Kronikk: – Hvor smarte er vi i nordområdene?

Elena Dybtsyna og Evgenii Aleksandrov. Bodø sentrum (Foto: Nordområdesenteret/Geir Alvin)
Det er kun i Tromsø og Bodø (bildet) at innbyggerne får plass og mulighet til å være med og bestemme. Disse to byene representerer derfor best det framvoksende smart by-perspektivet, mener Elena Dybtsyna og Evgenii Aleksandrov ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen Nord universitet. (Foto: Nordområdesenteret/Geir Alvin)

– De fleste byene i nordområdene som satser på smart utvikling har kun symbolsk involvering av innbyggerne. Det er bare i Tromsø og Bodø at innbyggerne er tatt på alvor med tiltak hvor de kan være med å bestemme, mener Elena Dybtsyna og Evgenii Aleksandrov ved Nordområdesenteret og Handelshøgskolen Nord universitet.

I vår studie, utført ved Nordområdesenteret hos Handelshøgskolen Nord universitet, har vi sett på smart by-initiativer i Nord-Norge. Det er velkjent at nordområdene knyttes til store muligheter for ulike former for næringsvirksomhet.

Samtidig er det viktig at veksten skjer på en måte som sikrer livskvaliteten hos lokalbefolkningen og skaper levedyktige lokalsamfunn. For å få til en vekst, som samtidig sikrer bærekraft, har en forsket på «smarte byer» og «smarte kommuner» i nordområdene - kan dette være en mulig retning for utviklingen?

Og er de byene og kommunene som setter i gang en slik utvikling flinke nok til å involvere innbyggerne?

Smart by er et globalt konsept som har fokus på digitalisering og teknologi som skal brukes til byutvikling. Denne utviklingen skal være for og med innbyggerne i fokus.

Våre funn viser at Longyearbyen, Alta, Kirkenes, Vardø, Tromsø, Harstad, Narvik, Mo i Rana og Bodø alle arbeider for å bli smartbyer, på ulike måter. Vår media-analyse viser at smart by-initiativene er drevet av enten teknologisk utvikling, midler fra EU-prosjekter eller et lokalt ønske om å gjøre byen mer attraktiv for tilflytting.

Det finnes ingen egne strategier for å legge til rette for deltakende styring i smartbyutviklingen i nordområdene.
  • Longyearbyen ønsker å satse på Living lab og Smart Arctic City
  • I Alta er smart by-utviklingen koblet til byggingen av nytt digitalt rådhus
  • Kirkenes vil overføre erfaringene fra Oulu i Finland har med å skape Arctic Smart City
  • Vardø kommune ønsker en smart og bærekraftig utvikling
  • Tromsø sitt arbeide med smart by baserer seg på innbyggerinvolvering og medvirkning som ble skapt knyttet til tidligere byutvikling
  • Harstad ønsker å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide. Her har media etterlyst at innbyggernes stemme må bli hørt
  • Narvik vil utvikle noe de kaller «Narvik – smart by». Her skal bedrifter, myndigheter og studenter være involvert
  • I Mo i Rana er målet at smart by-arbeidet skal gjøre byen til en blågrønn by, men her har de for det meste involvert industri og næringsliv
  • Bodø har i forbindelse med sitt «Ny by – ny flyplass»-prosjekt satt i gang prosjektet Smart Bodø. Gjennom ByLab, som er et fysisk og virtuelt kontaktpunkt, har de involvert innbyggerne mest mulig, slik at de når ut til de fleste befolkningsgruppene

Det er det teknokratiske perspektivet som dominerer retorikken i de fleste prosjekter hvor man holder på med smart by-utvikling. Her ser myndighetene på innbyggerne som forbrukere av den smarte byen. Det er kun i Tromsø og Bodø at innbyggerne får plass og mulighet til å være med og bestemme.

Disse to byene representerer derfor best det framvoksende smart by-perspektivet.

Det finnes ingen egne strategier som kan brukes for å legge til rette for deltakende styring i smartbyutviklingen i nordområdene. De mest brukte tiltakene er folkemøter, frokostseminarer, undersøkelser og lignende.

Les også:

Når det kommer til byutvikling i de fleste byer skjer dette mer på grunn av kravene fra Plan- og bygningsloven enn på grunn av et genuint ønske om innbyggerinvolvering.

Det mønsteret vi ser når det kommer til utvikling av smartbyer er at det et teknokratisk syn som bestemmer hvordan utviklingen skjer. Til tross for et økende fokus på smart by-initiativer legges det lite opp til at lokalbefolkningen blir med til å bidra med sin lokalkunnskap.

Vi mener at kommunene og byene må la medstyring være en av mekanismene for innbyggerinvolvering, spesielt med tanke på økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.

Dette vil gi deltakerne direkte innflytelse på de beslutninger som tas. Om ikke medstyring tas i bruk fra et bærekraftig perspektiv, i det som vil bli framtidens smarte byer i nordområdene, ender det opp med at alt blir bestemt av politikere, utbyggere og utviklere som har innflytelse, posisjoner og kapital.

Vi vil likevel avslutte med å påpeke at de byene i nordområdene som så langt har hatt en teknokratisk tilnærming til smart by-utvikling fortsatt har et stort potensiale til å legge om kursen, og ta med innbyggerne, slik at de også kan være med på å bestemme hvordan deres smartbyer skal være.

Tags