High North News

Rekordmange tilfeller av gonoré på Island

Trine Jonassen
kjønnssykdommer helse

Ifølge RUV er andelen personer som får diagnosen gonoré på Island nesten tre ganger så høy som i andre europeiske land. Overlege for smittevern, Guðrún Aspelund, understreker viktigheten av å få diagnosen så tidlig som mulig.

I løpet av de ni første månedene i år fikk 283 personer på Island diagnosen gonoré, som er det høyeste antallet på 40 år. Dette utgjør en økning på nesten 20 prosent sammenlignet med i fjor, og en femdobling siden 2021.

Dette tilsvarer 72 tilfeller per 100 000 innbyggere, noe som er betydelig høyere enn det europeiske gjennomsnittet på 27 per 100 000.

Av dem som har fått diagnosen så langt i år, var 88 prosent (249 personer) menn, mens 12 prosent (34 personer) var kvinner. Den største økningen i år har funnet sted blant menn i alderen 30 år og eldre.

Personer i alle aldre får diagnosen gonoré, men fleste tilfeller finnes i aldersgruppen 30 til 44 år. Av dem som har fått diagnosen i år, har 57 prosent islandsk statsborgerskap.

Relatert innhold

  • Nordland: – Må ha helsereform som tåler nordavind

    Trine Jonassen

    – Det er langt fra et departementskontor i Oslo til en ambulanse på en vinterstengt vei i Nordland. Med en ny helsereform må den avstanden bli mindre, ikke større, sier Marianne Dobak Kvensjø (H), fylkesrådsleder i Nordland, i en pressemelding.

    Fylkesrådslederen er særlig bekymret for akuttjenestene nær innbyggerne i Nordland. Hun er tydelig på at en digital førstelinje ikke kan erstatte en ambulanse når det haster.

    – Helsereformen må gi folk trygghet og hjelp, også når veien er stengt og ferja ikke går, sier hun.

    Kvensjø har hatt store forventninger til reformen og til rapporten fra helsereformutvalget som kommer mandag, men de første signalene har gjort henne mer skeptisk.

    – Helseminister Jan Christian Vestre vil ha mer samarbeid, nye finansieringsordninger og en digital førstelinjetjeneste.

    Kvensjø er positiv til flere av grepene, men mener det kan se ut til at reformen ikke tar nok utgangspunkt i hverdagen til pasientene i hele landet.

  • FinnGen vil samle helsedata om hele Finlands befolkning

    Linn Ophaug

    Finlands største genetiske forskningsprosjekt, FinnGen, planlegger å utvide datagrunnlaget sitt til å omfatte helseopplysninger om hele den finske befolkningen, skriver Yle.

    Det kan innebære data om rundt 7,1 millioner mennesker, blant annet diagnoser, sykehusopphold og laboratorieresultater. FinnGen har allerede genetiske og helserelaterte data fra over 500.000 finner.

    Planene har samtidig utløst bekymring for personvern og datasikkerhet. Professor i offentlig rett Tomi Voutilainen advarer om at det er uklart for innbyggerne hvordan opplysningene deres vil bli behandlet.

    Yle viser også til to sikkerhetsbrudd i FinnGen, i 2020 og 2023.

  • Innfører ny ordning for å lokke danske leger og sykepleiere til Grønland

    Linn Ophaug

    Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.

    Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.

    Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.

    Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.

Powered by Labrador CMS