Nyhetsbrev: Smaken av patriotisme

Kjære HNN-leser!

"Ingen" trodde helt at det var mulig. Men onsdag skjedde det likevel:

Bodø ble Europeisk kulturhovedstad 2024. Helt uten hjelp, heller motsatt, fra Kulturdepartementet med kulturminister Trine Skei Grande i spissen.

«Motstanderne av norsk medlemskap i det som den gang het EEC, brukte kulturen som et av sine viktigste våpen. – Fløtt deg EEC, du står i veien for sola, het ei plate som kom i 1972. Nå skygger Trine Skei Grande for sola, når det kulturelle samarbeidet mellom Europa og Arktis skal styrkes», skriver Arne O. Holm i sin fredagskommentar.

Jeg var selv på plass i Bodø sentrum onsdag formiddag for å få med meg avgjørelsen fra Brussel.

Jeg har aldri stått først i Bodø2024-heiagjengen, skal jeg være ærlig å innrømme, men heller ikke vært blant prosjektets motstandere.
Man kan vel si at jeg har vært en av de mange som har vært litt avventede til det hele, ikke helt forstått hva som er målet med hele denne kulturhovedstadgreia, eller hvilke gevinster og ringvirkninger denne tittelen vil ha for byen og regionen.

Men da lederen for EUs kulturfaglige ekspertjury, Jiri Suchanek, etter en kunstpause utnevnte nettopp Bodø som Europeisk kulturhovedstad 2024, og jubelen sto i taket blant de mange fremmøtte, begynte tårene å trille helt ukontrollert. Følelsene tok fullstendig overhånd og jeg kjente på en glede og en stolthet over hva den lille byen min og alle dem som har jobbet med dette i en årrekke har klart å oppnå - med brobygging mellom Arktis og Europa som fremste våpen.

«Jeg skjønner ikke hva som skjedde», sa jeg til en venn av meg etterpå. «Du er bodøpatriot, det er det som skjedde», svarte han.

Patriotisme
Patriot. Smak på det ordet. I ordboka beskrives patriotisme som «følelsen av kjærlighet, tilknytning og forpliktelse til ens eget fedreland». Eller i dette tilfellet: Byen min.

Så hvorfor smaker ordet så vondt?

Jo, fordi det er blitt besudlet og skitnet til, så sent som denne uken da USAs president Donald Trump i en tale til FNs generalforsamling brukte det som et synonym til nasjonalisme – og ikke i ordets positive forstand.

«Vi avviser globalismens ideologi og aksepterer læren om patriotisme», uttalte han blant annet, og fortsatt med å argumentere for hvorfor amerikanerne setter seg selv og sitt først, før han oppfordret også andre nasjoner om å gjøre det samme.

Amerikanske militære eksperter og politikere har lenge pekt på at økt tilstedeværelse i Arktis er nødvendig for å svare på Russlands økte aktivitet i samme område og også kinesernes interesser.

Akkurat nå operere en U.S. Navy Surface Action Group bestående av en cruiser, tre ødeleggere og en helikopterskvadron opererer i de arktiske farvannene rundt Island, nok et tegn på at USA har til hensikt å ta en mer aktiv militær rolle i regionen.

I sin analyse, «Grønland, Trump og spillet om Arktis», forsøker FNI-forsker Andreas Østhagen å forklare deg litt mer om hva som foregår i kulissene.

Inngangsport til Arktis
Det er likevel positivt at enkelte nasjoner velger en annen fremgangsmåte overfor det høye nord, enn militær opptrapping. Mandag lanserte Skottland sin aller første strategi for arktisk politikk hvor de promoterer seg selv som "en europeisk inngangsport til Arktis".

«Skottland omformer kartet. Heller enn geografisk perifert på det nord-vestre hjørnet av Europa. Skottland er strategisk posisjonert - og har evnen til å tjene som et bindeledd mellom den arktiske regionen og den store verden», skriver de i dokumentet.

I dokumentet lover den skotske regjeringen et enda tettere samarbeide med sine arktiske naboer, både hva gjelder utdanning, handel, kultur og turisme.
Mange ser på dette som en strategi for å åpne opp andre dører i en tid hvor Brexit-kaoset herjer i Storbritannia. En prosess som skottene er veldig imot.
Strategien er 46 sider lang, men lettlest og full av positive eksempler på samarbeid og ni casestudier.

Men:

«Politikken nevner ikke Arktisk råd etter Arktisk økonomisk råd som forum for samarbeid og skotsk involvering i arktiske spørsmål. Tiden vil vise om verden aksepterer den nye skotske arktiske identiteten. Og det gjenstå å se hvor mange av de politiske ambisjonene som oppnås eller om dette kun er et dokument som er vakkert å lese», skriver Alexandra Middleton, forsker ved Universitetet i Oulu, i sin analyse.

Klima på toppmøte
Mandag åpnet altså FNs høynivåuke i New York - med et toppmøte om klima.

– Vi må gjøre mer og handle hurtigere. Det er budskapet fra unge folk verden over, sa Erna Solberg i sitt innlegg under toppmøtet.

Toppmøtet er en av Norges siste store muligheter til å sette inn støtet i det som beskrives som den viktigste diplomatiske satsingen for tiden:
Valgkampen for å sikre et sete i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021-2022. Norge kjemper mot Irland og Canada om plassen.

Dyster rapport
Onsdag ble det også lagt fram en dyster rapport fra FNs klimapanel (IPCC), den første rapporten om hav og Arktis, og forskere advarer om at verdenshavene er i stor nød, og at deres evne til å beskytte planeten mot virkningen av klimaendringer er slutt.

«Effektene av stigende havtemperatur har vært mest dramatiske i Arktis. Polhavet har mistet rundt 75 prosent av havisen de siste to tiårene. Bare forrige uke registrerte regionen sin nest laveste havisomfang siden satellittregistreringen begynte i 1979» konkluderer IPCC.

Paradoksalt nok kan nettopp kampen mot klimaendringene være Norges sterkeste kort i kampen om å få plass i Sikkerhetsrådet. Fire FN-ambassadører fra kyststater som alle er hardt påvirket av klimaendringer og marin forsøpling har alle meldt sin støtte til Norges kandidatur.

Utenriksdepartementet opplyser selv at investering i bærekraftig utvikling er en av Norges kampsaker i FNs sikkerhetsråd.

Og hvem vet? Kanskje en liten gründerbedrift i Lofoten kan sitte med nøkkelen på hvordan verden effektivt kan bekjempe det enorme plastproblemet i verdens hav?

En fornærmelse
Olje og gassutvinning blir ofte satt i sammenheng med nettopp skadelige utslipp og klimautfordringene verden står overfor. Dette var bakgrunnen for at Seattle i forrige uke vedtok en resolusjon, «med hensyn til urfolks rettigheter», som boikotter ethvert selskap som inngår borekontrakter med selskaper som opererer i Alaska National Wildlife Refugee, utenfor kysten av USA.

Men ekspert på urfolks rettigheter, Heather Exner-Pirot, kaller vedtaket en fornærmelse mot de samme gruppene vedtaket er ment å beskytte: «Så plutselig er det det amerikanske folket som skal si hvordan utviklingen skal foregå i nord, i Arktis. Som om det er et stort og homogent sted der alle er enige. Det er bare ikke rettferdig», sier hun.

Denne uken har vi også skrevet om:  
Nordsjøtorsk mister bærekraftsertifiseringen på grunn av bekymring for bestandnivået
Norsk-islandsk selskap skal begynne å selge laks i Kina
Fant spor av 118 år gammel arktisk ekspedisjon
Kommentar: Nord, et folk i dur eller moll?
Working Out a Puzzle: Transport Connectivity a Top Priority in the North
 
Med disse sakene ønsker vi deg en riktig god helg.  
Siri Gulliksen Tømmerbakke
Nyhetsredaktør, High North News