Med de beste intensjoner

More than any other animal, the polar bear, Ursus maritimus, is recognized as the symbol of the Arctic. With white fur and a sub-skin blubber providing insulation, the polar bear has adapted to live in severe cold conditions. The polar bear finds the majority of its prey on the sea ice – mostly seals. Photographer: Peter Prokosch/GRIDA

Kjære leser

En verden i endring har ført til at bedrifter må tenke nytt for å holde seg attraktive. Og selv om det er «trumpismen» som får mest omtale i internasjonale medier, er det faktisk sånn at sosialisme ikke lenger er et «fy-ord» blant unge amerikanere*.  

(*Mellom 18 og 29 år og  ifølge en undersøkelse fra Pew Research Centre)

Holdningen blant framtidige storforbrukere fører til at kapitalismen nå tyr til nye våpen i kampen mot sosialismen. Og en ny form for kapitalisme er i ferd med å gro fram: Den kollektive kapitalismen. 

Det er ikke lenger nok å gjøre det bra. Man skal også være god.

Samfunnsansvar eller taktikk?

Forrige uke samlet 180 av USAs mektigste næringslivsledere seg og endret sin filosofi: Fra nå av er det ikke eiernes inntjening som skal være det primære og eneste formålet. Bedriften skal også bidra til å løse økonomiske og sosiale problemer, samt klimautfordringene.

Men er de «hensynsløse lederne» som utgjør America’s Business Roundtable trigget av en plutselig følelse av samfunnsansvar og samvittighet? Eller er dette rett og slett et taktisk grep for å posisjonere seg foran den amerikanske valgkampen, der blant andre demokraten Elizabeth Warren har gått hardt ut varslet kamp mot store bedrifter som ikke oppfører seg ordentlig?

Og spiller det egentlig noen rolle?

Ja, mener The Economists lederskribent, som frykter denne nye formen for “kollektiv kapitalisme” kan gjøre mer vondt enn godt.

For hvordan skal direktørene vite hva «samfunnet» har behov for? Og hvem skal bestemme hvem som får hva? Sjansen er stor for at det ikke-representative politikere eller ledere i store bedrifter - og at stemmene til «vanlige folk» vil drukne i deres kampanjer.

Ikke bare en «joke»

Det mangler ikke på handlinger som utføres (tilsynelatende) med de beste intensjoner, men som slår helt feil ut.

At Donald Trump ville kjøpe Grønland, for å «avlaste» Danmark for årlige subsidier, er et eksempel.

Men det er likevel verd å merke seg, skriver Andreas Raspotning ved The Arctic Institute, at Donald Trump, som er kjent for å benekte menneskeskapte klimaendringer, med én enkelt tweet satte regionen som er mest berørt av disse endringene i sentrum for den globale samfunnsinteressen. 

Og vi slipper ikke Trump og Grønland helt ennå. I ukas longread får du svar på hvorfor det er altfor tidlig å avfeie Trumps idé: Den må tvert imot tolkes son det siste av en lang rekke tegn som viser en raskt økende amerikansk interesse for Grønland.

Ladet med krutt

Det tilsynelatende «absurde» forslaget om å kjøpe Grønland ga vann på mølla til danske forsvarspolitikere, som hentet fram en tidligere ide om å ha egne kampfly permanent på Grønland. 

Den nesten nedlagte amerikanske Keflavikbasen våkner sakte, men sikkert, til liv igjen.

Russland har plassert ut atomraketter i Norskehavet, 16 kilometer fra grensa til Norge.

Amerikanerne har stasjonert en second fleet-base lenger nord, som etter planen skal være operativ igjen fra starten av 202, slik den var under den kalde krigen.

«Lista over militær aktivitet i Arktis kunne vært lengre, men er kanskje likevel lang nok til at det er på tide å gjennomgå fredsritualet som utspiller seg på enhver arktisk konferanse» skriver Arne O. Holm i ukas fredagskommentar.

Likevel er hvert eneste våpen som tas i bruk i Arktis er begrunnet med ønsket om å skape fred.

Misforstått snillisme?

I synet på Arktis og hva regionen trenger ser vi også eksempler på misforstått snillisme. Med klima som skjold, utarbeides strategier som peker på vern og beskyttelse av dette sårbare området, uten å reflektere over at Arktis består av åtte forskjellige land, med ulike utgangspunkt, samfunn og behov.

Sist i rekken er Tyskland, som i sin nylig vedtatte strategi går langt i å prosedere for flere restriksjoner mot bedrifter som opererer i Arktis, vern av områder og endringer i polarkoden. Denne tematikken skal vi komme nærmere tilbake til i neste uke.

Klimasårbarheten i Arktis nådde helt ned til G7-toppmøtet i Biarritz forrige helg. Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordret til å unngå bruk av nye shippingruter i Arktis: «Denne ruten vil ende med å drepe oss. For denne ruten er kanskje raskere, men den er en konsekvens av den uansvarligheten vi tidligere har vist», uttalte han, noe som førte til at CMA CGM, verdens fjerde største containershippingselskap, annonserte at det ikke vil operere i Arktis.

Ellers kan du kose deg med disse sakene fra High North News:

 

God helg!

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

Nøkkelord