Regjeringen har blitt enige med høyresiden om kvotemeldingen

Norges storting
Partiene som fredag ble enige om kvotemeldingen har sett det som viktig med et bredt politisk grunnlag under Stortingets behandling for å skape forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer. (Foto: Stortinget).

Regjeringspartiene har blitt enige med de borgerlige partiene om kvotemeldingen. – Ap og Sp kaster her bort en historisk mulighet til å få fisken tilbake til folket og skape arbeidsplasser i kystfiske og videreforedling i landindustrien, sier fiskeripolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt.

Regjeringspartiene ble fredag enige med Høyre, Frp, Venstre og Krf om kvotemeldingen.

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) la i januar fram kvotemeldingen, som har fått navnet «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling». Stortingsmeldingen legger premissene for hvordan fisket skal utøves i årene fremover.

Ved fremleggelsen varslet Myrseth at meldingen inneholder flere endringer, men at den heller ikke er en revolusjon – og la vekt på viktigheten av bred enighet om fiskerinæringas hovedstolper. 

– Regjeringen sin målsetting for fiskerinæringa er klar: Vi ønsker å sikre en mer rettferdig fordeling, for å sikre aktivitet og bosetting i lokalsamfunn langs hele kysten, sa Myrseth.

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth kvotemeldingen
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth med den nye kvotemeldingen. (Foto: NFD)

Rødt og SV reagerer

– Regjeringa svikter kysten, og Ap og Sp kaster her bort en historisk mulighet til å få fisken tilbake til folket og skape arbeidsplasser i kystfiske og videreforedling i landindustrien.

Det kommenterer fiskeripolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt til High North News om dagens enighet. 

Jørgensen mener avtalen som kom i dag ikke svarer ut Riksrevisjonens kritikk av fiskeripolitikken, den skaper ikke mer aktivitet på fiskeanlegg eller på havet i fiskeværene i Nord-Norge.

På bekostning av kystsamfunn

Fiskeripolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt
Fiskeripolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt. (Foto: Stortinget).

– I dag kan de rikeste rederne og største kvotebaronene være fornøyd med å ha fått nesten fullt gjennomslag for å verne sin inntjening på bekostning av kystsamfunnene. Det bør være tungt for en ny fiskeriminister fra Nord-Norge å administrere høyresidas fiskeripolitikk de neste årene, sier Jørgensen. 

– Rødt har vært konstruktive i forhandlingene, og regjeringa hadde alle muligheter til å få god hjelp til å oppfylle egne løfter om omfordeling, og for å sikre bosetting, sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Det er utrolig skuffende at regjeringa har smelt døra igjen for oss, og aktivt søkt flertall med høyresida fremfor å følge opp signalene fra deres egne velgere i Stortingsvalget, understreker han. 

Også SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes reagerer på enigheten med partiene til høyre. SV var med på forhandlingene til i går, skriver Fiskeribladet. Til avisa sier Fylkesnes at avstanden var enorm. 

Et bredt flertall

Norsk fiskerinæring er en av Norges viktigste næringer, og norsk fiskeripolitikk har i mange år vært preget av stor politisk enighet på tvert av blokkene. Et bredt flertall av partier på Stortinget tilslutter seg regjeringens kvotemelding og har funnet sammen om endringer tverrpolitisk.

Fra avtalen som Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF skrev under på om kvotemeldingen i dag.

Ulike hensyn og forutsigbarhet

 Jeg er glad for at vi er kommet til en bred enighet om fordeling av fisken. For Senterpartiet betyr det at vi sikrer en levende kyst med muligheter, men vi har også vært nødt til å prioritere mellom ulike hensyn. Vi har avklart nødvendige spørsmål som har ridd fiskerinæringen. Jeg vil gi ros til partiene for viljen til å lande en enighet i saken, sier saksordfører Willfred Nordlund fra Senterpartiet i en pressemelding. 

Olve Grotle i Høyre
Høyres fiskeripolitiske talsperson, Olve Grotle.
Høyres fiskeripolitiske talsperson, Olve Grotle. (Foto: Stortinget).

Partiene som ble enige om kvotemeldingen har sett det som viktig med et bredt politisk grunnlag under Stortingets behandling for å skape forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer. 

  Høyre er godt fornøyd med at det nå blir et bredt flertall for kvotemeldingen, samtidig som vi har fått gjennomslag for viktige saker for oss. Når det gjelder spørsmålet om endring av kvotefordelingen, har vi greid å komme fram til en ordning som kompenserer dette på en akseptabel måte. Kvotemeldingen vil bidra til at de lange linjene og stabiliteten i fiskeripolitikken ligger fast, legger Olve Grotle i Høyre til.

Stor debatt rundt ny fordeling av torsk

Som High North News omtalte, avklarte regjeringen fire sentrale punkter da kvotemeldingen ble lagt fram. Dette handlet blant annet om spørsmålet om tilbakefall av strukturgevinst og hvordan dette skal fordeles innad i næringen.

Et annet viktig punkt var fordelingen av torskekvotene. I kvotemeldingen vil regjeringen innføre trålstigen, som Solberg-regjeringen erstattet i forrige kvotemelding fra 2020. 

Trålstigen innebærer at kvotefordelingen er dynamisk. Med andre ord fordeles en større andel av kvotene på kystflåten når totalkvoten er lav, og en større andel på havflåten når totalkvoten er høy.

I den videre debatten rundt kvotemeldingen har kvotefordelingen av torsk til åpen gruppe vært heftig debattert.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo at kvoten for torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe (ikke nødvendig å ha konsesjon for å delta) skal være en avsetning på 6,12 prosent fra "toppen", altså fra den samlede norske kvota for torsk. 

Før har denne kvoten blitt tatt fra kvoten som fordeles til fartøygruppene med konvensjonelle redskap. At kvoten til åpen gruppe tas fra toppen innebærer en ny fordeling hvor trålflåten vil måtte gi fra seg torsk til åpen gruppe.   

Saken fortsetter under

Fra avtalen mellom regjeringspartiene og høyresiden fredag er det blant annet enighet om følgende punkter:

  • Åpen gruppe tas fra toppen av norsk totalkvote og fastsettes til 6,62 prosent.
  • Ved tilbakeføring av 2 prosent av kvoten i konvensjonell gruppe, skjermes konvensjonell hav.
  • Strukturkvoteordningen skal gjennomgås med bakgrunn i ulike forhold.
  • Hjemmelslengde gjeninnføres, trålstigen og sildestigen gjeninnføres.
  • ID-kvoteordningen innføres i tråd med meldingen og det utredes hvordan også for samme gruppe i pelagiske arter under 11m hjemmelslengde (13m for fiske etter makrell med kystnot)
  • Modell X legges til grunn for tilbakeføringen av strukturgevinst til hjemmelsgruppen. Det vil måtte foretas tilpasninger av forvaltningen med hensyn til eierskapsbegrensninger og kvotetak.

Innstillingen om kvotemeldinga kommer på mandag og saken blir behandlet i Stortinget 29. april.

Ap, Venstre, Krf og Frp om enigheten om kvotemeldinga

 For Arbeiderpartiet har det vært viktig å skape en mer rettferdig fordeling av de verdifulle fiskeressursene våre, og legge grunnlag for større bredde og mangfold i fiskeflåten. Dette er ikke minst viktig for å sikre aktivitet i industrien på land. Med dette forliket kan vi sikre flere arbeidsplasser, mer aktivitet og spredt bosetting langs hele Norges langstrakte kyst, sier Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Runar Sjåstad.

– For Fremskrittspartiet har det vært viktig å søke å lande et bredest mulig politisk flertall for kvotemeldingen, slik at den kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet for fiskerinæringen. Fiskerinæringen har stor betydning for norsk økonomi, bosetting og sysselsetting langs hele kysten, sier Fremskrittspartiets Bengt Rune Strifeldt.

 For Venstres del har det vært viktig at vi lytter til fiskerinæringa, som skaper store verdier for Norge ute på havet. Vi er veldig fornøyde med at vi endelig har fått på plass en bred enighet som gir forutsigbarhet og trygghet for investeringer og grønn omstilling i alle deler av næringa, sier Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo.

 KrF er glade for at det har blitt enighet om kvotemeldingen i Stortinget. For oss har det vært viktig å bidra til en bred enighet som kan stå seg over tid. Fiskeriet er en viktig næring for Norge, og fortjener forutsigbarhet om sentrale rammevilkår, sier Ida Lindtveit Røse, nestleder i Kristelig Folkeparti.

Les også

Nøkkelord