(F.v) Leder for ekspertgruppen, professor Rolf Tamnes, professor Janne Haaland Matlary og kontreadmiral Trond Grytting holdt hver sine innlegg på det sikkerhets- og forsvarspolitiske seminaret i Bodø i går. Her fotografert under paneldebatten etterpå. (Foto: Hege Eilertsen)
Her er professor Rolf Tamnes (t.v) fotografert da han i mai deltok på et sikkerhetspolitisk seminar i Bodø. I midten professor Janne Haaland Matlary og kontreadmiral Trond Grytting (t.h), også de er medlemmer av ekspertgruppen for Forsvaret av Norge. (Foto: Hege Eilertsen)

Forsvarsekspert: – Betydelig økt ambisjonsnivå i nord



De nye fagmilitære rådene vitner om at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har et betydelig økt ambisjonsnivå i nordområdene. Det mener professor Rolf Tamnes, mannen som ledet arbeidet i ekspertgruppen for Forsvaret av Norge.

– Alliansebygging er like viktig som penger, uttalte Tamnes da han gjestet Bodø i slutten av mai.

Foran alt fra lokalpolitikere til politi- og forsvarsfolk advarte professoren ved Institutt for forsvarsstudier om at Norge aldri må tape av syne at vi er en småstat som er avhengig av militær støtte.

Lederen for ekspertgruppen, oppnevnt av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i fjor høst, mener norske politikere bør være minst like opptatt av å styrke Norges militære allianser, som av å bruke mer penger på operativ drift.


Samme ambisjonsnivå som ekspertgruppen

Da High North News snakker med han om de nye fagmilitære rådene som ble presentert i går, trekker han først og fremst fram ambisjonsnivået som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nå tilkjennegir:

– Det er to elementer. For det første militæroperativt, med at det er et betydelig økt ambisjonsnivå, særlig knyttet mot nordområdene. Det ambisjonsnivået er i tråd med ekspertgruppens rapport, sier han.

Rapporten «Et felles løft»ble presentert i slutten av april.

– Det andre er at det er et veldig høyt ambisjonsnivå med hensyn til forventninger om svært mye mer penger. Der er også vi, i ekspertgruppen, veldig tydelige på at det må mye mer penger til. Men vi betoner nok i langt større grad at forsvaret må ta en større del av byrden, gjennom intern effektivisering.

– Det er en del av det vi kaller «Et felles løft». Der er det en forskjell. Vi er altså begge av den oppfatning at det må tilføres ganske mye mer penger til operativ virksomhet, men det er en forskjell med hensyn til hvor man skal hente disse pengene fra, legger Tamnes til.


– Krevende psykologi

Forsvarssjefen foreslår en rekke kutt i Nordland. Blant annet ønsker han å stoppe flyttingen av Generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL) fra Rygge til Bodø. Kystvakta på Sortland foreslås lagt ned, og staben anbefales flyttet til Bergen. Bruun-Hanssen vil også kutte antall kystvaktfartøy, legge ned kystjegerkommandoen (Harstad) og fase ut Orion-flyene i løpet av 5-6 år.

– Er dette klokt, i et nordområdeperspektiv?

– Jeg har ikke så veldig sterke oppfatninger om det, generelt sett. Men det er noe med psykologien her. Dels med at man, når man ber om så mye penger, samtidig reduserer på en del områder. Det er noe med psykologien også knyttet opp til nordområdene. Hvis man skal ha en prioritet nordover, og drar virksomheter til Rygge og Bergen… Det er ingen god politisk psykologi hvis du skal be om mye mer penger, sier Tamnes.

Viktige, sikkerhetspolitiske fotavtrykk

– Du har ingen sterke meninger rundt GIL, eller eksempelvis flyttingen av kystvakta? 

– Ikke annet enn at jeg synes det er en krevende psykologi i en situasjon hvor vi satser i nord, hvis man ikke skulle ha disse fotavtrykkene i nord. Fotavtrykkene i nord er viktig. Man kan alltid diskutere hvor viktig det er operativt, men sikkerhetspolitisk er det veldig viktig, sier Tamnes. 

– Hvilke signaler sender vi, eksempelvis til Russland, med de rådene som nå er lagt frem?

– Der er nok den sikkerhetspolitiske vurderingen den samme som vi hadde i ekspertgruppen. Det er en tydeliggjøring av at selv om vi er en småstat, vil vi holde forsvaret i orden. Vi markerer også tydelig at vi er en del av et større alliert fellesskap, som om nødvendig også vil aktiviseres, sier professoren, før ha legger til at det ikke er noen grunn til at dette skal oppfattes som provoserende for russerne.

– Det er vanvittig langt fra den russiske grensen, og til der hvor det begynner å ligge noen styrker av betydning – på norsk side. De ligger mye nærmere på russisk side, i Petsjenga, kommenterer Tamnes.

Petsjengskij-distriktet ligger i Murmansk oblast, eller fylke – som vi ville oversatt det til på norsk.

 

– En forstandig analyse

Lekkasjene har vært mange i forkant av forsvarssjefens fremlegging i går, og professoren mener det – slik sett – var få overraskelser i rådene som gis til forsvarsministeren og hennes departement:

Rapporten “Et forsvar i endring”, på drøye 90 sider, finner du her.

– Det er en velskrevet og, i og for seg, forstandig analyse av trussel- og risikobildet. Den store lakmustesten vil jo være om politikerne i det hele tatt er rede til å bruke så mye penger, eller tilnærmet så mye penger, på forsvaret, sier lederen av forsvarets ekspertutvalg.

I det som kalles forsvarssjefens anbefaling, ligger et forslag som innebærer å øke forsvarsbudsjettet fra drøyt 40 til rundt 50 milliarder kroner årlig. Det betyr en økning på totalt 180 milliarder kroner, over en lengre periode.

De to andre alternativene er å ha et forsvar med utgangspunkt i dagens budsjett, eller å legge opp til et hvor budsjettene økes med bare 0,5 prosent.

De to siste er bare å se bort fra, mener Tamnes.

  Alternativene som skisseres, de er jo i realiteten ubrukelige. Slik sett finnes det jo egentlig ikke noe alternativ. Det er ikke lagt noe alternativ på bordet som er troverdig. Så kan man kanskje si at det ikke var forsvarssjefens mandat. Men jeg tror nok at han, hvis han hadde ønsket det, kunne laget et «mellomalternativ». Det er nok ikke noen som ville ha fengslet han for det, resonnerer Tamnes.



Uansett under NATOs anbefaling

På forespørsel om hvilke signaler Norge nå sender til NATO, som anbefaler at medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvar, svarer professoren at vi selv med forsvarssjefens nye anbefaling fortsatt vil ligge under det nivået.

- Ja, vi ligger klart under 2 prosent-nivået, men det er jo sant å si ikke så veldig mange land som vil leve opp til det. I et sammenlignende perspektiv vil jeg si at hvis bare deler av dette følges opp, så vil vi ligge veldig godt an i forhold til mange andre land som sliter, sier han.

I rapporten "Et felles løft" drøfter ekspertgruppen Norges forutsetninger for å kunne løse de mest krevende sikkerhetspolitiske utfordringene Norge kan tenkes å stå ovenfor, i en eventuell krise eller krig.

Ekspertgruppa avga sin rapport 28. april, og den inneholder blant annet sikkerhetspolitiske analyser på kort sikt (de nærmeste fire år) og på lang sikt (de neste 20-30 årene).

I rapporten "Et felles løft" gjøres det et betydelig poeng ut av at Russland, i uoverskuelig fremtid, vil være den sentrale faktoren i norsk forsvarsplanlegging.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.