Canada tar viktig skritt for å markere territorium i Arktis. Leverte krav som inkluderer Nordpolen.

Jonathan Wilkinson, Canadas fiskeri-, hav- og kystvaktminister taler på et arrangement i British Columbia. Fiskeri- og havdepartementet bidro til innsamling av data for Canadas kontinentalsokkel-krav på hele 2.100 sider som ble levert til FN nylig. (Foto: Government of British Columbia)
Etter årevis med forskning har den canadiske regjeringen levert en rapport på hele 2.100 sider til FN i forbindelse med sitt krav om avgrensning av kontinentalsokkelen i Arktis.

Etter mer enn et tiår med forskning tok Canada nylig et viktig skritt i prosessen med å definere sitt territorium og i å styrke sitt territoriekrav i Arktis. Torsdag 23. mai leverte landet omfattende dokumentasjon for sitt krav til FNs kommisjon for grensedragning av kontinentalsokler, som holder til i New York.

Det 2.100 siders lange dokumentet ble levert av Pamela Goldsmith-Jones, som er parlamentssekretær for utenriksministeren, på vegne av Canadas utenriksminister Chrystia Freeland. Regjeringen betegnet innleveringen som et kritisk skritt i å hevde canadisk suverenitet i Arktis og å "tjene interessene" til alle folk, inkludert urbefolkningsgrupper.

- Canada er en stolt havnasjon. Innleveringen av kravet om kontinentalsokkelen i Polhavet er en stor milepæl i regjeringens satsing på å definere yttergrensene for Canadas kontinentalsokkel. I dag tar vi et stort skritt fremover for å sikre Canadas arktiske suverenitet, sa Jonathan Wilkinson, fiskeri-, hav- og kystvaktminister i forbindelse med innleveringen.

Forskningen err basert på 17 ekspedisjoner til Arktis der data ble samlet inn og tolket av forskere fra National Resources Canada (geografisk kartlegging av Canada) og Fisheries and Oceans Canada (Canadisk hydrologisk tjeneste). Andre byråer og aktører, inkludert delstatsregjeringene i Canada, byrået for miljø- og klimaendringer, kystvakten, kontoret for forsvarsforskning og -utvikling, urbefolkninger og forsvarsdepartementet har bidratt til datainnsamlingen. I tillegg har den canadiske regjeringen samarbeidet med Danmark, Sverige og USA gjennom felles undersøkelser og annet forskningsarbeid.

En pressemelding fra den canadiske regjeringen sier at innsatsen har "mangedoblet den vitenskapelige kjennskapen til Polhavet og åpnet et helt nytt kapittel i forståelsen av dets historie, geologi og geomorfologi." Det etterfølgende kravet utgjør over 1,2 millioner kvadratkilometer havbunn og underliggende grunn, inkludert Nordpolen. Hvis søknaden tas til følge, vil Canada ha eksklusive rettigheter til ressursene som måtte befinne seg under disse havområdene.

Debatten om kontinentalsokkelen er et relativt ferskt fenomen. Frem til starten på dette årtusenet ble både Nordpolen og mye av Polhavet ansett for å være nøytralt territorium. Imidlertid er det en rekke land som har kommet med territorielle krav i nordområdene som følge av klimaendringer som har ført til at isen trekker seg tilbake og det at dette åpner nye økonomiske muligheter.

Ifølge FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) har en stat med kystlinje en eksklusiv økonomisk sone som strekker seg 200 nautiske mil (370 km) ut fra kysten, noe som gir kyststaten et utvidet område å drive økonomisk virksomhet i. imidlertid kan en stat også gjøre et vitenskapelig fundert krav på kontinentalsokkelen under dette vannet og hevde at denne utvidelsen også skal ses som en del av landets territorium. Hvis statens krav støttes av FN, kan staten kreve eksklusive økonomiske rettigheter til ressursene i (og under) sin kontinentalsokkel.

Kart over Canadas krav. (Illustrasjon: Government of Canada)

Så langt har Norge, Danmark, Canada og Russland jobbet med kontinentalsokkelkrav i Arktis, mens USA har signert, men ikke ratifisert, FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Norge leverte sitt kontinentalsokkelkrav i 2006, og Danmark fulgte etter i 2014. Russland leverte et krav i 2001, men i 2002 anbefalte FN ytterligere forskning. Siden da har Russland kommet med en rekke tilleggsdata til kravet sitt og har hevdet at Nordpolen også faller inn under russisk kontinentalsokkel. Russlands krav har vært under vurdering hos FN-kommisjonen siden 2016. Dermed har både Danmark, Russland og Canada hevdet at Nordpolen havner under deres jurisdiksjon, ifølge BBC News, og det er også flere andre omdiskuterte områder i forslagene.

- Internasjonal anerkjennelse av yttergrensene for Canadas utvidede kontinentalsokkel er helt nødvendig for å sikre vår suverenitet og beskytte vår nasjonale interesse, sa Amarjeet Sohi, Canadas minister for naturressurser, på torsdag. - Vi er stolte over å støtte Canadas innlevering av dokumentasjon for krav i Polhavet til FNs kommisjon for grensedragning av kontinentalsokler, et krav som støttes av vitenskap og bevis, og som bekrefter vår regjerings forpliktelse til å fremme Canadisk lederskap i Arktis.

Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå før Canadas krav om territorium i Arktis eventuelt blir godkjent. Den canadiske regjeringen har selv sagt at det kan ta opptil ti år, og "ekstra tid kan bli nødvendig for å avgjøre grensedragningen i områder hvor Canadas kontinentalsokkel overlapper med naboland".

Ifølge Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, handler kravene om Nordpolen mer om nasjonal identitet og symbolpolitikk enn om jakt på naturressurser for landene i nord.

- Der er lite å kjempe om, sier Østhagen i et telefonintervju med High North News. Forskning viser at det er usannsynlig at det ligger store ressurser rett under Nordpolen, og arktiske land har mer lyst til å utvikle ressurser nærmere kysten av logistiske årsaker.

Gitt at USA ikke engang har ratifisert Havrettskonvensjonen og ikke virker å ville gjøre det i fremtiden, er det mest sannsynlig at denne diskusjonen om Nordpolen vil bli en frossen eller "sovende" konflikt i årevis fremover, sa Østhagen. - Det er ikke noe som tyder på at dette er et hastespørsmål, sier han. - Når det ikke er ressurser der, er det ikke påkrevd å bry seg om grensedragningen ved Nordpolen.

Det er uansett viktig at disse landene er villige til å forhandle om grensedragningen innenfor FN-systemet. - Det ligger en verdi i at landene har satt seg fore å følge Havrettskonvensjonen, sier Østhagen. Russland, som ofte anses for å være en aggressiv part i nordområdene, har eksplisitt uttalt at landet ønsker å finne en løsning gjennom forhandlinger innenfor internasjonale organisasjoner, legger han til. Østhagen poengterer også at Russland aldri har løpt fra Havrettskonvensjonen, kanskje fordi landet er en av de statene som får størst fordeler av den.

Det fremstår sannsynlig at også Canada vil samarbeide om en FN-avgjørelse, "gitt Canadas historie med å være en internasjonal global aktør som forsøker å følge spillereglene". Derfor tror Østhagen at "kampen om Arktis" ikke vil bli en het konflikt, gitt at alle parter ser ut til å være innstilt på å akseptere FNs avgjørelse når den måtte komme. Gitt at det tok Norge og Russland over førti år å forhandle om grensedragningen i Barentshavet, er det mye som tyder på at disse diskusjonene bare er i startgropa.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og er oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: