Elvestuen i møte med Russlands miljøminister: - Viktig samarbeid

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (t.h) benyttet det arktiske ministermøtet i Rovaniemi, Finland, til samtaler blant annet med Russlands nokså ferske miljøminister Dmitry Kobylkin. (Foto: Martin Lerberg Fossum/KMD)
Forurensningen fra smelteverket i Nikel og marin forsøpling var blant temaene da klima- og miljøminister Ola Elvestuen før helgen hadde et møte med Russlands miljøminister Dmitry Kobylkin i Rovaniemi, Finland.


Forurensningen fra smelteverket i Nikel og marin forsøpling var blant temaene da klima- og miljøminister Ola Elvestuen før helgen hadde et møte med Russlands miljøminister Dmitry Kobylkin i Rovaniemi, Finland.

Arktis står overfor helt spesielle miljøutfordringer, og den nylige rapporten fra FNs klimapanel er heller dyster lesing – både for de som bor i Arktis og utenfor.

Rapporten viser at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Rapporten og de nedslående framtidsscenarioene har gått som en «rød tråd» gjennom programpostene på det arktiske miljøministermøtet i Rovaniemi, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til High North News på telefon fra Finland, hvor de arktiske landenes miljøministre har vært samlet.

 

Felles grense – og felles ansvar

I forbindelse med samlingen, i regi av det internasjonale høynivåforumet Arktisk råd, hadde Elvestuen et møte med miljøministeren for Russland, for å diskutere de grensenære miljøsakene.

Nikel, marin forsøpling og Barentshavet - hvor Norge og Russland har felles grense og med det også et felles ansvar for miljøet i disse områdene - var blant temaene Elvestuen og Kobylkin diskuterte.

- Dette er et viktig samarbeid for oss, og det er viktig for oss å opprettholde det. Russland gir også utrykk for det samme, sier Elvestuen.

Samarbeidet med Russland koordineres av den norsk-russiske miljøvernkommisjonen, og det henger tett sammen med miljøsamarbeidet i Barentsregionen og i Arktis Råd.

Smelteverket på Kola-halvøya, bare noen få kilometer fra den norske grensen, regnes som en miljøversting. Verket er den største forurensningskilden for svoveldioksid i Europa, og før jul i fjor uttalte verkets at de har et mål om å redusere utslippene med femti prosent innen 2023.

Hvorvidt de lykkes med det vil bare tiden vise.

 

Innlegg fra berørte urfolksgrupper

På miljøministermøtet i Rovaniemi har både representanter for urfolksgrupper og miljøministre fått komme til orde. 

- Vi har fått høre mer om hva klimaendringene betyr allerede nå, for de som bor i Arktis, sier Elvestuen, før han legger til at tiltak innenfor transport - og en grønnere skipsfart - er noe av det som har blitt diskutert.

- Vi i Arktis må jo også være en del av dette med å redusere klimagassutslippene, sier han.

- Det handles og alle landene bidrar og presenterer sine ambisjoner, men klimarapporten viser tydelig at det ikke lengre er nok å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Den halve graden ned til 1,5 har så store konsekvenser, at det er 1,5 grader som må være målet. De neste fire til 12 årene blir avgjørende, sier Elvestuen.

Ambisjonsnivået han forespeiler, med en reduksjon helt ned i 1,5 grader, er det ingen land som har ennå. Hvordan man skal komme i mål med alle klimatiltakene som i så fall behøves, det er det heller ingen som vet ennå. Enigheten, om at noe må gjøres, må uansett følges opp.


Nye nasjonale klimamål

Parisavtalen er bare et av virkemidlene, men den ligger det foreløpig ikke nok nødvendig styrke bak, sier Elvestuen. Den må forsterkes, og hver av landene som har signert, må melde inn nye nasjonale mål.

- Klimaendringene er den klart største trusselen mot det arktiske naturmangfoldet, og samarbeid som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser vil være avgjørende. Utslipp av svart karbon eller sot har spesielt stor effekt i Arktis, sier ministeren. Han håper møtet i Rovaniemi vil bidra til å styrke samarbeidet for å redusere utslipp av sot.

Hav- og luftstrømmer gjør også sitt til at mye forurensning ender opp i Arktis.

- Dette gjelder også marin plastforurensning, hvor et samarbeid i Arktis kan bidra til den globale innsatsen mot marin forsøpling og mikroplast, sier Elvestuen.


Foten ned for sjødeponi

I Nord-Norge, hvor mineraler, gruvedrift og sjødeponi jevnlig debatteres, er Frode Nilsen (konsernsjef i LNS-gruppen) en av de som har tatt til orde for at ett av Norges viktigste bidrag i klimaarbeidet er å ha en sterk og nasjonal gruvebransje.

- Uten gruvedrift kan man glemme det grønne skiftet, skriver Nilsen i denne kronikken.

Klima- og miljøministerens eget parti, Venstre, ønsker å lage en nasjonal strategi for geologiske mineralressurser – og lage et regelverk som sikrer at mineralutvinning skjer på en bærekraftig måte.
Men sjødeponi, det ønsker de skal forbys.

Når vi spør hvorfor, sier Elvestuen:

- Vi er ikke imot gruvedrift. Men vi vil ha en bedre behandling av avgangsmassene, og i likhet med de fleste andre landene i verden ønsker vi ikke sjødeponier. Det dekker over store områder, og det er ikke noe Venstre ønsker, sier han.

Dette understrekes også i partiets program, hvor det heter at «kun faglig tilfredsstillende deponiløsninger på land aksepteres».









Nøkkelord