Albert. En illustrasjon til kommentar fra Håvard Lund. (Ill: Martin Losvik)
Illustratør Martin Losvik ser for seg at "Albert", han ser slik ut.
Håvard Lund
Landsdelsmusiker i Kultur i Troms, med mandat om å lage store opplevelser på små steder. Vesentlig erfaring fra feltet gjør Håvard til autodidakt ekspert i opplevelsesøkonomi, opplevelsespsykologi og logistikk, noe som i seg selv er en stor opplevelse i nord. Reiser landsdelen rundt flere ganger i året, men hjertet banker hardest i rurale kyststrøk. Den manisk ekspressive skribenten vokste opp i Gildeskål, og sier det er der han kommer til å ende, ytterst i havgapet, som forvalter av egne erfaringer og kulturnæringspåfunn som catch & release av uer, og ribturer i eget sjelsliv.
09/08/2018


Talentet Albert kom fra øya Utsiden, en avsidesliggende øy i en naturskjønn kommune ikke langt herfra. Albert hadde en forunderlig oppvekst. Til tross for at familien hadde lite penger, stod det enten kamskjell, knivskjell, hjerteskjell, boknet fisk, tørket fisk, sprengt fisk, tang-pasta eller annen sjømat på bordet. Familiens overhode, Alfreds far, var kreativ i matveien, og inntok alt som var å finne både i strandsonen og i havet. Fiskesuppe med kraft kokt på strandkrabber, med knust chips av bu-tare oppå, var Alberts favoritt.

Albert vokste opp i en familiebedrift der nesen var det viktigste instrumentet for å måle kvalitet. 20 sorter tørrfisk ble klassifisert på denne måten. Alberts familie visste lite om hva ordet markedsplan og markedstilpasning inneholdt. Ei heller kunne de noe om nettverk og nettverksbygging, nei, de leverte den samme tørrfisken til sine forfedres kontakter i Italia, slik de alltid hadde gjort. Og klarte seg på de pengene de fikk ut av dette, uten å vokse vesentlig i økonomi fra år til år. Øya var ikke større enn den var, der kunne rett og slett ikke produseres mer fisk.

Saxofonen kom fra Italia som en ekstra påskjønnelse. Familien fikk et elendig instrument i hus, noe som ga Alfred en særegen spillestil. Albert lærte seg musikk gjennom bruk av en annen sans: hørselen. Mangelen på levende lærerkrefter var fullstendig, et ungt talent med særpreg var i emningen.

Alberts særegne musikk lot seg ikke kvantifisere. Albert spilte minimalistiske fraser og ostinat, som tok samme tiden han brukte på å skjære torsketunger. Han sang frasene han hadde funnet på, fikk dem inn i hukommelsen ved hjelp av ulike tidslengder. Noen fraser varte i ti torsketungers skjæringstid, andre i tre eller fem. Å sette frasene inn i en tradisjonell taktinndeling på 3 eller 4, var umulig.

Italienerne som kom på årlig inspeksjon hørte utvikling i spillet, og oppmuntret ham til å gjøre noe med talentet sitt. Albert valgte seg byen Nord, der det fantes gode lærekrefter innenfor spennende fag som kulturell innovasjon og markedsføring ved kulturnæringslinja ved byens høgskole.

Det gikk som det måtte gå.

Sensorene mente at Albert hadde dårlig rytmeforståelse, det svingte ikke av ham, men om de hadde målt med klokke, og ikke tommestokk, hadde de kjent at Albert faktisk hadde perfekt time, i ordets retteste forstand. Noen fraser tok 7,9 sekunder mens andre tok 3,7 sekunder. Små, merkelige musikalske svinghjul som fungerte helt perfekt på egenhånd, bare ikke sammen med andre musikere.

Albert kom inn på skolen dette til tross. På en studieretning for teoretisk kreativitet.

Albert fikk sin selvtillit fra kaffebaren. Han snakket en morsom dialekt, kundene likte ham og CV´en begynte å se bra ut.

Albert kom tilbake til øya Utsiden etter 21 år i Nord, tok over tørrfiskvrakingen, men sendte hele familiebedriften lukt ad undas ved å innføre standarder,  måleinstrument og ord Nord hadde lært ham å bruke. Han rev ned på langt kortere tid enn han selv hadde brukt på å bygge opp kunnskap.

Alfreds økonomiske lykke i livet var at han ble tatt igjen av tiden. For det å administrere ble i seg selv en kunst. Det å henge opp bilder i sitt lokale galleri, det å kuratere, ble større og viktigere enn kunsten selv, og det gav ham anerkjennelse. Som fascilitator med stor sans for måltall lykkes han økonomisk så godt at han fikk sitte i andres styrer og stell. Han fikk definisjonsmakt.

Fiskesuppe med kraft kokt på strandkrabber, med knust chips av bu-tare oppå, Alberts favoritt fra barndommen, kunne nå kjøpes på byens beste restaurant uten at Albert husket på hvor han selv kom fra.

En kul ting ved Albert var at han hadde tviholdt så hardt på dialekten sin at ingen hjemme forstod hva han sa da han kom tilbake til øya. Han ble en kuriositet som måtte snakke engelsk på co-open for å bli forstått.

Han mistet vel kort og godt kontakten med hele sanseapparatet sitt, det vil si, excel-arket ble noe av det mest opphissende han visste om, så slik sett fungerte øynene. Nesen ble ødelagt, gehøret likeså. Men, han ble flink til å snakke om konsertene han SÅ.



Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.