Effekten av oppvarming i Arktis starter ofte i det små
Ising på tundraen som et resultat av mildvær på vinteren kan gi en knekk i bestandene av Svalbardrein. ABA-rapporten viser til flere eksempler på at disse effektene bestandene av på disse to planteeterne forplanter seg i næringskjedene til både rovdyr og planter. (Foto: Eva Fuglei, Norsk Polarinstitutt)
Noen av de mest gjennomgripende virkninger av temperaturutviklingen i Arktis starter ofte i det små, men vokser seg større gjennom næringskjedene.
En ny rapport om tilstanden til det arktiske biomangfoldet konkluderer med at noen av de mest gjennomgripende virkninger av temperaturøkningen i Arktis ofte skjer gjennom såkalte «kaskadeeffekter» i næringskjedene.
Kaskadeeffekt
En type kaskadeeffekt som nå er dokumentert på den Arktiske tundraen kan forklares slik: På vinteren virker et varmere klima gjennom endrede snø - og isforhold som igjen påvirker planteeteres tilgang til beiteplanter og påvirkningen på planteeterne sprer seg videre på domino-vis videre i økosystemet.
Arktisk råd har nylig avsluttet et fireårig prosjekt som har munnet ut i rapporten Arctic Biodiversity Assessment (ABA).
Rapporten dokumenterer tilstanden til biomangfoldet i Arktis, hvilke endringer som skjer og hva som er framtidsutsiktene.
Alle typer økosystem
Rapporten omhandler alle typer økosystem og organismer i de hav- og landområder som svarer til Arktisk råds bio-klimatiske definisjon av Arktis. For Norges del gjelder dette det Svalbard og nord-østlige Finnmark, samt de omliggende havområdene.
Over 200 eksperter, hvorav flere fra Framsenteret, har deltatt i skrivingen av den omfattende rapporten. Ytterligere 100 eksperter har bidratt til å kvalitetssikre den.
Les mer om funnene i egen sak hos Framsenteret.
Snøugla slutter å produsere unger hvis lemenårene uteblir. På Grønland har ungeproduksjonen hos snøugla blitt redusert med over 90% etter lemensyklusen har vært borte siden år 2000. (Foto: Rolf A. Ims, UiT Norges Arktiske Universitet)