Feltnotater Samantha Saville vil finne ut hvordan Svalbard-samfunnet påvirkes av klimaforandringene

Samantha Saville (Foto: Privat)
Det var tilfeldigheter som fikk Samantha Saville til å dra til Longyearbyen for å forske på de samfunnsmessige følgende av klimaendringer og derav en dreining fra en økonomi basert på kullgruvedrift til en mer turistbasert økonomi. 

Dette intervjuet ble først publisert hos Women in the Arctic and Antarctic, et nettsted som fremhver meninger, arbeid og stemmer fra kvinner som forsker, opplever og lever i de nordlige og polare strøk.

 

Hvordan begynte du med forskning I Arktis?

- Via tilfeldigheter/skjebnen. Jeg var på et punkt i livet der det virket som en god idé å ta en doktorgrad (noe som ti år tidligere hadde virket helt umulig). Jeg snakket med en tidligere veileder på geografiavdeligen på universitetet i Aberystwyth, som jeg hadde hatt da jeg skrev bacheloroppgave. Jeg nevnte for ham noen uklare ideer jeg hadde om miljømessige verdier, og han foreslo at jeg skulle ta et skritt til siden og søke om å få delta på et prosjekt som da nylig var annonsert. Det het "Polarisering natur – kultur: En undersøkelse av verdi på Svalbard". Det hadde alle kjennetegn på noe jeg syns var interessant og utfordrende, i tillegg til at det bød på muligheten for å reise til Arktis. Det var noe jeg ikke hadde vært ute etter, men som var veldig fristende.

Hva jobber du med akkurat nå?

- Akkurat nå jobber jeg med å gjøre noen av funnene fra min doktorgradsavhandling til artikler for tidsskrifter. Jeg er fortsatt nybegynner i akademisk skriving, så jeg forbereder meg for en skrive-retreat for å utvikle disse ferdighetene og bli bedre til å spre forskningen min bredere ut. Jeg transkriberer også intervjuer fra feltundersøkelser jeg nettopp gjorde.

Hvilken rolle har mentorordninger spilt for karrieren din så langt?

- Det har vært en rekke sterke støttespillere som har påvirket meg, venner, veiledere og andre hjelpsomme akademikere som har hjulpet meg på veien fra bachelorstudier, gjennom arbeid og studier ved Senter for Alternativ Teknologi, frem til en doktorgrad og nå denne forskningsstillingen. Jeg har også forsøkt å gi tilbake gjennom å dele mine erfaringer og de lærdommene jeg har tilegnet meg sammen med studenter og kolleger gjennom undervisning, verv som studentrepresentant og veiledning av oppgaver. I en stadig mer hektisk akademisk hverdag er det å ta seg tid til å snakke ekstremt verdifullt på mange måter.

Du har nettopp vært på Svalbard for ditt nåværende prosjekt, "Svalbards fremtider: Verdi og tilpasning i den antropocene tidsalderen". Hva var det viktigste du måtte gjøre for å forberede deg på feltarbeidet?

Nybygde hus i Gruvedalen på Svalbard.

- Det å finne et sted å bo var en stor oppgave! Det høres kanskje rart ut å nevne det som første punkt, men det er ganske stor mangel på boliger i Longyearbyen, som er "hovedstaden" på Svalbard og stedet hvor jeg holdt til denne gangen. Så det å klare å finne tak over hodet hadde sterk innvirkning på tidspunktet jeg dro. Før turen var jeg også opptatt med å forberede et offentlig arrangement for å presentere arbeidet mitt og jobbe med presentasjonen til det arrangementet, samtidig som jeg planla noen intervjuer og kontakter. I tillegg til det måtte jeg naturligvis samle sammen og utvide vinterutrustningen min for å bli klar til minusgrader, og jeg sjekket i lokale medier for å se hva som ellers skulle skje i den tida jeg var der.

Hva slags forskning gjorde du på Svalbard?

- Som på tidligere feltarbeidsturer var det en kombinasjon av intervjuer og etnografiske observasjoner. Denne gangen var jeg spesielt interessert i å snakke med deltakere om forandring og endringsprosesser. Det var fire år siden mitt forrige besøk, og det var mye å snakke om med tanke på endringen fra kullgruvedrift over mot mer turistorientert økonomi, med alle de endringene det har medført for samfunnet og klimaendringene.

Hvordan tror du din forskning bidrar til studiet av den arktiske regionen?

- Vi blir stadig mer bevisste på de klimatiske og fysiske forandringene som skjer i Arktis (for eksempel ble ‘Klima på Svalbard 2100’ lansert mens jeg var på feltarbeid). Jeg tror det er viktig å også belyse de samfunnsmessige endringene som følger med og er nært koblet til klimaendringene. Disse to tingene kan ikke ses hver for seg. Jeg håper at arbeidet mitt, som igjen tar opp spørsmål fra doktorarbeidet mitt, bidrar til et langsiktig tidsperspektiv og kan være nyttig for forskere som fortsetter å forske på dette samfunnet som forandrer seg så raskt. Vi har alle noe å lære av hvordan vi tilpasser vår levemåte og verdier.

Samantha Saville holder en presentasjon på Longyearbyen Folkebibliotek 6. februar 2019. (Foto: Privat)

Hva lærte du mens du forsket på Svalbard som du skulle ha ønsket du visste før du begynte?

- Når jeg tenker tilbake på min første tur tid, hadde jeg ikke lært meg hvordan den sosiale kalenderen på Svalbard fungerer. Jeg tenker for eksempel på været og på hvordan jeg ville være i stand til å komme meg til de ulike småstedene, noe som er viktig. Jeg var heller ikke så veldig oppmerksom på  hovedtidspunktene for å dra tilbake til fastlandet eller når den mest intense forskningssesongen er, noe som er viktig for at folk skal være tilgjengelige for å snakke.

Hva er ditt beste råd til noen som forbereder sin første forskningstur til Arktis?

- Søk råd hos dem som har mer erfaring, helst med det området du planlegger å besøke – du vet ikke hvilke viktige ting du ikke er klar over før det potensielt er for sent. Det kan være å kontakte et relevant akademisk forum, bruke sosiale medier eller å snakke med kolleger fra andre fagområder – samle så mye praktisk informasjon som du kan, sånn at du kan være forberedt. Men vær også forberedt på å måtte forandre planene dine.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Tags