|
Isbreer sklir ut i havet med økende fart. Men hvilke mekanismer er det egentlig som opptrer? Svaret er viktig for å forutsi isbrebevegelser og beregne stigning i havnivå. En helt ny modell for isbre-friksjon ble offentliggjort av UiO-forskere denne uka.
Et kunnskapshull har lenge plaget forskere innen glasiologi (altså de som jobber med isbreer) og friksjonsteori (de som forsker på kraften mellom to flater).
Forskerne har ikke kunnet forklare hvordan ulike isbrebevegelser oppstår eller hvordan de henger sammen. De fleste har tenkt at plutselige endringer i breen, såkalte surges, og kontinuerlige isstrømmer – slik vi ser på Grønland og i Antarktis – er adskilte fenomener.
Men nylig har fysikere og glasiologer funnet en felles teori for mekanismene bak isens glidebevegelser. Deres modell for isbre-friksjon er nå beskrevet i en artikkel i Nature Communications.
– Dette er viktig fordi en felles modell gjør det mulig å beregne isbreers oppførsel med større sannsynlighet. Dermed kan vi også gjøre sikrere beregninger av hvordan isbreer vil påvirke fremtidens havnivå.
Det sier Anders Malthe-Sørenssen, professor ved Fysisk institutt og Center for Computing in Science Education (CCSE) på UiO. Han er en del av EarthFlows, en tverrfaglig gruppe som studerer geofysiske strømningsprosesser.
Sammen med Kjetil Thøgersen (numerisk fysikk/friksjonsteori), Adrien Gilbert (glasiologi) og Thomas Vikhamar Schuler (glasiologi) har han skrevet artikkelen i Nature Communications.
|
