High North News

«Tvangsflyttet» steinbit trives i kunstig tareskog

Astri Edvardsen
kråkeboller havforskningsinstituttet tareskog steinbit

I 2025 flyttet forskere ved Havforskningsinstituttet 20 steinbiter fra kysten utenfor Loppa til kunstige tareskoger i Melkøysundet utenfor Hammerfest.

Nå er ni av fiskene registert på samme sted, noe som tyder på at de trives i de kunstige tareskogene.

– Det interessante er ikke bare at flere av steinbitene blir værende, men at fisk som forsvinner om vinteren kommer tilbake, sier havforsker Hans Kristian Strand.

Flytteforsøket er en del av innsatsen for å restaurere tareskogene langs kysten av Troms og Finnmark etter at de har blitt nedbeitet av kråkeboller.

Kråkeboller er sentralt på menyen til steinbiten, og den har blitt tilbakeført til et område der den tidligere har hatt en viktig funksjon som naturlig predator.

Ifølge instituttet vil det kreve undersøkelser over flere år for å finne ut om de omplasserte steinbitene bidrar til å redusere kråkebollebestanden og framvekst av ny tareskog.

– Det neste store spørsmålet er om vi kan oppnå høy nok lokal tetthet til at steinbitene faktisk påvirker økosystemet, sier havforsker Esben Moland Olsen.

Relatert innhold

  • Anbefaler solid økning av snøkrabbekvoten

    Astri Edvardsen

    Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.

    – Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.

    Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.

    Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.

    Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.

  • Observerte litt mer lofottorsk, men fortsatt labert

    Hilde-Gunn Bye

    Havforskerne kartlegger hvert år den nordøstarktiske torskens utbredelse på de tradisjonelle gyteområdene i Lofoten og Vesterålen.

    I år observerte havforskerne litt mer skrei enn i fjor, men melder samtidig om et labert resultat.

    – Til tross for en oppgang i forhold til fjoråret, kan mengden skrei i toktområdet kun beskrives som svært lav, sier toktleder Knut Korsbrekke i en pressemelding.

    Toktet i området ble gjennomført med forskningsfartøyet "Johan Hjort" i perioden fra 25. mars til 6. april.

    Resultatene fra toktet er én av flere kilder til kunnskap om skreien. De går inn i forskernes bestandsberegning og kvoteråd for nordøstarktisk torsk.

  • «Superbakterier» kan spre seg fra Svalbard

    Trine Jonassen

    Havforskere ved Havforskningsinstituttet har gransket det ukjente mangfoldet på bunnen av Adventfjorden på Svalbard ved hjelp av eDNA-sekvensering og modeller.

    Resultatet er hundrevis av nye bakterier og enda flere antibiotikaresistente gener.

    – Studien tyder på at det arktiske mikrobesamfunnet kan være en kilde for framvekst av «superbakterier», sier forsker Manish Prakash Victor.

    Mellom 75 og 95 prosent av all biomassen i havet er mikrober. De små organismene spiller en viktig rolle og sørger for at næringsstoff i havet resirkuleres.

    Forskerne fant 888 klinisk relevante antibiotikaresistente gener hos Svalbard-mikrobene. Klinisk relevante vil si at de kan påverke folkehelsa.

    – Funnene er urovekkende, sier Marathe.

Powered by Labrador CMS