Busines Index North Negativ befolknigsutvikling i nord viser ny rapport

Andrei Mineev og Erlend Bullvåg presenterer Business Index North på High North Dialogue

Forsker ved Nordområdesenteret Andrei Mineev og førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen Nord universitet presenterer Business Index North på High North Dialogue. (Foto: Trine Jonassen)

Og det er de unge, utdannede kvinnene som reiser sin vei, viser den siste rapporten fra Business Index North. – En alarmerende utvikling, sier forskerne bak rapporten.

Til tross for overflod av naturressurser og en positiv økonomisk vekst i det meste av BIN-området (se kart), mangler den viktigste ressursen av alle og betingelsen for videre utvikling – innbyggere.

Det viser de siste funnene til rapporten Business Index North (BIN), som utgis av Nordområdesenteret og Handelshøgskolen ved Nord universitet.

- Nord mister folk og med det mister vi kunnskap og evner disse folkene har, sier prosjektleder i BIN, Erlend Bullvåg.

Business Index North område

Den totale befolkningen i området Business Index North dekker er omtrent 5,5 millioner der 70 prosent bor på russisk side og 30 prosent på nordisk side. Store næringer som opererer i BIN-området er gruvedrift, produksjon, konstruksjon, transport, og engros- og detaljhandel. I tillegg kommer fiskeri og akvakulturbedrifter er representert i Nord-Norge og Murmansk oblast i Russland. (Kilde: BIN)

Den totale befolkningen i området Business Index North dekker er omtrent 5,5 millioner der 70 prosent bor på russisk side og 30 prosent på nordisk side. Store næringer som opererer i BIN-området er gruvedrift, produksjon, konstruksjon, transport, og engros- og detaljhandel. I tillegg kommer fiskeri og akvakulturbedrifter er representert i Nord-Norge og Murmansk oblast i Russland. (Kilde: BIN)

Internasjonale interesser

Den økte internasjonale interessen for nordområdene er stort sett knyttet til naturressurser som hav, fornybar energi, mineraler og turisme. Men det er også internasjonal interesse knyttet til infrastruktur, transport, og dermed også til søk og redning og geopolitiske spørsmål.

Men antallet mennesker som bor og jobber i nord minker. Arktisk demografi er direkte relatert til samfunnsmessig og økonomisk utvikling, og nå beveger tallene seg i en farlig sikkerhetspolitisk retning, viser BIN-rapporten.

Og det er de unge – spesielt kvinner – som drar sin vei. Det vil si at andelen yrkesføre synker og gjennomsnittsalderen i Arktis øker. Jo lengre nord du kommer, jo verre er det.

Utdanningsgap

Også utdanningsgapet mellom menn og kvinner øker, hvor kvinner har høyest utdanning.

Forskerne bak rapporten sier at den negative utviklingen i demografi anses som den mest alarmerende utfordringen knyttet til et motstandsdyktig Arktis.

Vi ser et enormt kunnskapstap og vi har ikke nok folk til å dekke gapet.

Prosjektleder i Business Index North, Erlend Bullvåg.

Norge er det tetteste befolkede området i Arktis og regionen kan vise til sterk motstandskraft med hensyn til  stabilt næringsliv og god helse blant innbyggerne.

– Men Nord-Norge skårer lavt på evne til omstilling og innovasjon, sier prosjektleder Erlend Bullvåg.

Lær av Sverige

Dette er noe Nord-Sverige har fått godt til og som resten av nordområdene kan lære av.

– Nord-Sverige er enormt flinke til å skape arbeidsplasser i eksisterende bedrifter. Og Oulu i Finland er best på endring, sier Bullvåg.

Likevel viser rapporten at regionen samlet er for dårlig på bærekraft og for lite motstandsdyktig.

Mangler 20 000 mennesker

– Vi ser et enormt kunnskapstap og vi har ikke nok folk til å dekke gapet, sier prosjektlederen.

Faktisk mangler det over 20 000 mennesker i nord for å dekke kunnskapsgapet.

I tillegg kommer en aldrende befolkning som gjør det vanskeligere å dekke behovet for arbeidskraft.

– Gjennomsnittsalderen er på 50 år og det er høyt. Vi har ikke klart å holde på ungdommen, sier Bullvåg.

Bygd og by

Det handler også om en økende spenning mellom by og distrikt hvor byene vokser og utvikler seg mens distriktene opplever en nedgang.

– Det må en nasjonal innsats til for å endre på dette. Byene må ta ansvar for tjenestesektoren og bygdene må ta ansvar for industri. Og det må investeres i forskning, for det finnes nesten ingen forskning på samfunnsutvikling i nordområdene, sier Bullvåg.

– Vi kan mye om klima, men lite om folk, sier Bullvåg.

– Det er en stor utfordring at færre og færre personer i yrkesaktiv alder bor i Nord-Norge. Den viktigste årsaken til dette er manglende utvikling av arbeidsplasser som krever høy kompetanse, både innenfor næringsliv og samfunnsliv.

Forskerne mener at følgende tiltak må iverksettes for å endre den negative utviklingen:

  • Regionen må gjøres attraktiv for de unge slik at de både ønsker å bli eller komme for å ta utdanning eller finne interessante jobber, og etablere seg. Dette gjelder også i økende grad for folk utenfor landets grenser.
  • Det må skapes en utvikling der mer av verdiene som skapes i regionen blir i regionen. Landsdelen må derfor bli langt mer kunnskapsdrevet, på lik linje med resten av landet.
  • Det må utvikles mer kunnskap både om, for og i nordområdene.
  • Øke regionens evne til å endre seg gjennom et langt sterkere fokus på innovasjon og entreprenørskap.
  • Minst tredoble antallet personer som jobber med forskning og utvikling i privat og offentlig sektor fra dagens nivå.
  • Tette underskuddet på 20 000 kompetansearbeidsplasser innenfor tjenesteyting i landsdelen.
  • Forsterke byene som motorer for regionsutviklingen. Dette kan medføre at omkringliggende områder også vil få økt befolkning, som i Nord-Sverige og i Oulo-regionen og Rovaniemi-regionen i Finland.
  • I økende grad sentralisere arbeidsplasser i tjenestesektoren til byene mens man bør legge utviklingen av grønn og blå industri til der naturressursene er.

Dersom tiltak ikke innføres, mener forskerne at nordområdene ikke vil klare å møte utfordringene overfor med det grønne skiftet, kunnskapsbaserte tjenester og en aldrende og minkene befolkning.

– Utfordringene ligger i den lave innovasjonsgraden. Det er vanskelig å utvikle nye næringer når vi ikke har nok folk som kan jobbe med avanserte tjenester, sier BIN-forsker Andrei Mineev.

Framover blir det viktig å øke regionens attraktivitet for de unge, og spesielt for de med høy utdannelse. Og ikke bare for de som allerede bor der, men også unge mennesker fra andre deler av verden.

Anniken Huitfeldt på HND.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A) talte til High North Dialogue-konferansen i Bodø i april 2022. (Foto: Trine Jonassen)

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A) talte til High North Dialogue-konferansen i Bodø i april 2022. (Foto: Trine Jonassen)

Det må også lages nye modeller for å skape og koordinere interessenter, både innenfor og utenfor regionen, som også involverer de som har blitt utelatt fra prosessen. Spesielt de unge.

Under en tale på High North Dialoge bekreftet utenriksminister Anniken Huitfeldt (A) at nordområdene er høyt på lista hos regjeringen.

– Vi må være sikre på at Nord-Norge er motstandsdyktig og klar til å møte utfordringer. Da trenger vi folk, utdanningsinstitusjoner, innovasjon, investering og grønn teknologi, sier utenriksministeren.

Business Index North

Business Index North (BIN) er et prosjekt som bidrar til å bærekraftig utvikling og verdiskaping i Arktis. Målet er å sette opp et gjentagende kunnskapsbasert informasjonsverktøy for interessehavere som bedrifter, akademikere, media og nasjonale og regionale myndigheter.

I forbindelse med konferansen High North Dialogue som arrangeres i Stormen bibliotek i Bodø 6. og 7. april har BIN nå kommet med en spesialrapport om hva som skal til for å bygge et sterkere Nord-Norge. Rapporten viser at dette krever en ny type utviklingssats i en skala som vi ikke har i dag.

Les også

Tags