Nordland: Storsatsing på skolebygg og utdanning

Allerede i 2022 viste resultatene i Programme for International Student Assessment (PISA)-undersøkelsen at nivået hadde falt i de nordiske landene.

Elever i alle nordiske land fikk markant færre poeng enn ved forrige måling, selv om de fortsatt lå over Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)-gjennomsnittet på alle tre fagområder. Denne utviklingen fortsetter i den nyeste målingen, som ble offentliggjort 8. september 2026.

Resultatene har falt i hele Norden, en tendens som har vært negativ det siste tiåret. Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har alle registrert sine laveste tall innenfor lesing og matematikk siden PISA-målingene begynte.

Selv om noen av tallene er over PISA-gjennomsnittet, viser denne tendensen en bekymringsfull utvikling. Det samme gjelder andre OECD-land der matematikk og leseferdigheter aldri har skåret lavere.

Se resultatene her.

Riksrevisjonens rapport avdekker at nesten hver tredje elev som går ut av grunnskolen, ikke har de ferdighetene i lesing og regning som er nødvendige for å kunne fungere godt i samfunnet.

For Kristelig folkeparti er det ikke tilstrekkelig at fylkeskommunen nå satser på realfag gjennom et eget prosjekt i Nordland.

– Rundt seks av ti ungdommer velger yrkesfag etter endt grunnskoleløp. Det syns vi i utgangspunktet er bra. For ungdommene våre skal få velge den retningen de vil for sin videregående utdanning. Men dersom årsaken er at de har et for svakt grunnlag i realfag fra grunnskolen, så stiller saken seg annerledes. I flere år har vi hatt en bekymring knyttet til dette. Ser vi at kullene fra grunnskolen scorer lavt på realfagene og serverer en quick fix med yrkesfag istedenfor å ta grep som gjør dem istand til å ta reelle valg? Riksrevisoren har nå slått alarm og da er det tid for å handle, sier gruppeleder for Krf i Nordland fylkesting, Linda Helén Haukland i en pressemelding.

Hun understreker at det ikke handler om å overstyre elevenes valg, men å legge til rette for reell valgfrihet for elevene.

– Derfor vil Krf satse på skolen og gi lærerne mer i lønn samtidig som elevene får færre skoletimer. For riksrevisjonens rapport bare bekrefter det vi vet fra før; at det ekstra året som er lagt på undervisningen i grunnskolen ikke gir seg utslag i mer læring.

Det digitale verktøyet SiDE er utviklet ved Bodin videregående skole i Bodø, og brukes av kontaktlærere, faglærere, avdelingsledere og elev- og lærlingtjeneste. Folkehelserådgiver Ronny Bones Olsen mener verktøyet gir elevene bedre mulighet til å gjennomføre og lykkes i videregående skole.

– Etter altfor mange år med overleveringer på gullapper om alt fra sykdom til lærevansker og allergier, har vi utviklet en digital løsning som gir trygg og sikker overlevering av informasjon om elevene våre. Akkurat som i helsevesenet begrenser systemet hvem som har tilgang til informasjonen, samtidig som det sikrer at de som trenger informasjonen faktisk får den og har den, sier Olsen.

Etter flere års utvikling ved Bodin, har alle de videregående skolene i Nordland tatt løsningen i bruk, og nå venter resten av landet, ifølge Olsen.