à la l'Artico.

Generasjonsgap

I vekselvirkning med ovennevnte installasjon, henger et langt rustbrunt ullklede fra taket. Dette er farget med steinlav, sanket i tradisjonelle kvenske områder i Troms og Finnmark.

Kunstverket er skapt av Åsne Kummeneje Mellem – og bærer navnet I Never Learnt My Mother Tounge (2021).

Gjennom eksperimentering med kvensk håndverk, käsityö, søker Mellem å skape dialog om tradisjonskunnskapen som ikke overføres til nye generasjoner.

Åsne Kummeneje Mellem: I Never Learnt My Mother Tounge (2021). (Foto: Oleg Khadartsev/Pikene på Broen)

Tragedie og komikk

«PUOLANKA ER DEN RASKEST DØENDE BYEN I FINLAND».

Dette erklærer Puolanka Pessimism Association med store, svarte blokkbokstaver på hvit vegg.

Sideveggen, med fotosamlinga Puolanka eksisterer, viser den finske lille byen i ‘all sin prakt’ under vårløysninga – med skitne snødunger og glissent, brunt gress.

I bildetekstene leker pessimistfellesskapet seg med galgenhumor. Dels på bekostning av hjemstedets tilstand – og dels trolig med kjærlig lengsel til hva som har vært og kanskje kan gjenoppstå.

Her blir man stående. For bildene og skriften på veggen (i dobbel betydning) illustrerer fenomenet som gjør seg gjeldende på mange småsteder: unge flytter og lokalsamfunn smuldrer opp. Samtidig virker den svarte humoristiske vrien forløsende.

For EU-kommisjonen peker på det svartsynte prosjektet i Puolanka som eksempel på vellykket stedsmarkedsføring. Pessimistene kan skilte med økt synlighet, liv og røre; nye arbeidsmuligheter for unge – og forbedrede velferdstjenester.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

We're walking like in a Dolce Vita. This time we got it right. We're living like in a Dolce Vita. Gonna dream tonight.

Sitat fra Ryan Paris’ sang Dolce Vita

Rammeverk

Mer utdypende er utstillinga et ledd i et pågående kunstnerisk forskningsprosjekt, også med tittelen Det gode liv.

Prosjektet ble innledet høsten 2020, og har vært en rød tråd gjennom flere av Pikene på Broens kuratoriske aktiviteter siden den gang.

Eksempelvis ble det arrangert to kunstlaboratorier i Sør-Varanger og Murmansk-regionen – der kunstnere, forskere og lokale kunnskapsbærere fordypet seg i sammensatte spørsmål og filosofiske aktiviteter. 

Samlinga av kunstverk og arkiver som presenteres under Festspillene er tilknyttet disse prosessene. Utstillinga danner også scene for performative foredrag og konserter.

– Vi har satt tema i sammenheng med våre nordlige regioner, og hvordan kunstnere reagerer i denne konteksten. Kort fortalt handler prosjektet om å sette fokus på relasjoner i nord, og betydningen av å leve utenfor arbeid og produktivitet, sier kurator Neal Cahoon.

Pikene på Broen om utstillingas idémessige bakteppe:

«Ideene knyttet til 'la dolce vita' – eller det gode liv – beskriver en vanlig holdning i Sør-Europa, og hevdes å være kvalitativt forskjellig fra den protestantiske arbeidsmoralen i nordeuropeiske land. Filosofen Giorgio Agamben mener at denne holdningen beskriver et helt annet forhold til framtiden, en gjenoppretting av tid, en motstand mot kapitalisme og bevaring av en meningsfull måte å leve på. Kort sagt: evnen til å definere livet som noe utenfor arbeid.»

Espen Sommer Eide: Arkadia 02-22 (2022-). Dette audiovisuelle verket bygger på reiser, eksperimenter og framføringer nord i Norge, Finland og Russland gjennom tjue år. Film- og lydmaterialet er komponert og presentert på ny med bruk av kunstig intelligens og maskinlæringsmodeller. Verket former en hypnotisk loop der repetisjoner og ritualer vever sammen flere audiovisuelle framføringer ut fra hverdagserfaringer. (Video: Astri Edvardsen)

Et knippe bilder fra arbeidsprosessene som startet høsten 2020, og ledet fram til utstillinga Det gode liv // The Sweetness of Living denne sommeren. (Skjermdump fra Pikene på Broens brosjyre)

LES OGSÅ:

Nøkkelord